Støt Slægtsforskernes Bibliotek - Bliv sponsor Som sponsor i biblioteket opnår du en række fordele

Hele teksten

(1)SLÆGTSFORSKERNES. BIBLIOTEK. Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek Slægtsforskernes Bibliotek drives af foreningen Danske Slægtsforskere. Det er et privat special-bibliotek med værker, der er en del af vores fælles kulturarv omfattende slægts-, lokal- og personalhistorie.. Støt Slægtsforskernes Bibliotek - Bliv sponsor Som sponsor i biblioteket opnår du en række fordele. Læs mere om fordele og sponsorat her: https://slaegtsbibliotek.dk/sponsorat. Ophavsret Biblioteket indeholder værker både med og uden ophavsret. For værker, som er omfattet af ophavsret, må PDF-filen kun benyttes til personligt brug. Videre publicering og distribution uden for husstanden er ulovlig.. Links Slægtsforskernes Bibliotek: https://slaegtsbibliotek.dk. Danske Slægtsforskere: https://slaegt.dk.

(2)

(3) STAMTAVLE OVER. SLEKTEN NANNESTAD AV. OBERST FREDRIK NANNESTAD. ANNEN UTGAVE VED. ELI NANNESTAD. OSLO 1952. KIRSTES BOKTRYKKERI.

(4) FORORD. Skrevne utkast til stamtavlen kjenner man fra omtrent ioo år. tilbake. Fredrik Nannestad Bye efterlot sig ved sin død i 1862 noen slektsopptegnelser: Stamtavle over Fam. Nannestad og Bye. De. finnes i Collins samlinger, Statsarkivet i Trondheim. Wilhelm Las sen: Personalhistoriske og genealogiske samlinger, i Riksarkivet, nr. 30, s. 8, hvor familien Nannestad omhandles, har en notis om at stoffet er tatt: «tildels efter en Stamtavle som tilhører Oberst-. løinant Storthingsmand M. B. Nannestad 1857, som han laante W. L. 11/7 1857.» M. B. Nannestads sønn, oberst Fredrik Nanne. stad, fikk i begynnelsen av 1880-årene stamtavlen trykt i plansjeform og i 1904 utgitt som bok med mer biografisk stoff.. Det var oberstens ønske, at hans arbeide skulle fortsettes, og da hans arvinger ga mig tillatelse til å prøve, har jeg nu efter beste evne fullført en ny utgave.. Av de mange institusjoner og personer, som elskverdig har bistått mig med opplysninger, må jeg særskilt nevne den danske arkitekt. Johannes Nannestad. Så hilser jeg min kjære slekt og håper at den må ha litt glede av boken.. Oslo i mars 1952.. Eli Nannestad..

(5) INNHOLD. 11 — 187. Biografier. . .. 188—200. Ad Hr. Anders Jenssøn . .. 202—208. Segl med kommentarer . .. 204—208. Liste over de kunstnerisk utførte portretter. 209—212. Tabeller . .. 214—221. Register. 222—227. Familieopptegnelser, blanke blad til . .. 229—244. Storfosen 1760—1827.

(6) FORKLARINGER. Hver person har sitt løpenummer i margen. Under hvert løpenummer står et tall i parentes. Det er farens løpenummer. Tallen i —12, foran navnene betegner generasjon. Bokstavene foran navnene — rekkefølgen innen familien. F — født. G — gift. Ug. — ugift. t — død..

(7) Hr. Mauritz Giuordsøn (dette er skrivemåten i fullmaktsdokumentet ved kongehyllingen 1591. Den gamle navneform var: Gyrd. Latinske form: Mauricius Giuardi), f. 15. . f efter 1/5 1617 i Skeds mo. Gift i Oslo 13/9 1573.1 Hustruens navn ukjent. Han ble 3/5 15702 innsatt til lærer (hører) i 1. klasse ved Oslo Katedralskole, av skolens daværende rektor, senere biskop, Jens Nilssøn. Neste gang han nevnes i kildene, er i året 1591, da han ved kongehyllingen i Oslo 8/6 s. å. møtte som representant for geistlig heten i Nedre Romerike, i sin egenskap av sogneprest til Skedsmo. Formodentlig ble han ansatt ca. 1580 efter Hr. Christen Jenssøn, som tok avskjed noen år før 1585 (Herredags Dombog 1585, s. 174). Ved Oslo kapitels dom av 6/12 1610 ble Hr. Mauritz avsatt fra dette sitt embede. Katedralskolen hadde dengang lokaler i det tidligere Olavskloster ved bispegården. Under Den nordiske syvårskrig ble byen i 1567 brent av svenskene, St. Hallvardskirken, den daværende skolebyg ning o. a. ble flammenes rov. I Jens Nilssøns visitasberetninger nevnes Hr. Mauritz første gang 25/9 15943, da der var visitas i Gjerdrum. Han var møtt frem og fulgte bispen til Skedsmo, hvor der ble holdt visitas den følgende dag, 26. september, med preken av Hr. Mauritz. Efter bispegildet samme dag i prestegården fulgte han bispen til Oslo, hvor denne lot ham se sitt nye studerkammer. Ennu samme dags aften var han tilbake i Skedsmo (Jens Nilssøns Visitatsbøger, s. 333). Da biskopen 18/1 1597 var kommet til Sørum på visitas, skrev han til Hr. Mau ritz, at han 20. s. m. skulle møte med skysshester på veien til Oslo, likesom han bad om at noen av prestens landbønder måtte skaffe ham fersk vilt til det forestående Oslo marked («disse steffne dage»). Han møtte og fulgte også nu biskopen til Oslo (Jens Nilssøns Visi tatsbøger, s. 465). — Skedsmo prestegjeld omfattet den gang også Nittedal, Hakadal og Lørenskog. Under forhøret i den rettsak som endte med hans avsettelse, kom det frem at Hr. Mauritz hadde brukt grove ord og voldsom adferd. Han var vel et barn av sin tid. I kapitlets møte 29/1 1611 1 2 3. Jens Nilssøns optegnelser, Historisk Tidsskrift, 3 II, s. 152. S. st., s. 150. Før 1593 antegnes bare sted og tid for visitasene, ikke prestenes navn..

(8) 12. 2 (^. viste det sig at der hadde vært dissens i det geistlige dommer kollegium. Det ser ut som biskopen var den eneste som mente at Hr. Mauritz burde avsettes. For å drive sin vilje igjennem hadde han appellert til stattholderen, som befalte at bispen skulle råde. Det heter i kapitlets forhandlingsprotokoll for 29/1 1611: «I zedelen som formeldis om de ord / i her Mourisis domb om den Christopher / Ringenes exempel etc. sagde bispen at hannem siuntis / at de dannemend i capitillit vil / udelucke aff dommen, det som vaar orsage til den her Mourisis suspension. Der til suarede statholder, at den dag han forreisde op ad Soller; sente han her Thomis bud med Peder Jørrenssøn og m. Abraham at eptherdi der vaar / tuist om den dom, da schulle han schriffue / den lige som bispen ville det haffue, for klammerie schyld at forekomme: huilcket ocsaa scheet er/.» Hr. Mauritz nevnes i 1610 som prost i Nedre Romerike. Det viser at han nød anseelse blant menigheten som valgte ham, og hos den biskop som stadfestet valget. Lensregnskapene gir noen sparsomme opplysninger om hans økonomiske forhold. Således var prestens part av tienden i Skedsmo sogn 1/5 1605 —1/5 1606: Rug og hvete ¥2 tønne, erter % tønne, havre 52 tønner. Året 1609—10 sies at han sammen med tre bønder i sognet eide Bro sag ved Stalsberg, hvor der da ble skåret 1200 (eller 1440) bord. Endelig får man av regnskapet 1/5 1616—1/5 1617 vite at Hr. Mauritz bodde på kallets gård Brånås, like ved kirken, og at han var«medeiger» i gårdene Melby og Feiring (Lørenskog), i sønn, nr. 2. Hr. Jens Mauritzøn, f. ca. 1583 j 1657 i Nannestad, begravet i Nannestad kirke, under koret. Kallsboken opplyser nemlig at de prester som døde før 1721, ble bisatt der. Gift med Elisabeth (Lis beth) Christophersdatter, f. 15. . f 1672 i Nannestad, i tiden mellem 18. januar, da hun utstedte et gavebrev, og 23. mars, da der ble ut tatt stevning i anledning av tvist om hennes efterlatte midler. Hvem hennes far var vites ikke, men det er tenkelig at hun var datter av Hr. Christopher Pederssøn, som fra 1585 var kapellan og fra 1601—44 sogneprest i Sørum, nabosogn til Skedsmo. Prester giftet seg i den tid oftest med prestedøtre fra den landsdel hvor de var oppvokset eller fik sitt virke, hvilket for Hr. Jens’ vedkommende falt sammen. Ifølge et skattemanntall 1611 over alle sogneprester i Oslo og Hamar stifter var Hr. Christopher i Sørum den eneste i Romerike som hadde dette fornavn..

