ARBEIDSTRYKK, KJØREHASTIGHE- TER OG DYSESTØRRELSER
3. Plan for undersøkelsene
Når fordelingen for samtlige forsøksledd er god, betyr det da noe oo en har arbeidstrykk 2 - 4 eller 6 bar eller kjørehastigheten 4 - 8 eller 12 km/h for fordeling og gjennomtrengelighet ?
3.1. Sennep (Sinapis) Flatdyser 4110-12
4110-20
Kjørehastighet 4, 8 og 12 km/h Arbeidstrykk: 2, 4 og 6 bar Bomhøgde (dysehøgde): 40 cm Dyseavstand: 50 cm
Feltet lå i Endrupgård, Fredensborg. Det var noenlunde flatt og fine forhold, slik at en kunne kjøre med den ønskede hastighet. Sprøyt- ingene ble utført 19., 23., 24. og 30.11.1985.
Tab. 1. Temperatur, luftfuktighet og vindstyrke.
Dato Temperatur Relativ luftfuktighet Vindstyrke m/sek.
19.10 0
13 C 86 % 2 - 6
23.10 11° C 96 % 3 - 4
23.10 10° C 88 % 3 - 4
30.10 14° C 93 % 3 - 4
3.2. Plantebestand
Senneppen var sådd i rader med 11 cm avstand. Det var i gjennom- snitt 15 planter pr. m rad. Hver plante hadde 6 - 7 utvokste, friske blad. I g jennomsnitt hadde bladene et areal på 50 cm2 . De nederste bladene var omtrent tørre. Plantehøgden var 100 cm.
Det var ca. 5 m2 bladareal pr. m2 land. Stengelen var ganske stiv, slik at det ikke var lett i bevege plantene med sprøytevæske under sprøyting.
87
3.3. Avsetning av væske p å obiekt og blad
For å måle avsetning av væske ulike steder i plantene brukte en både objekter og blad.
Objektene ble plassert i tre høgder, det vil si i toppen, midt i plantene og nede i bunnen av plantebestanden.
Objektene besto av fem horisontale plastpinner (P.V.c.) med 3 mm diameter. Disse var stukket inn i Flamingo stoff, 20 mm tykt. Pinnenes samla, halve overflate var 11 cm2 . En regner med at det er
forsvarlig med horisontale objekter (pinner) med stor oppsamlings- effektivitet, slik at en får en god sammenligning av avsetningen.
Siden det bare var friske og godt utvikla blad på de øverste 60 % av plantene, tok en bladprøver bare øverst og midt i plantene. En tok to füllt utvikla blad fra hver posisjon. Hver behandling hadde 9 observasjoner.
3.4. Bvgg (Hordeum)
Forsøket ble utført på Endrupgård i Fredensborg 6. og 7. november 1984.
Flatdyser 4110-12 4110-20
Kjørehastighet 4, 8 og 12 km/h Arbeidstrykk: 2, 4 og 6 bar Bomhøgde (dysehøgde): 40 cm Dyseavstand: 50 cm
Kulturen var vårbygg sådd sist i august.
Antallet planter var ca. 93 pr. m rekke, som med en rekkeavstand på 11 cm gir ca. 845 planter pr. . G jennomsnittshøgden var 45 cm og antallet blader pr. plante 3. Det var ca. 4,6 n! planteoverflater pr.
m land.
Tab. 2. Temperatur, luftfuktighet og vindstyrke.
Dato Temperatur Rel. luftfuktighet Vindstyrke
6.11. 0
9 C 90 % 1 m/s
7.11. 0
9 C 90 % 3-4 m/s
Etter sprøytingen ble planter samlet inn og delt inn i seksjoner og fylt på flasker.
Inndelingen var som følger: De nederste 10 cm strå, de neste 10 cm strå samt de øverste 10 cm strå. Deretter utgjorde de 2 øverste blad fra hver plante en seksjon.
I hvert glass ble det plassert seksjoner fra 3 planter - d.v.s. 3 x 10 cm stråbasis for seg o.s.v. Hver behandling hadde 6 gjentagelser (observasj o ner) .
Glassenes innhold av Helios ble bestemt på Institut for
Ukrudtsbekæmpelse i Flakkebjerg. Her ble også variasjonsanalyse av dataene utført {generel linear model).
3.5. Sprdvteutstvret
Her brukte en HARDI NK åkersprøyte med 10 m spredebom og 600 1 væsketank. Sprøyta var montert på en IH traktor.
3.6. Sprøvtevæske
Som tracer brukte en Helios fra Ciba Geigy. Ca. 10 gr. virksomt stoff pr. 100 1 væske. Overflatespenningen i sprøytevæska var ca. 37 N/m.
