RULLESTOLTILPASNING OG KOMMUNIKASJON
RULLESTOLEN OG KROPPEN
EN KVALITATIV STUDIE
AV MØTET MELLOM TERAPEUTER OG RULLESTOLBRUKER
I SITTEKLINIKKEN
Anne Steiro
Spesialfysioterapeut/cand.san.
Utgangspunkt og hensikt
Sitteklinikkpraksis
Klarte vi ta inn hva som var viktig for brukeren?
Klarte vi formidle til rullestolbrukeren det som var viktig faglig?
Nysgjerrig på å finne ut
Hvordan samhandler vi som terapeuter med brukeren mens vi vurderer kroppen og stolen?
Hvordan opplever brukeren rullestolen med utg pkt i sin egen kropp?
Hva har jeg gjort?
Sett på en sitteklinikk med en rullestolbruker
Snakket med rullestolbrukeren i etterkant
Fyldig beskrivelse
Detaljert analyse
Brukt 2 sett teori”briller”:
Kroppsfenomenologi v/Merleau-Ponty
Dialektisk relasjonsteori v/ Løvlie Schibbye
Fra problemstillingen:
På hvilke måter kommuniserer terapeuter og rullestolbruker om forholdet mellom
rullestolen og kroppen?
Hvilke betydninger av kroppen og stolen forhandles det om?
Gis det rom for ulike perspektiver? I så fall hvilke, og hvem sine?
Metode
Datainnsamling
Videoobservasjon
Intervju
Utvalg – informanter
Rullestolbruker: ung kvinne, Eva
Sitteklinikkens terapeuter
Overførbarhet (gyldighet)
Synliggjøre analyser og begrunnelser
Metode
Delprosessanalyse
Hva sies? Om hvilke tema?
Hva gjøres? Nonverbal kommunikasjon
Hvordan blir forholdet mellom partene?
Etiske sider
Prosjektet er
Godkjent av Personvernombudet for
forskning; Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD)
Tilrådd gjennomført av Regional komité for medisinsk forskningsetikk (REK Sør )
Kommunikasjonsmåter
RELASJONELLE ”briller”: v/Schibbye:
Anerkjennende væremåte
Lyttende væremåte
Definerende væremåte
Gjensidighet:
Terapeutene skaper forutsetninger for brukerens rolle og deltakelse
Brukeren skaper forutsetninger for terapeutene
Kommunikasjonsmåtene veksler
Mangelfull lytting ->
Definerende væremåte ->
Mangelfull
anerkjennelse ->
Misbruk av
definisjonsmakt når ikke brukerens
perspektiv blir anerkjent
Lyttende
kommunikasjon
Anerkjennende kommunikasjon
Anerkjennelse: når faglige avveininger
vurderes kritisk opp mot brukerens opplevde
behov
Kommunikasjonsmåte delt i 2 faser
En fase dominert av terapeutenes faglige utforskning av forhold ved kropp og stol.
Brukeren overhøres. Definerende kommunikasjonsmåte
En fase mer preget av åpenhet, lytting og anerkjennelse av personen i rullestolen
Gjensidighet i kommunikasjonsmåten
Rullestolbrukerens uttalelse angående kommunikasjonsmåtene
”Hvis jeg sa hvordan jeg ønsker å ha det så var det noen som kom med jammen sånn og sånn. Da følte jeg ikke at de hørte og
aksepterte sånn jeg ville ha det. Det reagerte jeg litt på hos noen.”
”.. jeg reagerte litt, men helheten i det opplevde jeg som greit.”
Betydninger av kroppen og stolen
Kroppsfilosofiske ”briller” v/Merleau-Ponty:
Kroppen som subjekt, vårt selvfølgelig utsiktspunkt
Fokuset er rettet utover mot verden, mot deltakelse
Kroppen som tilgangen til verden
Kroppen framstår som vanemessig og tas for gitt
Kroppslig funksjonshemning begrenser livsutfoldelsen
Rullestolen gir brukeren økt livsrom
Eks smerte – fokus rettes innover mot kroppen
Forandringer i rullestolen – utfordring for kroppen?
Oppmerksomhet innover? Innsnevring av verden?