(9) i3. Hr. Jens gikk på Oslo Katedralskole og ble student 1603. I året 1609 ble han kapellan hos prost Søren Iverssøn, sogneprest i Nes, Romerike, og avla ed som sådan 21/7 s. å. I den latinske tekst kalier han sig: Joannes Mauritij Norvegianus. Derefter ble han sogneprest i Skedsmo efter faren, nevnes som sådan i et skattemanntall opptatt. 3/6 1611. I 1626 fikk han Nannestad sognekall i Øvre Romerike. Akershus stifts kirkeregnskaper, Nannestad hovedkirke 1626—27, oppfører: «giffuet Sognepresten Her Jenns Mouridtzenn til fortering effter hanns Confirmatz paa Aggershuus, att hendte ... 4 dir.» Holter annekskirke har imidlertid regnskap særskilt for året 1626, og her kan man lese: «Tilstillet Sognepresten udj fortering effter hanns Confirmatz paa Aggershuus ... 2 dir.» Hr. Jens ble altså innsatt i 1626. Han tiltrådte før pinse, idet nemlig regnskaper for geistlighetens contributioner, pk. 1626—61, oppfører «Her Jens paa Nannestad» for en skatt som skulle utredes til pinsedag 1626. Biskop Glostrup visiterte Hr. Jens’ kirker flere ganger. Denne biskop interesserte sig mest for ungdommens undervisning, som det fremgår av hans uttalelser, oversatt fra latin: Skedsmo 8/2 1620: «Stedets ungdom hadde her gjort de beste fremskritt og gav stort håp om fremgang i katekismeforklaringen.» — 16/1 1625: »Blant ungdommens hersteds var der bare noen få, som hadde lært forkla ringen.» — Nannestad y/y 1630: «Visitas ble foretatt i Nannestad, hvorved jeg fant, at de fleste av ungdommen kunne forklaringen til hele katekismen, og enkelte kjente forklaringen til to, tre eller fire parter.» — 5/2 1637: «Her var ungdommen ligeledes vel belært i katekismeforklaringen.» Til Hakadals kirke, som var annekskirke under Skedsmo, for ærte Hr. Jens en «liden Kalch och Disk aff Sølff forgyldt» (Akers hus stifts kirkeregnskaper 1664—69) og til Nannestad kirke en sort fløiels messehagel og et sort fløiels alterklede (Stattholderarkivet D IX 30). Kalken og disken eksisterer ikke nu mere, og formodent lig heller ikke messehagelen og alterkledet. J I Hr. Jens’ tid ble interiøret i Nannestad kirke forbedret ved flere nyanskaffelser,.

(10) 14. således i 1630 ny altertavle og skriftestol, i 1631 to nye pulpiturer, i 1633 ble den nye altertavle «stafferet». — Han førte flere saker til tings for å hevde kallets rettigheter i mensalgodset. De finnes omtalt i kallsboken, som har en serie ekstrakter av gamle dokumenter. — Ved kongehyllingen i Oslo 24/8 1648 møtte han som representant for geistligheten i Øvre Romerike. I likhet med mange andre prester på den tid var også Hr. Jens jordeier. Lensregnskapene er kilden i denne henseende. I Skedsmotiden oppføres han som medeier i Glåma sag og som eier av 1 skip pund i gården Norum i Sørum prestegjeld og 13V2 lispund i Hauger i Nittedal, som den tid hørte til Skedsmo. Nokså snart efter an komsten til Nannestad opptrer han som deleier i Kringler gård og fossen av samme navn med sag og kvernbruk. I årene 1631—32 ervervet han størsteparten i gården Svinding i Brandbu, Hadeland, og størsteparten i gården Sørum i søndre Alen, Gran, Hadeland. Efter hvert ble han også interessert i flere gårder i Nannestad, således at han fra midten av 1630-årene til midten av 1640-årene oppføres som eier av 9 skippund tunge, fordelt på gårder i Nanne stad, Sørum prestegjeld, Nittedal, Brandbu og Gran, og var den største jordeier i sin bygd. Man kan kanskje si at 9 skippund omtrent svarte til to storgårder eller tre nokså store gårder. I det siste tiår av sitt liv hadde han ikke fullt så meget, men også i enkens tid var det atskillig, som av arvingene var helt avviklet omkring 1680. Prestegården drev Hr. Jens selv, og den hadde ifølge kvegtellingen i 1657: 11 hester, 49 fe, 11 svin, 14 sauer og 22 geiter, hvilket vil si at prestegårdens heste-, fe-, svin- og geitehold var det største i bygden. «Lisbeth Salig Hr. Jensis» bodde i noen år som enke på gården Skjennum i Nannestad; en skrivelse til stattholderen, hvori hun ber om nedsettelse av den «ulidelige» sagskatt, var datert Skjennum 13/6 1662. Senere kom hun til prestegården, til sin datter og sviger sønn. — I Universitetsbiblioteket i Oslo finnes en bok som har til hørt henne. Det er tre prekensamlinger av Jørgen Simensen, sogne prest til S. Alban i Odense, samtlige trykt i København i 1586. På permen har Elisabeth skrevet: «Denne . . . Christopherd[aatter] och bleff mig for[erett aff] Her Hans Persøn. Gud . . . mig j den lese och forfstaa] att ieg Guds barn blfiffue] Maa. Lisbeth , . . daatter Eg[en haand]. Anno Dom . . . Nederst på titelbladet står: «Jens Mouritzøn Eige . . .» Begge ektefellers signaturer er kjent fra doku menter. 6 sønner og 1 datter, nr. 3, 4, 12, 15, 16, 17 og 18..

(11) IJ I S. H. Finne-Grønns stamtavle over familien Bødtker, utkommet 1942, sies, at Hr. Jens i 1616 ble suspendert fra sitt embede. Her må foreligge en forveksling, da de anførte omstendigheter ikke passer på den omhandlede Hr. Jens Mauritzøn, og der på den tid var minst en annen prest i Norge av samme navn. Oslo kapitels kopibok (trykt) nr. 157 (s. 282) inneholder en dom av 2/9 1616, hvor ved en Hr. Jens Mauritzenn, som hadde stjålet en kalk og disk fra Stange kirke, skulle ha sitt embede forbrutt. Under rettsforhandlingene ble det referert et brev fra sognepresten i Stange, datert 16/7 1616, som meddeler at han mistet kalken og disken for «ungefehr halff andet aar sidenn», dvs. ved nyttårstid 1615. Anklagede forklarer selv at han tok sakene med sig ved sin avreise efteråt han i ett års tid hadde vært hos sognepresten i Stange. Dette bringer oss til bake til begynnelsen av året 1614. Nu eksisterer der et skattemanntall 1614 over sogneprester i Oslo stift (Riksarkivet. Rester av Kane. 7—10), hvor Hr. Jens står oppført under Skedsmo, ganske som i det tilsvarende manntall for 1611. Som sogneprest i Skedsmo hadde han hverken adgang eller oppfordring til å gjøre kapellantjeneste i Stange og kan derfor ikke være identisk med den prest som omhandles i ovennevnte dom.. 3 (2). 4 (2). 3 a. Mauritz Jenssøn, f. 16. . f ?. I den gamle bok som omtales under nr. 2, finnes enda en innskrift, nemlig følgende (på permen): «. . . hører mig Mouritz Jenssøn . . . ff mig aff min SI: kiere Mofderl forærett, Anno 1638 Gud vunde mig Bogenn saa att lese och forstaa att ieg dett euige Liff kand faa. Amen. Mouritz Jenssen egen haand.» Han må altså være sønn av Hr. Jens Mauritzøn og Elisabeth Christophersdatter. Da han omtaler sin «salige» moder, må han være død efter januar 1672. Det er vel mest sannsynlig at han er blitt bonde. På Nitteberg i Skedsmo var det i 1647—49 °g fra *6$ 5 en leilending som het Mauritz. Han levde ennu i 1697. Nitteberg lå like ved Skedsmo kirke, hvor faren og farfaren hadde vært prester. 3 b. Hr. Peder Jenssøn (i universitetsmatrikkelen: Petrus Iani; i den geistlige edsprotokoll kalier han sig Petrus Joannis Nannestadius), f. ca. 1615 J 1657 i Høland. Gift med Magdalene Clementsdatter, f. 16. . j* 1684 i Høland, skifte efter henne 16/9 1684 (datter av sogneprest til Strøm i Odal Hr. Clement Christenssøn og Aarsle Sørensdatter). Hun ble 2. gift med Hr. Peders eftermann som sogne prest i Høland, Hr. Jakob Mortenssøn Heide, f. i Bærum 1631 t 1689, i begynnelsen av året, i Høland (sønn av sorenskriver i Aker, senere rådmann i Oslo, Morten Lauritssøn Ugla og Anne Pedersdatter Heide). Han er visstnok den Jacobus Martini som 16/4 1651 ble student fra Oslo skole. Ingen barn i dette ekteskap. Efter sin første hustru (Magdalenes) død i 1684 ble Hr. Jakob.

(12) 16. 5 (4). 6 (4). 2. gang gift med Ingeborg Sørensdatter, enke efter 3. lektiehører i Oslo Conrad Conradssøn Leuch, som ble begravet i Oslo 1/8 1680. Hr Peder ble student fra Oslo Katedralskole 25/11 1636, avla ed som kapellan hos sogneprest til Høland Hr. Evert Jenssøn 27/3 1641. I 1643 søkte han stattholderen om stadfestelse på sogne prestens Hr. Evert Jenssøns og sognemennenes «opladelse breflf» på inntektene av anneksene «for hans store thieniste hand formedelst sogneprestens alderdomb och schrøbelighed dagligen motte giøre».1 Som sogneprest sammesteds avla han ed 6/2 1652, men må være til trådt i 1651, da nemlig Hølands kirkeregnskaper for dette år opp fører: «Giffuet Sognepresten Hr. Peder Jenssøn til Fortæring elfter hans Collatz ... 5 Rdr.» I hans embedstid fikk Setskog egen kirke og kirkegård, noe bygde folk lenge hadde ønsket sig, da deres kirkevei var både lang og besværlig. Saken ble fremmet efter en drastisk episode med et lik som skulle føres over Kongtorpåsen til Løken kirke for å begraves der. På turen over fjellet ble bærerne, på grunn av uføre, så trette at de måtte sette kisten fra sig og søke hjelp på nærmeste gård, men da de kom igjen, var liket borte. En bjørn hadde i mellemtiden slått kisten i stykker og tatt den døde med sig. Da søkte setskogingene om å få egen kirke, og det ble innvilget i 1656. Hr. Peder eide en del jord i forskjellige gårder i Høland, Eids berg, Rakkestad, Askim, Trøgstad, Enebakk. Ved hans død beløp den samlede skyld — mest i Høland — sig til ca. 5V2 skippund tunge. Som kapellan brukte han en tid Bergsjø sag. Hans bosted før han ble sogneprest, var gården Løren. Prestegården må ha vært et stort bruk, idet kvegskattelisten 1657 oppfører: 11 hester, 55 fe, 6 svin, 24 sauer, 12 geiter, hvilket var det største husdyrhold i bygden for alle sorters vedkommende. 3 sønner og 4 døtre, 5—11. 4 a. Jens Pederssøn (i universitetsmatrikkelen: Johannes Petri Hølandinus og Ianus Petri Hølandinus), f. i Høland ca. 1653 f før 1684, ubefordret. Han ble student fra Oslo Katedralskole 19/7 1675, baccalaur 6/6 1676. 4 b. Hr. Christen Pederssøn (i universitetsmatrikkelen: Christianus Petri Hølandinus; i edsprotokollen kaller han sig Christiernus Petri Hølandinus), f. i Høland ca. 1655 f 13/11 1699 i Rødenes ifølge koppskattemanntallet for 1700. Gift med Ingeborg Jørgensdatter (datter av sogneprest i Rødenes, Hr. Jørgen Svendssøn Chortogæus og Mette Botlesdatter Morsing). I Trøgstad eldste kirkebok står det i. Statholderskabets supplications protokol B. I. s. 82..

