Lars Rune Waage, Universitetet i Stavanger, Norge
Oplægsholder, institution og land
Briten Russdal-Hamre, Universitetet i Stavanger, NorgeOplægsholder, institution og land
Gro-Tove Sandsmark, Universitetet i Stavanger, NorgeOplægsholder, institution og land
Marie Falkesgaard Slot, Center for Anvendt Skoleforskning, University College Lillebælt, Danmark (Afbud)Oplægsholder, institution og land
Magne Drangeid, Universitetet i Stavanger, NorgeOplægsholder, institution og land
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Universitetet i Stavanger, Norge (Afbud)Oplægsholder, institution og land
Gunhild Kvåle, Universitetet i Agder, NorgeDiskutant, institution, land
Magne Rogne, Universitetet i Stavanger, NorgeMed symposiet Multimodalitet i lesing, læring og skriving ønsker vi å rette søkelyset mot det mangfoldet av multimodale uttrykk som særlig ungdom møter i hverdag og på skole. «Det multimodale» som sådan har vært med oss en del år allerede, men nye uttrykk, nye tekster og ny teknologi gjør at det kreves kontinuerlig oppgradering av kunnskapen på feltet. Ambisjonen med symposiet er å åpne opp for diskusjon rundt multimodalitet og L1-fag gjennom å fokusere på både tekster og praksiser – med vekt på nyere uttrykk.
Samtidig ønsker vi å presentere forskningsfronten for et nordisk kollegium, knyttet til modelltekster, remediering, oppgavekultur, litteraturens multimodale affordanser, multiliteracies og blogging.
Modelltekst for multimodalitet? Norsklærerstudenters refleksjoner over bruk av modelltekst for elevarbeid med sammensatte tekster
Brit-Helen Russdal-Hamre, Universitetet i Stavanger, Norge
Diskusjonen om hvorvidt det har en hensikt å bruke modelltekst i skriveopplæringa, er neppe over. Dette prosjektet handler ikke om spørsmålet om det er effektivt å bruke modelltekst, men om
norsklærerstudenters refleksjoner om hvordan en gitt tekst kan brukes som modelltekst for skriving av sammensatte tekster på fjerde trinn. Empirien er besvarelser på en hjemmeeksamen for første års grunnskolelærerstudenter i utdanninga som kvalifiserer for å bli lærer på første til sjuende klassetrinn.
Tema som berøres er hvordan studentene forstår begrepa «modelltekst» og «multimodal tekst».
Eksamensbesvarelsene viser at de, kanskje ubevisst, leser modellteksten inn i tre ulike kontekster; den skjønnlitterære, teksttypen sammensatt tekst og tematikken i modellteksten. Grunnlaget for studentenes refleksjoner er en elevtekst som er en fortsettelse på Gro Dahles bildebok Krigen fra 2013. Noen av
21 studentene mente at kjennskap til denne boka er en forutsetning for å kunne bruke elevteksten som modell for skriving av sammensatte tekster. Med andre ord satte de denne teksten inn i en skjønnlitterær kontekst.
Andre var opptatt av at det er nødvendig å presentere flere ulike tekster som modeller for et så sammensatt tekstbegrep som multimodale tekster utgjør. Disse utgjorde den største gruppa og satte altså elevteksten inn i den konteksten som sammensatte eller multimodale tekster danner. Den siste gruppa av studenter la størst vekt på tematikken i modellteksten, og å altså modellteksten i lys av konteksten som de ulike tema som kan analyseres fram i teksten utgjør.
De fleste eksamensbesvarelsene gir eksempler på undervisningsopplegg og skriveoppgaver for elevene hvor modellteksten kan benyttes. Et forskningsspørsmål er derfor hvilken sammenheng det er mellom disse opplegga og oppgavene på den ene sida og den konteksten det ser ut som studentene setter modellteksten inn i.
Intertekstualitet og remediering i forholdet mellom tv-serien «Trio» og filmen «Trio – Jakten på Olavsskrinet»
Gro-Tove Sandsmark, Universitetet i Stavanger, Norge
I dette innlegget vil eg gjera ein komparativ analyse av filmen Trio - Jakten på Olavsskrinet og TV-serien Trio-Odins gull med fokus på korleis ulike modi er berarar av ulik slags intertekstualitet, og kva dette gjer med teksten sin djubde og teksten si lesbarheit. Til slutt vil eg foreslå nokre oppgåver som kan vera interessante å ta fatt i for lærarar som vil arbeida med desse tekstane i klasserommet.
Trio-serien består av tre TV-seriar: Trio- Odins gull, Trio - Cybergullet og Trio - Kepplerdiamantene og nå ein spelefilm: Trio - Jakten på Olavsskrinet. I Odins gull og Cybergullet møter sjåarane den opprinnelege trioen.