Selv små endringer av stolen kan bety begrenset rom for
Betydninger av kroppen og stolen
Vane – som en kunnskap i kroppen(Merleau-Ponty)
Det vanemessige, at et hjelpemiddel gjennom bruk slutter å være en ting, blir et fortrolig ”instrument”
Hjelpemiddelet kan bli innvevd i kroppen (sykkel, bil)
Stolen kan oppleves som forlengelse av kroppen
Å fjerne sentrale stoldeler – som en amputasjon?
Små forandringer i stolen kan oppleves utfordrende for kroppen vanemessig sett
Brukeren kan oppleve motstand mot endringer samtidig som hun ønsker endring
Betydninger av kroppen og stolen
Kroppen
Terapeutene: Anatomisk-fysisk størrelse
Brukeren: Ut fra egen opplevelse og erfaring
Teorigrunnlag fra Merleau-Ponty:
Kroppen som subjekt, som vår tilgang til verden
Betydninger av kroppen og stolen
Rullestolen Terapeuter:
Nøytralt hjelpemiddel. Forandre, forbedre Bruker:
”Lever” i stolen, betydningsfull kroppslig/
emosjonelt. Redd for store forandringer Teori: Merleau-Ponty
Som en integrert del av kroppen (vane )
Rullestolbrukerens uttalelse ang betydninger av kroppen og stolen
”Stolen er jo bena mine”
”Man kjenner sin egen kropp så godt, og
hvordan man selv fungerer i hverdagen, og da er det veldig viktig at det man sier blir hørt og akseptert.”
Rom for ulike perspektiver?
Utgangspunkt
Asymmetrisk relasjon
Terapeutene har definisjonsmakt: fokus på problemdefinering og problemløsning med vekt på forebygging av feilutvikling og skade.
Langsiktig perspektiv.
Rullestolbrukeren: sårbar kropp, unngå
smerte, beholde evnen til selvstendighet.
Mer kortsiktig perspektiv.
Analyseenhetene ble utvalgt der samspillet var preget av at partene ikke syntes å møtes
Rom for ulike perspektiver?
Fase 1
Terapeutenes perspektiv:
Utforsking av biomekaniske forhold vedr kropp,
som anatomisk-fysisk størrelse, og av stol, som et nøytralt hjelpemiddel. Fokus på endring
Brukerens perspektiv:
Kroppen som levd erfaring, stolen som et sted hun bor, som innvevd i kroppen. Fokus på vane
Fordypet i hvert sitt perspektiv som ikke møtes.
Terapeutperspektivet dominerer.
Rom for ulike perspektiver?
Fase 2
Terapeutene tar ulikt ansvar og ulike perspektiv
Fagperspektiv, biomekaniske vurderinger (Terapeuter som ikke kjenner brukeren)
Gjensidighet i kommunikasjonen, åpenhet for brukeren, møter brukerens perspektiv,
(Terapeuter som kjenner brukeren fra før) Rom for både terapeutenes og brukerens perspektiver
Rom for ulike perspektiver?
Rullestolbrukerens uttalelser
”Det er liksom de små tingene, de spesielle tingene som vi har vært inne på som jeg
liksom reagerte litt på”
”Det er mye de kan vite, og særlig om
sittestilling og løsninger som jeg ikke vet. Det syns jeg er ok, sånn sett.”
”I det store og hele så hadde jeg det greit egentlig.”
Rom for ulike perspektiver:
Studien viser at
Faglige føringer lett kommer i vegen for gjensidighet i kommunikasjonen
Ved en stadig veksling mellom hvem
sine perspektiver det gis rom for, er
det fullt mulig at relasjonen kan være
anerkjennende over tid
Rom for ulike perspektiver:
Behandlere er skolert til å være definerende og se etter avvik. Faglig informasjon f eks om
konsekvenser; omkostninger/avlastning for
kroppen i ulike sitteløsninger må bringes fram.
Hvordan dette skjer er avgjørende for gjensidigheten i samhandlingen
Den fagspesifikke kunnskapen alene er ikke tilstrekkelig – anerkjennelse og allianse med brukeren er nødvendig
Konklusjon
Studien bidrar til kunnskap om sitteklinikkpraksisen og om
hvordan en rullestolbruker kan få glede og nytte av tilpasning av rullestol,
med søkelys på brukerens egne kroppslige erfaringer,
og på kommunikasjonens betydning.