(13) *7. 7 (4). at Ingeborg ble døpt 1665, i. søndag efter Helligtrekonger; sognepresten i Trøgstad, Hr. Nils Muus pieide nemlig a innføre der adskillige familiebegivenheter blant sine embedsbrødre i andre gjeld. Hun ble begravet i Rødenes 27/4 1735, 74 år gammel. Alderen synes ikke å stemme med Hr. Nils’ oppgave, som vel er den riktige. Gifter målet fant sted i tiden mellem 18/6 1683, da sognepresten oppgir i konsumsjonsmanntallet «Capellan er her icke», og 28/2 1684, da kapellanen Hr. Christen Pederssøn oppføres med sin hustru Inge borg Jørgensdatter. Hr. Christen ble student fra Oslo Katedralskole 19/7 1675, baccalaur 6/6 1676, kapellan hos Hr. Jørgen Svendssøn Chortogæus i Rødenes (farbror av svogeren Hr. Christopher Svendssøn Chorto gæus, gift med Hr. Christens søster Marte) 25/5 1683 (avla ed 5/9 s. å.) med rett til å succedere ham i embedet. Dette tiltrådte han efter formannens død 19/7 1696 og fikk kongelig stadfestelse 1/8 s. å. Som kapellan bodde Hr. Christen på gården nordre Klerud, som svigerfaren eide. Den gikk senere over til svigersønnen og datteren, og her bodde Ingeborg som enke til sin død. Ifølge kvegskattelisten 1684 var der på nordre Klerud 2 hester, 8 kyr, 5 sauer og 3 geiter. Prestegården hadde samtidig 3 hester, 14 kyr, 6 svin, 6 sauer og 6 geiter, og tallene var vel omtrent de samme da Hr. Christen rykket inn der i 1696. Det var i ekteskapet 3 sønner og 4 døtre, som samt lige antok navnet Heyerdahl. Den eldste sønn var Peder Christenssøn Heyerdahl (død 1761, 83 år gammel). Eier av Klerud. Gift, 4 barn. Sønnen Jens Pedersen på Klerud (1720—99) er den eneste av Hr. Christens mannlige efterkommere som har agnatisk efterslekt, men de bruker ikke navnet Heyerdahl. De eneste agnatiske ætlinger som lever nu, er August Christiansen Ski slet, Rødenes, og August Elling Andreas Rud, Halden. Deres for fedre var i rekkefølge efter Jens Pedersen Klerud: Christian Jensen Klerud (1757—1808), Amund Christiansen Klerud (1788—1857), Christian Amundsen Klerud (1823 —1909), eier av Skislet i Røde nes, August Christiansen Skislet, eier av Skislet, f. 1871, ugift. Christian Amundsens bror, Andreas Amundsen Klerud (f. 1829), Nils August Rud (f. 1855), snekkermester i Halden, August Elling Andreas Rud (f. 1895), snekkermester i Halden, ugift. 4 c. Claus Pederssøn, f. i Høland 16.. Han levde ennu i 1684. Senere skjebne ukjent. I Henning Sollieds bok: Slekten Heyerdahl, Oslo 1940, sies, at han ikke, som tidligere antatt, er identisk med Claus Pederssøn på Lille-Strøm i Fet. Denne, som var født 1664 2.

(14) i8. 8 (4). og døde 1734, var nemlig sønn av Peder Svenssøn på Sørum i Skedsmo. 4 d. Birgitte Pedersdatter, f. i Høland 16. . f 1716 i Hof, Solør, begravet 2/4 s. å. «Moder i Præstegrd. Gud trøste de igienlevende», står det i kirkeboken. Gift 1. gang ca. 1675 med Hr. Oluf Thomassøn Blix, f. i Fredrikstad ca. 1650 J 1687 i mai i Hof, Solør (sønn av rådmann i Fredrikstad Thomas Olufssøn Blix og Birgitte Andersdatter). Skifte efter Blix 3/7 1688. — Gift 2. gang 16881 med Hr. Nils Hanssøn Tanche, f. på Kluge i Vang, Hedmark, ca. 1650 t 1718 i desember (W. Lassen: Utdrag av kirkebøker VI) (sønn av sorenskriver over Hedmark, Østerdal og Solør, Hans Carstenssøn Tanche, og 2. hustru Elisabeth Thomasdatter). Skifte efter Tanche 28/8 1719. Han ble gift på nytt i 1717 med Elisabeth Weile, som overlevde ham. Hr. Oluf Thomassøn Blix ble student 10/6 1671 og avla ed som sogneprest til Hof i Solør 26/3 1675. Ved nedrivningen av Hof gamle kirke i 1861 fantes under veggpanelet innvendig et maleri på lerret, som forestillet nadverdens innstiftelse, og under billedet følgende innskrift: «Her Olaf Thomæ Søn Blix, Sognepræst til Hofs Præstekal i Soller, en Raamands Søn af Fredricsstad i Norge oc hans elskelige kjære Hustru Birgita Pedersdaatter Høland en Præstedaatter hafver til Guds Ære oc Kirkens Prüdelse denne Altertavle oc dens Stafering paa egne Miller bekaastet.» Kirken var rimeligvis vår største stavkirke, eiendommelig ved sin korsform. (Meddelelse av arkitekt P. Blix.) Hr. Nils Hanssøn Tanche er muligens den «Johannes Castanæus» som privat dimittert ble student 19/7 1673. Den 19/4 1679 avla han (Nicolaus Johanis Tanch) ed som kapellan hos Hr. Knud Sevalssøn på Toten. Av Tanches ansøkning om Hofs sogneprestembede — hvortil han ble utnevnt 28/5 1687 — fremgår at han også hadde vært kapellan, hos Hr. Oluf Blix. — I 1699 brente prestegården, som tre år i forveien var nyoppbygd, og prestefamilien reddet livet, men intet annet. Kong Fredrik IV besøkte Hofs prestegård under sin reise i Norge 1704. General-admiral Güldenlöwes dagregister anfører: «Vi spiste endnu om Aftenen hos een Præst paa Hof. Vi havde nær sprukken af Latter, den vores Ven ------ [Tanche] aarsagede os med hans Pudsemakkerie og fabelagtige Fortællinger, af hvilke vi ikke kunde bare os at lee.» i. I gavebrev dat. 14/12 1703 sier Tanche at han ble gift for 16 år siden..

(15) *9. 9 (4). Tanche innrettet i 1689 den første ministerialbok i Hof. I 1. ekte skap hadde Birgitte 2 sønner og 3 døtre. I 2. ekteskap ingen barn. 4 e. Marte Pedersdatter, f. i Høland 16. . f 1703 i Høland, efter 19. februar. Sistnevnte dato oppføres hun i konsumsjonsmanntallet, men neste gang, 5/1 1704, meddeler hennes mann, at han har en datter «Thore Christophersdatter Som I sin S:[a]lig Moders Sted forestaar Huuset». Gift, formodentlig i begynnelsen av 1669, med stefarens kapellan Hr. Christopher Svendssøn Chortogæus. Ved kontrakt, datert 5/1 1669, med sin prinsipal fikk han nemlig pålegg i lønnen, på den betingelse bl. a., at han «lefver med sin tilkom mende hustru Marte Pederszdatter frommeiigen». Navnet Chorto gæus (Hølending) foranlediger en bemerkning. Det skal være sam mensatt av 2 greske ord, for: hø (høy) og land, med henblikk på Høland, som er oppfattet å bety et gressrikt land. Hr. Christopher var f. på Rakkestad i Høland 1636 J 1712 i Høland (sønn av lens mann i Høland Svend Svendssøn og Thore Olsdatter). Han giftet sig igjen i 1704 med Karen Jensdatter Winther, som overlevde mannen. Hr. Christopher ble student fra Oslo Katedralskole 5/11 1660, kapellan hos sogneprest til Høland Hr. Jacob Mortenssøn Heide 5/3 1665, fikk 6/5 1673 rett til å succedere ham, søkte dog 29/7 s. å. om å befordres «om noget her i Stiftet bliver ledigt». Ved Heides død i 1689 ble han sogneprest. Kapellanparet bodde til å begynne med på gården Løren, senere på gården nordre Hemnes. Gyldenløvefeiden gikk hårdt ut over dem som over andre hølendinger. I et andragende til stattholderen 28/7 1700 ber han om skattelettelse, påberoper sig den store krigs skade han og bygden har lidt: «ey allene nesten det halve sogn paa østre siden af Strømmen i sidste krig blef lagt udj Aske, men end og forhen det heele Sogn, tillige med Præstegaarden afbrent i forige Krigs tider.» Om sine egne prøvelser sier han at han er «forsøgt udi det ene, da Jeg forleden Krig A° 1677 ved fiendtlige Plynderie og Ildsvaade har mist baade mine Mobilier, som Jeg med fleere Sognefolck til ett fremmed sichert sted henfløtte, saa og all min Aufling nest efter, som gich høy, hvilchen schade, Jeg disse afvigte Haarde og dyre Aaringer/: Siden Jeg er kommen til Successionen:/ iche hafver forvundet.» . . . «Jeg udj Freds og Feyde tider hafver haft Min deel af dette stæds vanskelighed paa 35 Aars tid, som ligger længst fra Købstæderne i Freds tider, naar noget skal fortienes, ved Kiørsel og Sligt meere, og Nermest under Fiendens Ruin i u-freds tider.» — 1 sønn og 7 døtre..