Presentasjonsforma er ulik mellom seriane og filmen, og også mellom dei ulike seriane. Derfor er det multimodale uttrykket sjølvsagt ulikt frå verk til verk. Spelismen eller dataspelestetikken er utan tvil tydelegast i Odins gull, dette gjeld særleg det visuelle. Dette trekket har bare i lita grad trengt inn i det auditive modiet. I Jakten på Odins gull er den visuelle dataspelestetikken brukt på ein slik måte som også kan tolkast som allusjonar til TV-seriar som Alias, som brukte estetikk frå dataspelet Back Packer. Andre inspirasjonskjelder er CSI og Indiana Jones.
Den visuelle estetikken frå dataspela kan vera ei attkjenneleg element for unge sjåarar som er meir kjende med dataspel enn med spelefilmar, men det kan også gi tilskodaren ein illusjon av deltaking, at ein er med og speler spelet, litt som når ein er med og ser på skjermen.
Danskfagets opgavekultur – Et multimodalt anliggende?
Marie Falesgaard Slot, Center for Anvendt Skoleforskning, University College Lillebælt, Danmark
”Multimodalitet” er et indskrevet begreb i Forenklede Fælles Mål for dansk i grundskolen i. Således skal elever på alle klassetrin arbejde receptivt og produktivt med tekster, der indeholder flere modaliteter i dansk. Allerede efter 3.- 4. klasse skal elever både kunne læse og udtrykke sig i multimodale tekster i fagligt velkendte situationer Danmark (FFM 2014). Hvordan skabes en aktiv tegnskaber i danskfaget med afsæt i de forståelser af videnproduktion som FFm producerer og hvilke affordancer og semiotiske ressourcer er til rådighed i formuleringen af fagets opgavedidaktiske udfordringer. Med afsæt i Forenklede Fælles mål for
22 dansk og flere empiriske forskningsprojekter om opgaver og elevers produktion præsenteres et bud på danskfagets opgavekultur (Slot et al 2017).
Referencer:
Blikstad-Balas. M. (2015) Skolens nye literacy. Hvordan endres skolens tekstpraksiser når digitale teknologi er tilgjengelig i klasserommet? Learning Tech nr. 1. Læremiddel.dk
Bezemer, J.& Kress, G. (2016). Multimodality, learning and communication. A social semiotic frame. Routledge.
London and New York.
Hansen, R., Bremholm, J. og Slot, M. (2017). Elevproduktion og skolens opgavevirkelighed. Aarhus Universitetsforlag..
Kress, G. (2010). Multimodality: A social semiotic approach to contemporary communication. London: Routledge.
Skjelbred, D. Veum. A. (2015) (Red) Literacy i læringskontekster. Forlaget Klim
Slot, M. (2015). Scaffolding students’ assignments. IARTEM e-Journal, 7(1), 1-15. Universitetsforlag UVM (2014). Forenklede Fælles Mål for dansk
Litteraturens multimodale affordanser
Magne Drangeid, Universitetet i Stavanger, Norge
En av litteraturens viktigste egenskaper er at den kan løse ut spontane og sanselige forestillinger hos leseren. Paradoksalt skjer dette selv om den tradisjonelle, relativt monomodale teksten i seg selv er nokså magert grunnlag. I en vellykket respons klarer leseren å skape rike og levende litterære verdener selv om teksten bare er en skisse. Sammenlignet med den direkte opplevelsen vår av verden, er teksten
underbestemt, og må derfor «fylles ut» til fullt bilde. Ifølge kognitiv psykologi blir de «bildene» som skapes under lesingen simulert av leseren ut fra sanse-erfaringer. Som denne sansingen selv, blir dermed også lesingen kroppslig og multimodal. Multimodalitet er derfor ikke bare sentralt i forståelsen av teksten – men av leserens prosessering. Med utgangspunkt i litteraturens underbestemthet og leserens evne til spontan, multimodal sanse-simulering, diskuterer paperet affordanser knyttet til den prerefleksive fasen i litterær lesing, og hvilke litteraturdidaktiske konsekvenser som bør trekkes ut fra en ny forståelse.
Multiliteracy, multimodalitet og tilgangskompetanse Bjørn Kvalsvik Nicolaysen, Universitetet i Stavanger, Norge
Det er naudsynt å perspektivere diskusjonen om literacy i Noreg annleis. Den har i for stor grad blitt prega av pedagogiske perspektiv på elementær (funksjonell) literacy i den første og andre lese- og
skriveopplæringa. I ca 70 års debatt og forsking i mange fagområde ligg det innsikter som kastar lys over
”multiliteracies”: Dei mange ulike sambanda menneske vekslar mellom i utøvinga av si gjerning og i omgangen med andre – ved hjelp av skrifthandlingar i skriftspråket.