Like etter at plastpinnene var samlet inn ble det fyllt 25 ml isopro- panol i hvert glass med 5 plastpinner.
Tetraklorkulstoff ble fylt på bladene, like før analysering. Prøvene med både pinner og blad ble lagret mørkt inntil de ble analysert.
89
Tab. 3. Data om dyser og spredebom.
Dysetype
størrelse
Arbeids
trykk l/min
Dråpestørrelse MMD pm
Væskefor
deling for spredebom
(V %)
Flat- 4110-12 2 0,60 250 8,4 %
dyse 4110-12 4 0,84 225 4,0 ^
4110-12 6 1,04 205 5,3 %
Flat- 4110-20 2 1,30 350 4,2 %
dyse 4110-20 4 1,84 335 3,3 %
4110-20 6 2,26 325 6,3 %
X ) Data fra Hartvig Jensen & Co. A/S.
4. Resultater
På figurene er % avsatt den mengde Helios vi har funnet pr. cm2 plante eller objektoverflate i forhold til den utsprøyta mengde pr. cm2 mark. Spredningen på resultatene sees i tab. 4.
Tab. 4. Variasjonskoeffisienter (V %).
Sinapis Hordeum
Pinner Blad Strå Blad
Topp 19,9 30,2 37,8 28,4
Midten 69,9 46,9 38,6
Bunn 48,3 51,3
4.1. Sennep
4.1.1. Avsetning på objekter.
En del av resultatene er presentert i figur 1-11.
Når det gjelder avsetning i toppen på objektene var det liten forskjell mellom de to dysene 4110-12 og 4110-20. I gjennomsnitt ga 4110-12 litt bedre avsetning i toppen enn 4110-20 (fig. 1 & 2).
Avsetningen er uavhengig av arbeidstrykket og generelt har
kjørehastigheten kun liten innflytelse på avsetningen. (Fig. 1 og 2).
På objektene i midten er det sterk signifikant vekselvirkning mellom dyse og trykk. For dyse 4110-12 økes avsetningen med stigende trykk.
For dyse 4110-20 var det omvendt (fig. 4).
I gjennomsnitt er avsetningen størst for 4110-20 (se fig. 3). Kjøre- hastigheten har liten innflytelse på avsetningen. Den største av
setningen ble oppnådd med dyse 4110-20 med 2 bar. I bunnen fant vi likeledes størst avsetning på objekter med dyse 4110-20 ved 2 bar.
Ved høgere trykk enn 2 bar var avsetningen størst for 4110-12 (fig.
6).
Kjørehastigheten synes ikke at ha noen betydning for avsetning i bunnen av kulturen. (Fig. 5).
4.1.2. Avsetning på bladene
I gjennomsnitt har 4110-12 gitt best avsetning på de øverste bladene.
Både for 4110-12 og 4110-20 avtok avsetningen ned stigende trykk. (Se fig. 8).
Kjørehastigheten har ingen innflytelse på avsetningen fra dyse nr. 4110-12. En har funnet bedre avsetning for 4110-20 ved og heve kjørehastigheten fra 4 til 8 km/h. (Se fig. 7).
På bladene i midten av kulturen var avsetningen fra dyse 4110-20 i gjennomsnitt størst og trykket hadde liten betydning. For dyse 4110-12 øket avsetningen med stigende trykk.
91
Dyse 4110-12 nå ha et trykk på 6 bar for og gi samme avsetning som dyse 4110-20 (se fig. 10).
En har funnet at kjørehastigheten ikke har noen særlig virkning.
4.1.3. Avsetningen på objekter og blader
Figur 11 viser de samhørende Verdier for avsetning på objekter og blader. Korrelation = 0,72. Arsaken til at det avsettes litt mindre pr. cm2 overflate for objekter enn blader skyldes sikkert beregningsmetoden. For objektene har vi ikke brukt diameteren, men i stedet den halve omkrets ved beregning av overfladen.
Dette gir en mindre avsetning pr. cm2 . 4.2. Bvgg
4.2.1. Avsetning på blader
På bladene er det funnet størst avsetning med dyse nr. 4110-20.
Der er tendens til øket avsetning ved stigende kjørehastighet for begge dysers vedkommende. (Se fig. 12).
Trykket hadde liten innflytelse på avsetningen (fig. 13).
4.2.2. Avsetning på strå
På stråseksjonene i høgden 20-30 cm ga dyse 4110-20 størst avsetning. Kjørehastigheten hadde ingen virkning på avsetningen (fig. 14).
Avsetningen avtok med økende arbeidstrykk for dyse 4110-20. For dyse 4110-12 har trykket ingen betydning. (Fig. 15).
Pi seksjonene i midten og bunnen ga dyse nr. 4110-20 ved
2 bar større avsetning enn dyse 4110-12. Der var ingen forskjell