(16) 20 10 (4). 4 f- Pernille Pedersdatter, f. i Høland i6. . f 1696 (?). Gift i tiden 1/5 1687—1/2 1688 (konsumsjonsmanntallene) med Hr. Jørgen Svendssøn Chortogæus, f. på Rakkestad i Høland ca. 1634 f 19/7 1696 i Rødenes (sønn av lensmann i Høland Svend Svendssøn og Thore Olsdatter). Hr. Jørgen var 1. gang gift i Rødenes 13/4 1661 med Mette Botlesdatter Morsing, f. i Rødenes ca. 1634 J 12/3 1687 i Rødenes, og hadde i dette ekteskap 6 barn, hvorav 4 vokste opp, deriblant datteren Ingeborg, som ble gift med Pernilles bror Hr. Christen (nr. 6). Hr. Jørgen ble student fra Oslo Katedralskole 1/11 1655, avla ed som sogneprest til Rødenes 1/9 1660 og ble i dette embede til sin død. Han eide nordre Klerud og søndre Ulsby og var interessert i et par andre gårder. Under Gyldenløvefeiden ble han hårdt rammet, og han skildrer sine tap i et brev til stattholderen datert 6/1 1677, hvori han ber om skattelettelse. Han er «forleden Sommer ved et fiendtligt indfald oc Partie ilde bleffuen berøffued oc medhandlet, icke alleeniste formedelst, eendeel hierne haffvende brugelige, eendeel udi Skouffven forvarede godsis oc boehaffvis opsøgelse oc bortførelse, men end oc formedelst alle Præstegaardens Vaaningers Devastation oc Skamfarelse, oc den deylige Sæds opædelse oc undertrædelse, efftersom de der udi 3 timer bleffue staaende, oc imidlertid loede deris heste, oc det Røffuede Qvæg alle Agre umildeligen offuerfare. Hvilcken Fiendtlig besøgelse oc nesten alle mine Sognefolck er offuergaaen.» Pernille finnes ikke omtalt som enke i fogedregnskapene, hvor presteenker ellers regelmessig figurerer. Det kunne kanskje tyde på at hun døde i 1696, samme år som mannen. Det ser ikke ut som hun hadde noen barn.. 11 (4). 4 g. Maren Pedersdatter, f. i Høland 16. ., var ugift i 1684. Hennes skjebne ukjent.. 12 (2). 3 c. Hr. Anders Jenssøn, f. ca. 1617 f 1650. Skifte efter ham i Hof 16 51 den 11. og 12/2 ifølge Øvre Romerikes Justisprotokoll 1672, en sak under xzlG. Gift ca. 1647 med Anna Iversdatter, f. 16. . t 1666 i Oslo, begravet i kirken 27/11 (datter av sogneprest i Eids berg Iver Sørenssøn og Marta Mikkelsdatter Thune). Gift 2. gang med Hr. Anders’ eftermann som sogneprest i Hof, formentlig Hr. Oluf Erikssøn Grue, som vel døde i 1658, idet lensregnskapene opplyser at «A° 1659 vaar Preste Enckens Naadsens Aar». I dette.

(17) 21. ekteskap var der 2 sønner, Oluf og Mikkel. Gift 3. gang med han delsmann i Oslo Oluf Torstenssøn d. y. (han hadde en eldre bror av samme navn), f. i Hof i Solør 16. . f 1686 i Oslo, begravet 4/7 (sønn av lensmann i Hof i Solør Torsten Colbjørnssøn Arneberg og bror av Hr. Colbjørn Torstenssøn, som var far av Peder og Hans Colbjørnssøn og Anna Colbjørnsdatter). Oluf Torstenssøn ble 2. gang gift med Susanna Hansdatter Kraft (datter av sogneprest til Hof i Solør Hr. Hans Jenssøn Kraft og enke efter sogneprest i Fet Hr. Christopher Jenssøn). Da også denne hustru døde i Oslo i 1680, begravet i kirken 9/11, ble Oluf 3. gang gift i Oslo 5/9 1682 med Maren Ottesdatter f 1706 i Oslo, begravet 17/8 (datter av sogneprest til Norderhov hr. Otte Jakobssøn og Margrethe Larsdatter Mule). Hun ble efter Oluf Torstenssøns død gift på nytt i Oslo 17/3 1687 med handelsmann Nils Peterssøn. Hr. Anders ble student fra Oslo Katedralskole 1/6 1637. Hans privatpreseptor i studietiden var den berømte professor Ole Worm. I Det kgl. Bibliotek i København finnes bevart Worms konseptbok med utkast til testemonier (Gi. kgl. Samling 31191 4to). Testemonium publicum for Andreas Joannis Nanne stadius er datert 19/5 1640. Vitnesbyrdet gir ham attest for rent liv, gode seder og stort fremskritt i det hellige studium. Professor Ole Worms anbefalinger er trykt som appendix bak i boken. Han avla ed som kapellan hos faren i Nannestad 6/4 1641. I 1643 søkte Hr. Jens om å måtte avstå halvparten av kaliet til sønnen på grunn av hans flittige kapellan tjeneste. Han hadde bispens seddel herpå og fikk også stattholderens tillatelse. Hr. Anders må dog være den Andreas Johannis, som 7/4 1649 ayla ed formentlig som sogneprest til Hof i Solør. Han døde kort efter å være kommet til kaliet.. Som gift kapellan bodde han på gården Heggli. Han fikk meget jordegods med sin hustru, hvis morfar, foged i Lier og tolder i Drammen Mikkel Nilssøn, var en rik mann. Anna Iversdatters far døde av pesten i 1630, og moren ble gift på nytt med eftermannen Hr. Hans Mule. Således hadde Anna fått sin farsarv og oppføres i Eidsbergs skattelister som eier av parter i en lang rekke gårder, siste gang i 1645—4^- I 1647—4& står Hr. Anders med en liste, som er omtrent identisk. Gårdene lå i Asker, Bærum, Eiker, Enebakk, Trøgstad, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Rakkestad, Høland og Skjeberg. Den samlede skyld beløp sig til 20^2 skippund tunge. Han og Anna Iversdatter hadde 2 sønner, nr. 13, 14..

(18) 22. 13 4 a- Iver Anderssøn, f. i Nannestad ca. 1648 f 1681 i Oslo, be(I2) gravet 21/8. Gift i Oslo 24/10 1669 med Maren Hansdatter f 1690 1 Oslo, begravet 13/6. Iver Anderssøn var borger i Oslo. Der var 3 barn i ekteskapet: Anders, f. i Oslo 1671, døpt 16/7. Ved skiftet 12/3 1703 efter farbroren Anders Anderssøn opplystes at han reiste utenlands og døde i ung alder. Anna, f. i Oslo 1674, døpt 25/11 f omkring nyttår 1700 ifølge opp lysninger i ovennevnt skifte. Hans, f. i Oslo 1677, døpt 29/7. Reiste utenlands ifølge opplysninger i ovennevnte skifte. 14 4 b. Anders Anderssøn, f. i Hoff, Solør ca. 1650 f 1702 i Oslo, (I2) begravet 21/11. Gift 1. gang med hustru av ukjent navn, død i Oslo 1692, begravet 25/6. Gift 2. gang med Asbjørg Andersdatter Fjeld, som overlevde ham. Anders Anderssøn var Oslo bys vaktmester, en politistilling. Han var sjef for vekterne. Som et eksempel fra hans virksomhetsområde kan nevnes, at han 18/6 1685 fremstod i bytinget og reiste tiltale mot en skipper fra Randers og hans mannskap, som hadde solgt korn i små partier «imod Commercie Forordning». Han hadde et barn av ukjent navn, som døde i Oslo 1699, be gravet 26/10. Ved sin død var han barnløs. 15 3d. Lars (Laurits) Jenssøn, f. 16. . f 1660 eller 1661 i Gran. Fra (2) 1645 var han bruker av gården Sørum i søndre Alen, Gran, Hade land. Ifølge kvegskattelisten 1657 var der på Sørum 4 hester, 17 fe, 2 svin og 14 sauer. Brukeren av Sørum oppføres i koppskattemanntallet 1645—46 som gift mann, men ved sin død hadde Lars hverken hustru eller barn. 16 3 e. Hr. Cort Jenssøn, f. ca. 1625 f 1671 i Røyken, før den 14. mai, (2) da eftermannen daterer sin ansøkning. Gift i Røyken, formentlig i 1657, med Anna Hansdatter f. 16. . f ? (datter av sogneprest til Røyken Hans Olssøn og Aase Pedersdatter). Hun blev 2. gang gift med Gabriel Adamsen på Høvik i Røyken. H. Cort ble student, privat dimittert, 16/12 1647, avla ed som kapellan 9/9 1656. Den 7. juli 1670 fikk han suksesjon på kaliet, men døde før sin sogneprest. Han bodde på gården Villingstad. Der var barn i ekteskapet, da Anna Hansdatters annen mann 12/6 1673 lot møte ved «svogeren» Iver Anderssøn «på mine stifbørns vegne». Deres navn kjennes ikke unntagen forsåvidt at en Lisbeth Cortsdatter, som i 1682 oppholdt sig på Eidsberg prestegård,.