Desse ulike modalitetane som då kjem opp, ter seg i ein ”literacytrekant”: Botnaksen er vegen mellom funksjonell literacy og kulturell literacy, der sosialisering og personleg utvikling går føre seg. På vegen frå funksjonell literacy til topp-punktet i pyramiden, som er kritisk literacty og altså aktiv, sjølvstendig deltaking med meistring av dei aspekt som må til for å øve påverknad og samarbeide i samfunnet, ligg aspekt kring økonomi, der utdanning og formell kompetanseheving spelar ei stor rolle, og integrering i
23 ansvarlege posisjonar mellom andre ansvarlege. Mellom kulturell literacy og kritisk literacy ligg vegen av deltaking i institusjonsliv, kulturføretak, fornyings- og endringsarbeid.
Multimodalitet i form av bruk av ulike tekstuelle, visuelle, aurale, romlege og semiotiske ressursar i og med ulike kanalar og medium må med naudsyn spele på sambandet mellom dei modalitetar det vert gjevne høve til innafor dei ulike områda der literacy fungerer. Diskusjonane som har bylgja fram og attende i mange tiår om tilhøvet mellom munnlege og skriftlege kulturar, makt innafor institusjonar der skriftkunne er naudsynt, tilhøvet mellom opplæring, sosialisering og maktstrukturar osb., må hentast inn i feltet for diskusjonar om dei grunnleggjande ferdigheitene.
Innlegget søkjer å peike på reint praktiske samband mellom tilgang (access), form (design), sosial fordeling (distribution) og makt (power) med utgangspunkt i mellom andre Hilary Janks’ tilnærming, og med
materiale frå fire-fem større nasjonale prosjekt dei siste 20 åra. Føremålet er å kome lengre i diskusjonen omkring måtar lese- og skriveopplæringa risikerer å skape skilje og hindringar for tilgang til deltaking, skaping og retorisk medborgarskap.
Stil som multimodalt halvfabrikata. En analyse av bloggplattformen blogg.no.
Gunhild Kvåle, Universitetet i Agder, Norge
De fleste av tekstene elever bruker i dagliglivet er multimodale, digitale tekster. Digitale tekster produserer ved hjelp av en eller annen form for software, for eksempel PowerPoint, Word eller Facebook. Mange typer software, deriblant blogg-software, inneholder maler som tilbyr brukerne forhåndsproduserte, helhetlige multimodale design. Verken software eller maler er nøytrale konstruksjoner, men er innskrevet med sosiale verdier og antakelser. En designmal vil blant annet gjennom konnotasjonene til kombinasjonen av visuell ikonografi, farge og typografi konnotere bestemte stiler og identiteter. Elevers digitale tekstproduksjon innenfor og utenfor skolen skjer på den måten på noen sosio-teknologiske premisser som er satt av voksne, som oftest kommersielle aktører. Både for lærere og elever er det derfor viktig å kunne bli bevisst på og å reflektere over software som historisk utviklede og sosiale fenomener, og ikke bare som mer eller mindre funksjonelle «digitale verktøy».
Det å analysere selve teknologien som meningsskaping krever et egnet teoretisk-analytisk rammeverk. I de seneste årene har man i den grenen av sosialsemiotikk som gjerne kalles semiotisk teknologi utviklet nettopp dette (se f.eks. Djonov & van Leeuwen, 2011; Zhao, Djonov & van Leeuwen, 2014; Kvåle, 2016).
Med utgangspunkt i perspektiver derfra vil jeg i paperet mitt undersøke hva slags stiler og identiteter som ungdommer tilbys gjennom designmalene til bloggplattformen blogg.no, som er den mest brukte blogg-programvaren i Norge. I analysen identifiserer jeg seks ulike stiltyper: Den nostalgisk-feminine, den sporty, den høytidsmarkerende, den streite, rosabloggeren og kosmopolitten. Med utgangspunkt i denne analysen vil jeg kritisk diskutere jeg hva slags sosiale premisser bloggmalene setter for multimodal kommunikasjon, deriblant med tanke på forestillinger om kjønn. Jeg vil også tematisere rollen til maler i digital
tekstkommunikasjon generelt.
Referanser:
Djonov, E. & Van Leeuwen, T. (2011). The semiotics of texture: from tactile to visual. Visual Communication, 10 (4), s. 541–564.
24 Kvåle, G. (2016). Software as ideology: A multimodal critical discourse analysis of Microsoft Word and SmartArt. I Journal of Language and Politics 15 (3), s. 259 – 273.
Zhao, S., Djonov, E., & van Leeuwen, T. (2014). Semiotic technology and practice: a multimodal social semiotic approach to PowerPoint. In Text & Talk 34 (3), p. 349-375.
25
ABSTRACT – SYMPOSIUM
Titel på symposium
Nye veje til undersøgelsesorienteret litteraturdidaktik – fund fraforsknings- og udviklingsprojektet Kvalitet i Dansk og Matematik (KiDM)