(19) *3. må ansees for å være en datter av Hr. Cort. En Lisbeth Cortsdatter, Jens Jenssen Størs hustru, ble begravet på Vaterlands kirkegård i Kristiania den 11/2 1713. Skifte efter henne 31/3 1713. Jens Jens sen Stør var borger i Kristiania, kjøpmann. Lisbeth var 1. gang gift med Gotfred Christiansen (Scott) og hadde i dette ekteskap 1 sønn og i datter som overlevde henne. I ekteskapet med J. J Stør var der i datter som nevnes i skiftet. 17 3 f. Karen Jensdatter, f. 16. . f 1680, om våren, i Nannestad. Gift (2) før 10/7 16521 med magister Thomas Trugelssøn, f. i Oslo 1621 t 1674 i Nannestad, i tiden før 28. mai, da ikke han, men eftermannen, står oppført i regnskapet over geistlighetens kontribu sjoner, begravet i Nannestad kirke under koret. Kallsboken opp lyser nemlig, at de prester, som døde før 1721, ble bisatt der (sønn av rektor ved Oslo Katedralskole og kanonikus, senere sogneprest i Oslo, magister Trugels Nilssøn, og 1. hustru Barbara Hansdatter Kraft). Thomas Trugelssønn ble student fra Oslo Katedralsskole 30/j 1643, reiste utenlands, ble i mai 1646 immatrikulert ved universi tetet i Rostock, hvor han utga en disputas «om ti berømte steder i i. Mosebok» (Rostock 1647, 40). Den 8/5 1649 ble han magister ved Københavns universitet, avla ed som kapellan i Nannestad 4/3 1651, som sogneprest, efter svigerfaren, 5/12 1657. I 1665 ble han prost i Øvre Romerike og Solør prosti. Han arbeidet for å få Nannestad hovedkirke utvidet. I en supp likk til stattholderen 13/12 1669 fremholdt han, at kirken var «alt for liden til Almuen, Saa presten med Stor Besvær maa trenge Sig Igiennem, naar hand Sit Embede i Kierchen schall forrette». Den 15/11 1673 androg han, at kirken trengte to vinger tilbygd, og 9/1 1674 ga stattholderen stiftsskriveren ordre til å la dem bygge ved kirkens midler. Som kapellan hadde han 11/3 1653 sak mot Anon Løken, som han ved stevning av 29/1 søkte til fravikelse av gården Løken, der til hørte mensalgodset og i 1652 var utlagt ham til bolig. Det ble imidlertid gården Skjennum som ble hans bosted. Ifølge kvegskattelisten 1657 hadde han der 5 hester, 20 fe, 8 svin, 10 sauer og 6 geiter. Han eide en del i 2—3 gårder, med sammenlagt skyld i—2 skippund. I Kristiania skattemanntall 1680 står «Karen Sahl: Mag: tommas Trugelssens paa Nannestad» oppført som eier av en leiegård i «Vestre Quarter», taksert til 1000 rdr. i. Christiania Bytings Protokoll nr. 1, fol. 12 b..

(20) 24. 18 (2). Den 16/1 1664 opprettet han og hustruen et tiende- og fjerdings gavebrev, tinglest i Nannestad 21/3 s. å. Karen Sall M. Thomæsis androg 18/4 1675 stattholderen om «at Fogden paa øfre Romerige, maa befahlis, at beramme en vis Daug [0: dag], och bestemme hendes Sall: Mands Broder och Creditorer, till at bringe en endelig Richtighet med Børnene, Eftersom Sognepræsten huusene vill hafve Røddelig . . .» Dette må vel være hennes barn, men hvor mange de var vites ikke. 3 g. Hr. Christopher Jenssøn Nannestad, f. på Nannestad prestegård 1633 t 10/10 1707 på Eidsberg prestegård, 74 år gammel. Gift i. ca. 1665 rned Anna Hansdatter Mule f 1675 i Eids berg (datter av sogneprest til Eidsberg Hr. Hans Hanssøn Mule og Marta Mikkelsdatter Thune). Gift 2. med Gjertrud Nilsdatter. Wiborg, som var enke efter prost og sogneprest til Tanum i Båhus len magister Christen Anderssøn Stud. Hun var f. 1624 f 1683 i Eidsberg, begravet 19/2, 59 år gammel, ifølge prost Nils Muus’ opp tegnelser. Skifte efter henne 9/3. Gift 3. 1686, i tiden 23/1 til 14/9, ifølge konsumsjonsmanntallene, med Karen Tønnesdatter Unrow1 f. i Oslo 6/5 16522 j* 2/11 1716 i Eidsberg (datter av kjøp mann i Oslo Tønnes Jochumssøn Unrow og Sara Gørrisdatter). Hun var i. gang gift i Oslo 9/7 1671 med Helle Larsen (Laursen, Lauritzen) Ruus f 1681 i Oslo, begravet 29/5 (formodentlig sønn av borgermester Lars Ruus). Ingen barn i dette ekteskap. Hennes far må ha vært en større forretningsdrivende. Han hadde faktor i Amsterdam, Holland, hvorfra han importerte forskjellige slags varer, var interessert i trelastbruk og skipsrederi. Helle Larsen Ruus drev også med trelast, eide gården Snekkenes i Rakkestad med 2 sager. 1 2. Navnet staves på forskjellig vis. I sønnens sørgedikt over sin søster står: Onrow. I Oslo kirkebøker finner man: Onrou. I Oslo byregnskaper: Unroe. Hun var ved sin død 64 år, 3 måneder og 27 dager gammel, opplyser sønnen..

(21) Hr. Christopher ble student 6/5 1654, privat dimittert. Han hadde gått på Oslo Katedralskole, som dengang hadde lokaler i Øvre Slottsgate, hvor Oslo Sparebank nu har sitt hovedsete. Efter avsluttet utdannelse oppholdt han sig i flere år, sammen med sin mor, på gården Skjennum i Nannestad, før han i 1663 kom i geist lig virksomhet som personellkapellan hos sogneprest til Eidsberg Hans Hanssøn Mule. Han avla ed som kapellan 13/7 1664, fikk 11/8 1666 løfte om suksesjon i sogneprestembedet, insatt i dette 29/6 1667, avla ed 5/7 1668. Dette embede innehadde han til sin død. Dessverre finnes lite eller intet bevart om hans sjelesørgervirksomhet. Det kan nevnes at en tømmerkirke ble bygd i Herland anneks i hans tid, 1701. Eidsberg kirke er meget utvidet og for andret, siden Hr. Christopher fungerte, men altertavle, døpefont og prekestol er de samme nu som dengang. Det meste stoff som er bevart om ham, angår jordeiendommer, hvorav han på embeds vegne bestyrte mange, og en del hadde han privat. I manntallet 1664—66 oppføres han som boende på nordre Huseby, som var svigerfarens eiendom. Begge Husebygårder (som nu er ett bruk) tilfalt ved presten Mules død hans datter Anna, som var gift med Hr. Christopher. Til nordre Huseby hørte et kvernhus i Lekumelven. Det betegnes i Henrik Willumsen Rosen vinges skjøte av 28/8 16611, til Hr. Hans Mule, på Husebygårdene, som det «Øffuerste Quernehuus i Leckum Foes». Denne innretning påførte ham flere prosesser med eieren av Lekum, Werner Nielsen, som først var borger i Fredrikstad, senere lagmann og til sist assistensråd, medlem av oberhoffretten. I 1672 og 1673 beklager Hr. Christopher sig til stattholderen over den store urett som tilføies ham av W. N., idet denne har bygd en sagdam, «hvorudover» han «betagis alt vandet» til sitt kvernbruk. Ved sorenskriverdom ble Werner Nielsen pålagt «større lugers paaschierelse»,2 likesom lagmannsdom også gikk i prestens favør. Men i overhoffrettsdom av 18/3 1690 eraktes at retten ikke finner det bevist, «at Hr. Chri stopher sig udi samme foss widere kand tilegne, end et qværnehuus hand der haffuer opbygget, med samme qværnehuuses tilhørende render hvilcket hannem icke af Werner Nielsen disputeris. Thi kand laugmandens kiendelse, som confirmerer sorenskriffuerens dom icke bifaldis, men bør være som u-dømt.» Rettsbøkene med de to første 1 2. Kopi av skjøtet i Fogedregnskap for Rakkestad, Heggen og Frøland 1699 Antegnelser i en pakke påtegnet: Beviser. Stattholderarkivet B. II 3, 1675 nr. 1389..

(22) 16. dommer er tapt. (U. A. Motzfeldt: Den norske Vasdragsrets Historie, 2. del, s. 12). Den 16/1 1695 overdrog Hr. Christopher søndre Huseby og nordre Huseby med kvernhuset til sin svigersønn Hr. Christen.1 Som sogneprest bodde han på prestegården. I anledning av kvegskatten 1686 oppgir han: Hester 7, kyr 29, sauer 27, svin 11. I Nannestad prestegjeld var han i 1660-årene interessert i gårdene Jelleberg og Skjennum. Kringler gård og foss hadde foreldrene eid. I årene 1680 til ca. 1683 oppføres han som eier (2 skippund tunge, i lispund). Eik nordre kjøpte hans svigerfar, Hr. Hans Mule, i midten av 1660-årene, den overgikk ca. 1681 til Hr. Christopher, som eide den etpar år (2 skippund tunge, 1V2 bismerpund smør). Laake, med kvernbruk, ervervet formodentlig omkring 1678. Fogedregnskapene oppfører ham som eier til etpar år efter hans død (2 skippund tunge, 6 bismerpund smør; senere tillagt 1V2 lis pund). — Efter foreldrene hadde han mesteparten i gården Svinding i Brandbu, Hadeland, og mesteparten i gården Sørum i søndre Ålen, Gran, Hadeland. Svinding hadde’ arvingene ennu i 1717, Sørum må han ha solgt i 1700. Ifølge fogedmatriklen 1706 eide han i Eidsberg: Haga vestre, Moen søndre (delvis), Buskelsrud (delvis), Listerud, Melby, Hen søndre (delvis), Hen nordre (delvis), Bjørnstad, Skjeppe, Kolstad, Bjørnerud, Morkampen (hvor han drev sag, iallfall i 1670-årene), Ly tomt i Trømborg anneks, Løken i Trømborg anneks, Kjeserud i Herland anneks (delvis). Tilsammen i Eidsberg 13 skippund tunge, 8V2 lispund 3 skinn. I Trøgstad: Torp, Bingen mellem (delvis), Hvidsten. I Askim: Løken søndre (delvis). I Nannestad: Laake. I Brandbu: Svinding (delvis). Tilsammen utenfor Eidsberg 6 skip pund tunge, 972 lispund, 1 spand og 6 bismerpund smør. I 1712 hadde arvingene ennu i behold alt i Eidsberg, unntagen Melby. I Trøgstad: Bingen mellem, i Askim: Løken søndre, i Brandbu: Svinding. I 1720 stod igjen i boet bare: Hen søndre, Kolstad, Bjørne rud, Bingen mellem. Både Hr. Christopher og hans enke fikk føling med krigsbegivenheter, nemlig Gyldenløvefeiden i 1676 og Karl XILs tilbake tog fra Oslo, gjennem Eidsberg i første halvdel av mai 1716. Gyl denløve befalte under 7/3 1677 generalkrigskommissæren at 4 pres ter, hvoriblant Hr. Christopher skulle få nedsettelse til halvdelen av krigsskatten. I en udatert attest fra biskop Rosing heter det: «Hr. Christopher paa Edsberg boende gannske nær Grenserne; i. Tingbok 41 for Heggen og Frøland. Ting 1728, nov. 12..

(23) 27 hvorfore hand oc hans hus udstod stor Besværing i Krigens tider: blef derfor forflyttet fra 3die i den 4de Classe.» — I et sørgedikt over sin søster, Helene Colstrup, refererer biskop Nannestad til et brev fra sin mor av 12/5 1716, dengang var hun enke og bosatt på Haga vestre, som på den tid kaltes Hauge. Brevet, sier han, «beret ter mange ting om Fiendens siete Adfærd med hvad som fandtes, end og med uskyldige Bøger, af mig der efterladte af min Salig Faders Bibliothec, som de adspredede og gave hen til een og anden, saa mange, som vare Latinske, men alle Danske toge de med sig». Tingsvitne 31/8 1716 opplyser at presteenken og hennes svigersønn sorenskriver Colstrup på Hauge hadde mistet: «Hester, Korn, Klæ der, Smaae Creaturer, Messing, Tin, Kaaber, Madvarer og andet saadant til Eet Hundrede Een og firesindstiuge Rixdlr 20 Skilling.» Hr. Christophers beste venn var Hr. Anders Laurtizønn Spidberg, sogneprest til Skiptvet og prost over Øvre Borgesyssels prosti. Eidsbergprestens sønn, biskop Nannestad, forfattet et likvers over Skiptvetprestens sønn, biskop Jens Spidberg, hvori det heter, at de to bisper hadde vært kjent fra ungdommen, «fra hvilken Tiid den Sal: Biskop, dog nogle Aar ældre, og jeg have været bekiendte ved vores Fædres gamle Venskab, da hans Fader og min Fader ved Skolegang, Academiske Studeringer, fælleds Embede og naboelig Omgjængelse vedligeholte et Helligt Venskab og havde gjort den Aftale, at Hvilken af dem, som overlevede den anden, skulde parentere over den Afdøde, hvilket hans Fader d. 18. October 1707 •efterkom.» Av Hr. Christopher og Karen Tønnesdatter har der eksistert 2 sett oljemalte portretter, det ene i kirken, det annet i privat eie. J. N. Wilse omtaler begge i sin «Edsberg Præstegjeld» 1791. Han sier: «Næsten af samme Værdie [o: liten verdi] er det store Malerie paa Lærret indfattet af en Ramme, som hænger paa Muren i Choret, ■det skal være Præsterne: Anders Grimson, Gulbrand Torbiørnsen, Iver Sørensen, Christopher Nannestad og Hustrue samt Christen Stud og Hustrue, malede grovt dog med Oliefarve. I de 6 andre Aabninger paa dette Maleri staae kuns Navnene paa de følgende Præster.» Da kirken ble restaurert i 1880-årene, forsvant maleriet og er visst forkommet. Wilse beretter også at en sønnedatter av Hr. Christopher på den tid bodde i Eidsberg, og at hun «ejer Hr. Christopher Nannestads og Hustrues vel malede Portraiter». Det var Birgitte Christine Nannestad, dengang enke efter prost J. P. Thams og bosatt på gården Foss. — I 1. ekteskap hadde.

(24) 28. Hr. Christopher 2 døtre, nr. 19, 20. I 2. ekteskap ingen barn. I 3. ekteskap 3 sønner og 1 datter, nr. 21, 22, 23, 361. 19 4 a. Margrethe N., f. i Eidsberg 1667 f 1716 i Eidsberg, begravet l8) 13/10, 49 år, 2 måneder, 3 uker og 4 dager gammel ifølge kirke boken. Aldersoppgaven neppe riktig. Gift i Eidsberg 1681 med Christen Christenssøn Stud, f. i Tanum i Båhuslen ca. 1650 f 12/11 1709 på en reise til Trømborg annekskirke (sønn av prost og sogne prest til Tanum magister Christen Anderssøn Stud og Gjertrud Nils datter Wiborg). Margrethe mistet tidlig sin mor, og faren opprettet 12/7 1675 et skiftebrev med sine to døtre, hvori det heter om deres oppdra gelse: . . . «Og derimod jeg som en Fader vel eigner, dennem imid lertid med Klæder og Underholdning skal forsiune, samt udi Guds frøgt og discrete Saeder, som det Kiøn Velynder og Anstaar, baade hiemme saavel som paa fremmede steder, oplærer og oplære lader.» Man må vel da gå ut fra at hun har vært ute og lært litt. Hr. Christen ble student i juli 1671 fra Helsingør skole. Han deltok i Gyldenløvefeiden som feltprest. Han sier selv, at han «udj Sidst forleden Krig af Hans Høy Excell: Hr. Güldenlew, blev beordret till Felt Præst ved 2de Regimenter, det Bergenhusische och Trundhiemsche, Hvilke ieg efter allerunderdanigst Skyldighed opvartede, och imidlertid, formedelst den iblant Krigsfolcket gras serende siugdom, som ieg Lang Tiid maatte udstaa, nær hafde tilsat Livet, hvor ieg da af Eders Kongl: May tt allernaadigst med Edtzbergs Capellanie och Succession i Kaldet blef benaadet.» (Foged regnskap Heggen og Frøland 1687—93. Beviser til Antegnelser.) Han avla ed som kapellan 11/10 1676, dertil utnevnt 6/12 1677 med rett til å efterfølge Hr. Christopher i sogneprestembedet, hvil ket han gjorde 10/10 1707. I sin kapellantid bodde han som leilending på Åsgård i Trøm borg anneks inntil 1697, da han flyttet til nordre Huseby. Ifølge kveglistene 1686 hadde han på Åsgård: Hester 4, kyr 18, sauer 14, svin 5. Omkring 1704 kjøpte han denne gård av Bendte Urnes arvinger. Han hadde også annet jordegods. Husebygårdene var hus truens morsarv. Søndre Huseby og nordre Huseby med kvernhuset ble overlatt ham den 16/1 1695. Fogedmatriklen av 1709 opfører ham som eier av disse gårder: I Eidsberg hovedsogn: Husebygårdene. I Trømborg anneks: Åsgård, Trømborg østre (delvis), Bøllem nordre. I Herland anneks: Lundeby og Bamsrud. I Trøgstad: Jørentvet søndre. I 1712 hadde familien i behold Husebygårdene, Ås-.

(25) gård, Lundeby og Bamsrud. — Portretter av Hr. Christen og hustru hang i Eidsberg kirke. (Smig, under hennes far.) 3 sønner og 5 døtre. 20 4 b. Elisabeth N. Hun nevnes ved navn i farens skiftebrev av 12/7 (l8) 1675. I fogedregnskapene (Landhielpen) opføres i årene 1688—94 en hjemmeværende datter på Eidsberg prestegård. Det var kanskje Elisabeth. Mer vites ikke om henne. 21 4 c. Helene N., f. på Eidsberg prestegård i/ii 1691 f 23/9 1757 i (18) Spydeberg. Gift i Eidsberg 16/1 1716 med Jens Colstrup, f. i Nes, Romerike, 1692 f 13/1 1742 i Eidsberg (sønn av prost over Øvre Romerike, sogneprest til Nes, Jens Colstrup og 3. hustru Else Tyr holm). «Skal jeg fortælle om Din Læse-Lyst og Neme, Som tidlig ytred’ sig, imens vi vare hjerne, Og syntes større, end bequemede Dit Kjøn, At Fader yndskede, Du bleven var en Søn,». sier Biskop Nannestad i sitt sørgedikt over søsteren. I noter opplyser han, at «De fleeste Bibliske Historier vedste Hun omstændeligen at opregne førend Hun var 8 Aar gamel. En stor Deel af Psalmerne [Davids] havde Hun lært uden ad, undtagen de længste iblant dem, og det fornemelig af den Aarsag, at min Fader altid højligen berømede den Bog i Skrivten fræmfor andre. For den store Ærbø dighed min Fader bar for den Salige Johan Amts Skrivter, havde Hun og faaet den af hanem samenskrevne Bøne-Bog, kaldet Para disets Urtegaard, i Hænderne, og lærde uden ad et stort Tal af same Bøner, og det saa uformerkt, førend enten Fader eller Moder vidste noget der af.» Jens Colstrup ble 9/12 1712 auditør ved Cicignons gevorbene infanteri regiment og fikk avskjed fra denne stilling 17/8 1715, efter at han 14. s. m. var blitt utnevnt til sorenskriver i Heggen og Frøland; ca. 1735 oberauditør. I krigens tid led han betydelig skade uten derfor å erholde noen erstatning, fikk 27/2 1730 av stiftamtmann Wilhelm de Tonsberg attest for, at han i sine dom mer alltid hadde utvist en særdeles rettsindighet, idet «hverken Passion eller Egennyttighed skal bringe ham til høire eller venstre side i sine domme». Under Karl XIPs innfall i Norge 1716 utviste han et patriotisk sinnelag. General Liitzow sier 11/3 1726 at Col strup i 1716 ved fiendens innfall innfant sig med Heggen og Frøland almue ved Basmo kanton og ble, da oberstløytnant Kruse var fanget, utkommandert til Høland for å observere fiendens makt og bevegel-.

(26) 30 ser, mens arméen kunne trekke sig sammen. Ved hans årvågenhet og utrettelighet ble en stor del svenske bønder fanget ved Øyeren, og brev til Kongen fra general Mörner og svenske offiserer i Oslo ble oppsnappet. Men især viste han sig likeså forsiktig som mandig ved Onstad sund, hvor han i noen dager oppholdt fiendens makt og forvoldte ved de der liggende fartøyers ødeleggelse at noen hundre av fiendens hester som ikke kunne svømme over, måtte krepere. I årene 1716—24 bodde ekteparet på gården Haga vestre (den gang kalt Hauge), som Helene arvet. I 1724 kjøpte Colstrup Narvestad gård med sag og kvern og flyttet dit. Den ble i 1749 solgt av enken. Under pengenøden efter den store nordiske krig 1700—21 lot Fredrik IV de norske kirker selge ved auksjon. Colstrup og to andre kjøpte da i 1722 de 3 kirker i Eidsberg og 21 gårder, som fulgte med. I 1723 kjøpte han Askim kirke og kirkegods. Enken solgte 20/6 1749 sin tredjedel av kirkene og kirkenes gårder i Eids berg; 10/12 1747 og 2/7 1749 solgte hun Askim kirke og kirkegods. J. N. Wilse beretter i sin «Edsberg Præstegjeld» 1791 om Eids berg kirke: «En liden Messing Lysekrone hænger i Chordøren, derpaa læses: Anno 1717 Jens og Helena Colstrup. I Taarnet hænge 3 Klokker. Den største har . . . Indskrift . . . Joh. Smidt ... I Col strup (Præstens og Kirkeeierens Navne kunde sættes hos).» I 1749 flyttet Helene til Haugen i Sydeberg, som nettopp var blitt overtatt av hennes svigersønn Jacob Roll, gift med datteren Else. Roll var ved Colstrups død hans «Fuldmægtig og SkriverTjener ». Han ble i 1760 sorenskriver i Heggen og Frøland med rett til å bo utenfor distriktet, nemlig på sin eiendomsgård i Spyde berg. 4 sønner og 4 døtre. 22 4 d. Fredrik N., f. på Eidsberg prestegård 21/10 1793 f 11/8 1774 (l8) i Oslo. Gift i Aarhus 6/8 1733 med Martha Elisabeth Wissing, f. i i Aarhus 10/4 1712 j* 25/10 1734 i Aarhus (datter av eieren av Aarhus mølle Jens Wissing og Margrethe Meulengracht).. Allerede i 10-årsalderen begynte han å hjelpe faren på kontoret. Man ser hans klo i de oppgaver presten årlig skulle sende inn til fogden. I 12-års alderen skrev han nesten som en voksen. Han fikk undervisning hjemme, først av faren og derefter av duelige infor matorer. Den siste var den senere rektor i Tønsberg Otto Christo-.

(27) Biskop Fredrik Nannestad..

(28) 5i. pher Thune som dimitterte ham til universitetet i 1711. På grunn av pesten ble han dog først immatrikulert 26/7 1712. Baccalaureus 1714, cand, theol. 1715, alumnus på Valkendorfs kollegium 1715 til 1720, magister 1718, inspektør på Valkendorfs kollegium 1720, prost på Regensen 1722, stiftsprost i Aarhus 28/3 1732, dr. theol. 29/11 1742, ekstraordinær professor i teologi 13/1 1747, biskop i Trondheim 11/5 1748, biskop i Akershus 31/7 1758, avskjed 9/12 I773I den tid han var regensprost fungerte han som vikarierende professor i teologi for Sjællands biskop, som denne lærestol egentlig var bestemt for. Han foreleste, holdt kollegier, eksaminatorier og disputerte flittig. Samtidig fordypet han sig i studier, mest teologi, især kirkehistorie. I 1731 ble han tilbudt et professorat i meta fysikk, men avslo da kongen ikke samtidig ville gi ham løfte om ved første inntredende ledighet å bli professor i teologi, som han først og fremst var interessert i. I stedet ble han stiftsprost i Aarhus, hvor han snart ble meget ansett og yndet hos høy og lav. Men da Peder Hygom ble biskop der i 1738 kom han opp i stridigheter med denne. Bispen var pietist og Nannestad var stiv ortodoks. Pontoppidans forklaring ivret Nannestad meget imot, gikk så vidt som å si at den burde brennes. Som biskop i Trondheim foretok han visitasreiser også i Nord land, Troms og Finnmark, som dengang lå under bispestolen i Trondheim. Hele tre ganger visiterte han alle prestegjeld i sitt vidt løftige bispedømme. Han gjorde opptegnelser om kirkebygningene og deres utstyr, som har adskillig interesse. De er trykt i Tromsø Museums Årbok, Vol. 54 (1931) nr. 3. I 1752 ble Seminarium Lapponicum opprettet i Trondheim med Knud Leem som leder. Nannestad var en varm venn av samene, det «arme, forladte folk», og mente at dets vankundighet best kunne avhjelpes ved innfødte prester og lærere. Disse måtte skaffes ordent lig skoleutdannelse. Biskopen hadde den gammeldagse oppfatning av skolen som kirkens datter og tiltok sig mer myndighet i katedral skolen enn rektorene kunne tåle. Forholdet til Benjamin Dass og især hans efterfølger, Gerhard Schøning, ble meget spent. Schøning på sin side var temmelig steil. Heller ikke i Oslo ble forholdene videre fredelige. Stiftsprosten og tredjepresten skaffet ham fortredeligheter. Og stiftamtmannen, som sammen med biskopen dannet stiftsdireksjonen, ville helst råde ene over de offentlige kasser, med meget ubehagelige følger..

(29) 33. I 1759 innkalte biskopen alle teologiske kandidater og studenter i Oslo til eksaminasjon. I 1761 begynte han å sammenkalle visitasmøter under visitasene rundt omkring i prestegjeldene, hvilket senere er blitt en fast kirkelig skikk. Endelig kan nevnes at han foretok den første bispevielse her i landet siden reformasjonen, idet han i 1759 innviet sin ungdomsvenn, dr. theol. Jens Spidberg til biskop i Kristiansand. Det som han elsket høyest var bøker og lesning. Klokken 4 om morgenen var han på sitt studerkammer, og hans lærdom ble stor. Ved sin død hadde han et bibliotek på over 10 000 bind, et av de største i samtiden. Hovedbestanddelen var teologiske skrifter. En betydelig mengde bibliografiske verker, mange bokkataloger. Ellers litteratur fra mange forskjellige områder: Filosofi, filologi, historie, arkeologi, topografi, matematikk, astronomi, medisin, farmasi, mineralogi, våpenteknikk, økonomi, bokføring osv. Alle mulige sprog var representert: Latin, gresk, syrisk, hebraisk, dansk, svensk, tysk, engelsk, fransk, spansk, italiensk, muligens flere. Samlingen ble solgt på auksjon i Oslo i februar 1778, katalog var utarbeidet av hans brorsønn Lars Christian. En del gikk til Det Kongelige Biblio tek i København, mange til geistlige i Norge — eller andre borgere — enkelte til hans slektninger. Fredrik Nannestads litterære produksjon bestod av en avhand ling om Mariadyrkelsen, hvori han polemiserer mot katolikkene. En del festprekener. En bok «Hilaria Aarhusiana» med opplys ninger om hva de oldenborgske konger hadde gjort for Aarhus kirke og presteskap. I Trondheim utga han noen til dels meget voluminøse leilighetstaler, som vitner om stor lærdom, men ikke er videre stemningsbeveget. I 1760—61 utga han i Oslo, anonymt, «Ugentlige korte Afhandlinger om adskillige og hvær paa sin Maade nyttige og opbyggelige Ting». Bibliotekar Harald Tveterås sier om disse: «Først med biskop Nannestads Ugentlige Afhandlinger (1760—61) ble en sammenhengende, organisk oppvoksende tids skriftlitteratur innledet her i landet.» (Norske Tidsskrifter. Biblio grafi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920 Oslo, 1940.) I mange år arbeidet biskopen med et stort verk om den norske kirke: «Norvegia Sacra quadripartita». Første bok skulle beskrive alle norske geistliges liv fra middelalderen av. Annen: Kirker, klostre, skoler, hospitaler, stiftelser. Tredje: Alle hellige dager og tider fra oldtiden til nutiden. Fjerde: Alle religionsskikker fra fortiden til nutiden. Manuskriptet er forsvunnet. 3.

(30) 34. Nannestad ansåes i sine yngre dager som påholden, kanskje han hadde grunn til det. Senere utfoldet han stor gavmildhet mot tren gende. I Aarhus innrettet han boliger for to fattige enker og skjenket sitt hus, og en kapital, til embedsbolig for senere stiftsproster. De stipendier han hadde mottatt på Valkendorfs kollegium, betalte han tilbake. I 1744 stiftet han «Legatum Nannestadium» til hjelp for skikkelige studenter fra Christiania stift. Det ble overført til universitetet i Oslo. I 1759 ga han donasjoner til Trondhjerns Lærde Skole, Seminarium Lapponicum, notariestillingen ved domkapitlet og til oppførelse av en bisperesidens i Trondheim. Skolevesenet i Eidsberg betenkte han i 1765. — Til slutt må nevnes at han tok sig av sin brors barn som de skulle være hans egne. Ingen barn. 23 4 e. Lars N., f. på Eidsberg prestegård antagelig 16951 f 2I/4 17662 (l8) i Ørland. Gift i Veøy, Romsdal 18/10 1724 med Elisabeth Engel hart, f. i Nesset, Romsdal 1704 f 24/4 17662 i Ørland (datter av visepastor i Nesset, senere sogneprest i Veøy, Nicolai Engelhart og Sara Tausan).. Som sine brødre er han vel blitt undervist i hjemmet, først av faren, senere av huslærere, av hvilke den siste var magister Otto Christopher Thunc. Så slog han inn på den militære bane. Han ble 1712—14 underoffiser ved 2. Søndenfjelske dragonregiment. 1714 i samme grad ved 2. Trondhjemske Infanteriregiment, hvor han 15/8 1718 ble sekondløytnant, 1720 kom på vartpenger, 13/9 1723 premierløytnant, 8/12 1727 kapteinløytnant, 14/10 1733 karakteri sert kaptein, 4/11 1733 virkelig kaptein, 31/7 1744 sekondmajor, 22/3 1747 virkelig major, 14/3 1753 karakterisert oberstløytnant, 1. 2. I 2. Trondhjemske Regiments dokumenter i Riksarkivet oppføres i flere lister — fra forskjellige år — hans alder slik, at fødselsåret skulle bli 1795. Det samme er tilfelle med et dokument (K. G. I. D., pakke nr. 22) i hans egen hånd. De data som oppgis i hans avskjedsansøkning, svarer imidlertid til 1793, men dette dokument foreligger bare i kopi. Ekteparets dødsdatoer er hentet fra kansclliinnlegg for 20/6 1766, et doku ment utferdiget av biskop Nannestad..

(31) 35 iz/j 1756 virkelig oberstløytnant, 17/10 1759 avskjed med bibehold for livstid av sin stabsgasje 250 rdl. I slutningen av august 1718 falt Armfelt inn i Norge. L. N. sier selv, at han har tjent i «Freds- som i Krigs-Tider», men noe bestemt om hvor han var plasert under disse operasjoner foreligger ikke. Han stod ved J. F. von Katterbachs kompani, og det er efter utskrivningsdistriktet og fordelingen av styrken før operasjonene tok fatt, mulig at kompaniet opprinnelig var disponert til Tydal-Selbu eller til Forrbygden.1 Kompaniet ble under enhver omstendighet senere trukket tilbake til Trondheim og deltok i forsvaret av byen under beleiringen.1 — I 1719 var hele 2. Trondhjemske Regiment med i Buddes fremstøt fra Kongsvinger mot Eda skanse i Värm land.1 Fra han i 1723 ble premierløytnant i distriktstjeneste, var han knyttet til Nordmøre for resten av sin militære løpebane, nemlig ved Vikske kompani 1723—27, ved Surendalske 1727—33 og ved Gagnatske fra 1733. Hæren var bygd på legdsordningen, et visst antall gårder stillet en soldat. Kompaniene ekserserte to ganger om året, vår og høst, i korte sesjoner. Undertiden ble et antall soldater fra de forskjellige kompanier innkalt til Trondheim, under kom mando av en yngre offiser, for å arbeide på festningsverkene. Mili tæret ble også anvendt til å gjøre vakttjeneste ved Romsdals marked. Så var der «kirke eksersis», som foregikk efter gudstjenesten, og undertiden kunne stå på et par dager. Da der i 1747 kom ordre om at også landvernet skulle ha øvelse om søndagen, i likhet med linjekompaniene, fikk L. N. i oppdrag å reise rundt til en hel del kirker i Møre og Romsdal for å sette ordningen i gang. Det gjaldt såvel hoved- som annekskirker, når det var prekensøndag. I 1743 holdt der på å bli krig med Sverige. Den 16. oktober kom mobiliseringsordren, regimentet skulle settes på krigsfot og marsjere til Kongsvinger. Der skulle marsjeres i 3 kolonner, L. N.’s kompani i 2. kolonne. Men det ble med alarmen, idet der kom kontraordre. Som yngre offiser hadde Lars et par bierverv. I 1730 (?) for paktet han av kirkeeieren, rådmann Lorentz Holst i Trondheim, i noen år inntektene av Aures og Edøys kirker. Det var et ubehagelig arbeide. Han kontraherte også oppførelsen av et telthus. Det viktigste av alle bierverv for de nasjonale offiserer var dog landbruket. Ekteparet bosatte sig i 1724 på Stueholmen — også kallet Slottsholmen — senere Skomakerholmen, som L. N. 10/4 1724 i. Brev fra militærhistorikeren, oberst Johannes Schiøtz 13/11 1941..

(32) 36. 23. Oberstløytnant Lars Nannestad..

(33) 37. 23. Elisabeth Nannestad..

(34) 38. bygslet av Aure kirke ved tiendeforpakteren. Den lå ved Bar laupen. — Den 31/3 1726 bygslet han, av sognepresten i Aure, gården Giset på Ertvågøy som tilhørte prestegjeldets mensalgods. Ifølge matrikkelen av 1723 fødde den 1 hest, 4 kyr, 3 ungfe og 12 småfe, avling høy og havre. — Ved skjøte av 2/1 1729 kjøpte han av sogneprest Johannes Irgens gården Øye i Surnadal, nemlig gammelt matr. nr. 124, nuværende Øye østre og gl. matr. nr. 125, nuværende Øye ytre. Han brukte bare en mindre del selv, foruten ham bodde 4 bønder på disse to gårder. Ved kontrakt av 21/9 1730 mellem L. N. og sogneprest Johannes Irgens fikk denne forkjøpsrett til eiendommene. I fogedmatriklene sees Irgens fra 1736 å være eier av disse gårder, mens Lars 1736—46 oppføres som eier, bruker og beboer av nuværende Øyegård (gl. matr. nr. 126), tidligere eid av major Benjamin Mentzonius. Gården ble kjøpt 4/2 1736 og solgt 24/10 1746, til Johannes Brun, visepastor i Surnadal. Matrikkelen av 1723 oppgir at gården hadde 3 hester, 12 kyr, 7 ungfe, 18 sauer og geiter, avling høy og havre. Der var en kvern. Gården led meget av elvebrudd. Datert Trondheim 9/8 1746 fikk L. N. skjøte av kjøp mann Hans Femmer på gården Kvalvåg i Tingvoll, som han 16/8 1760 solgte til kapteinene Johan Diderich Nægler og Lorentz Dons. Kvalvåg var hans bosted i disse år. Den oftere nevnte matrikkel oppfører 3 hester, 16 kyr, 8 ungfe, 40 småfe, avling høy og havre. Gården hadde kvern og sag. På denne ble gjerne saget noen hundre bord, hvorav en del ble solgt, mest i bygden, litt i Kristiansund N. I nærheten av Kvalvåg lå Sildstad laksevorpe, som Lars leiet av kongen. Hjortejakten i Kvalvågfjellene nevnes av Schøning. Fami lien hadde mange madrasser og puter trukket med hjorteskinn. Til gården hørte øyer og holmer med fugl, som den forrige eier fred lyste mot eggsankere. Foruten de eiendommer, som hittil er omtalt, eide L. N. i kortere tid en del andre gårder, nemlig: Hjellnes i Valsøyfjord herred, kjøpt ved kongeskjøte av 26/10 1731, solgt 26/10 1733. — Kvernhusvik i Tingvoll, kjøpt 2/11 1747, makeskiftet 9/9 1760 mot mensalgodset Ånesset, som ble solgt av L. N. 3/20 1760. — Viken i Tingvoll, kjøpt 16/12 1751, solgt før 26/7 1757. — Sandnes i Tingvoll, kjøpt 12/9 1753, solgt 18/9 1760. — Tre-Ekren i Ting voll, 2 øre i denne gård, kjøpt på auksjon 19/6 1755, auksjonsskjøte utstedt Kristiansund N. 11/8 1755, denne gård beholdt han til sin død. — Aspåsen i Tingvoll, kjøpt på auksjon ij/10 1757, auksjons skjøte utstedt Kristiansund N. 2/11 1757, solgt 30/9 1760. —.

(35) 39 Storfosen, i Ørland, kjøpte L. N. på auksjon 14/4 1760 og bosatte sig der. Se herom s. 188 ff. L. N.’s svigerfar, Nicolai Engelhart, var Thomas von Westens beste venn. Enken, Sara Engelhart, stod i brevveksling med von Westen, som kaller henne «Søster» og erkyndiger sig om barna. Et slikt brev foreligger i Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek, Mskr. 387, 40, datert Trundh: 7. Mart: 1725: «Jeg forstaar af Søsters Brev at Deres Datter er gift, derom mig intet tilforne er enten tilskreven eller beviist: det glæder mig at saa manges Vidnesbyrd forklarer hendes Mand for et sær gudfrygtig og skikelig Menniske, ja for en Geistlig Lieutenant. Loved være Gud, som lagde dend fromme Siæl i et godt Skiød.» Det var vel en fin presteattest! I ekteskapet ble født 18 barn, men 7 av disse må være døde som små. Vokste opp 5 sønner og 6 døtre, nr. 24, 25. 121, 122, 208, 209, 210, 335, 358, 359, 360. 24 5 a. Christopher N., f. i Aure, Nordmøre i juli 1725 f 23/9 1749 i (-3) Halle (Saale). Ifølge kirkeboken for St. Ulrich, Halle, var han ved sin død 24 år og 2 måneder. Ugift. Han fikk undervisning hjemme, fra 1739—42 av cand, theol., senere sogneprest i Hjørundfjord, Peder Nerem. Student desember 1742, tok baccalaurgraden 1744, og da det teologiske fakultet gav ham det Winstrup-Resen’ske stipendium drog han sammen med sin bror, Nicolai, til Halle hvor han lot sig immatrikulere den j. april 1747. I 1748 reiste brødrene til Rostock og kom tilbake til Halle efter et års forløp. I Halle studerte Christopher teologi og estetikk under professorene Baumgarten og G. F. Meier. Gjennem sine studier ble han en tilhenger av den rimfri poesi, representert især av Klopstock. Han klarte å vinne over til sine synsmåter en nordmann, Peter Christopher Stenersen, som i et lite skrift: «Critiske Tanker om de rimfrie Vers», Kbh. 1752, kalier Christopher «en Ven, som, ung af Aar, men moeden i Studeringer, døde til Halle». Om døds fallet heter det i en annen kilde: «Her blev hans [Nicolais] ældre Broder, Christopher, ham frareven ved en altfor tidlig Død, dog blev han i dette Tab særdeles trøstet ved det ærefulde Ligbevis [også kalt «Ære-Vers»], som de berømte Professorer Sigismund Jacob Baumgarten og Georg Frid. Meier, begge Brødrenes fælles Lærere, gjorde over hans afd. Broder.» 25 5 b. Nicolai Engelhart N., f. i Aure, Nordmøre 13/10 1730 f 14/4 (23) 1782 i Odense. Hans kiste ble nedsatt i St. Knuds kirke, men.

St&oslash;t Sl&aelig;gtsforskernes Bibliotek - Bliv sponsor Som sponsor i biblioteket opn&aring;r du en r&aelig;kke fordele

Støt Slægtsforskernes Bibliotek - Bliv sponsor Som sponsor i biblioteket opnår du en række fordele