JP ra de brede bygder i Gran på Hadeland flyttet familien Bay efter hvert bortover til Kongsvingerkantens karrige jord og blev boende her i mange genera
sjoner. Den kom i direkte berøring med krigsbegivenhetene ved svenskegrensen i de bevegede år før og i 1814. Med bopel like ved hovedveien inn til Sverige hadde familien gjennem flere slektledd kontakt med svenskene.
Fenrik Jens Christopher Bay på Løvnesset stansedes på sin militære løpebane ved å gifte sig med en av «fiendens døtre», måtte ta avskjed, og kom aldri tross forsøk inn i aktiv tjeneste igjen. I kirkeboken ser vi ham som forlover for adskillige
«svenske Personer» som henter sig sine bedre halvdeler her fra Norge.
Hans sønn, Hans Christian Bay på Magnord skal ifølge ubekreftet familie- tradisjon ha fått sin gård avbrent av fienden. Forretningsforbindelser og kon- neksjoner har han nok allikevel hatt på den annen side grensen. Like optil fiendens innmarsj ser vi at svenske officerer vanker hos ham og han tar imot dem, drikker dem drukne og søker efter beste evne, og efter distriktskommandoens ordre å skaffe meddelelser om fiendens stillinger. Hans sønn løitnant, senere kaptein Herman Bay får likefrem gjennem oberst Krebs ordre til å fraternisere med de svenske officerer. Hverken han selv eller familien for øvrig synes å ha spunnet silke på dette naboskapet. Rik har aldri jorden vært her borte, ikke fruktbar som mange andre steder i landet. Og jorden skulde de leve av de fleste av slekten her.
Utallige barn kom til verden her, 26 hos fenrik Bay, 16 hos Hans Christian Bay, 8, 10 og 12 hos andre av familien. Det blev mange munner å mette, og noget synderlig til overs blev det aldri. Slekten gikk efter hvert, tross formående slekt
ninger i høiere militære stillinger mere og mere over i bondestand. Familiens mange døtre måtte jo giftes bort, og der var neppe mange gode partier som stod ledige for disse jomfruer som i grunnen hørte til de konditionerede, men som nær
mest hverken var det ene eller annet.
Nu er det ikke så mange igjen av slekten Bay på de kanter. Den har brutt sig baner på andre kanter av landet og i verden for øvrig. Innen industri og næ
ringsliv, innen- og utenlands finner vi nu slektens medlemmer beskjeftiget hver på sin plass. I U. S. A., i Australia lever slektsgrener som man har mistet kon
takten med, til Sverige og Danmark utvandret grener av slekten for over 150 år
Eidskog—Vinger-linjen 27 siden, grener som det har ligget utenfor nærværende arbeides ramme à efterspore, men som dog har sin rot i den norske familie Bay fra Eidskog—Vinger.
L.nr. 81. IV. 5. JENS CHRISTOPHER BAY, Sophie Helms og Hans Jensen slagters 45. fjerde barn, blev født 1712 og døpt 2nen søndag i faste (o: 20. feb. 1712) i Gran.
(Faddere: Capt. Buch, Cornetten Ole Ramus, Capt. Buehis frue, Rangdi Wolden og Maren Christensdtr. Helm (morens søster)). Moren blev første gang efter fød
selen introdusert Maria Bebudelsesdag s. å. i Gran kirke.
Død 1782, begravet 11. aug. i Eidskog, 77 ar gammel.
Allerede i 14-års alderen ser det ut som han er kommet hjemmefra, i tjeneste hos kaptein Tosten Dagssøn Langeland, der var gift med hans moster Anna Helm (se side 9). Herom sier Bay selv, at han stod som sergiant ved Langelands kompani uten gasje, «og som en Tienere oppassede hans gaards brug i 10 aars tid». Dette må ha vært på gården Møystad i Elverum, som daværende løitnant Langeland eide og personlig drev i årene 1723—33. Senere skal Bay ha tjent ham i nye 13 års tid, hvorfor han 1749 krever en årslønn 8 rdlr., i alt 104 rdlr., uten at det kan sees noget om hvorfor han skulde ha denne lønn. Langeland bodde nemlig ved denne tid på gården Hauge (Høye) på Dovre, mens Bay siden 1741 sees å ha stadig ophold i Vinger og på eller ved Magnor.
Når det i de familieoplysninger som blev innsamlet i 1880-årene, 100 år efter hans død, heter at han skal ha bodd i Christiania, må dette bero på en misforståelse.
I hvert fall har han hvert eller hvert annet år barn til dåpen i Vinger i årene 1742 til 1777, likesom han også finnes opført her i flere av de gjennemgåtte skatte
manntall.
Som ovenfor nevnt begynte Bay på den militære bane som underofficer, nevnes som sersjant 1731, blev senere fenrik reforme ved Oplandske nationale Infanteriregiment, men måtte 1741 ta avskjed efter ansøkning fordi han giftet sig med «en af fiendens døtre», nemlig sin første, svenskfødte, hustru. Riktignok forsøker han allerede et par år efter å komme i militær tjeneste igjen. I skrivelse datert Magnord 28. sept. 1743 ansøker han om å få en løitnantstilling ved et av de landevernsregimenter der da skulde oprettes, helst «ved et av grendsecompag- nierne da han er bosatt i Sollørske District». Han henviser til sin lange tjeneste som underofficer, og sin egen, kone og barns fattigdom. Ansøkningen har fått påtegning «Recommand: af Obrstltn: Helm», men den blev ikke innvilget, og Bay hadde således resten av sitt liv bare titel som fenrik.
1749, ved skjøte av 13. feb., kjøper fenrik Bay gården Lovnesset på Eidskogen, den gård som i omtrent 100 år skulde bli i familiens eie. Gården hadde en skyld av 6 kalvskinn, og lå ganske isolert på en odde ut i Nessjøen, 3/4 mil fra grensen og V4 mil fra Magnor. Salget omfattet gården «med paastaaende Huusebygninger, og alle Tilliggelser af Ager, Eng, Skov og Mark, Fiskevand og Fæegang m. v.»,
28 Eidskog— V i n g e r -1 i nj en
men kjøpesummen var bare i86 rdlr., hvorfor bygningene på gården neppe kan ha hatt synderlig verdi, eller vært store nok for Bay og hans raskt økende husstand.
Han må sannsynligvis ha utvidet eller forbedret husene, muligens med hjelp fra svogeren Lars Næss på den annen side av sjøen, hvem han året efter gir obligasjon for 290 rdlr. mot sikkerhet i innbo og løsøre. I løpet av de 30 år Bay selv hadde gården, blev dens verdi fordoblet, og den blev ved hans død omsatt for 350 rdlr.
til tross for at den i hans tid øjensynlig har vært her jet av en brand, hvor i hvert fall skjøtet på gården blev ødelagt.
På Løvnesset blev fenrik Bay boende helt til sin død. Hans barneflokk økedes nesten hvert år, og han skal i sine to ekteskaper ha hatt 26 barn i løpet av 30 års tid. Endel av disse er dog døde udøpte, og man kjenner nu kun de 19 nedenfor opførte. Han må ha sittet nokså trangt i det med denne store familie, der var skatterestanser mange år bakover i tiden som til slutt strykes på grunn av hans armod.
Til tross for at han som fenrik bare hadde laveste officersrang, og tross de trange kår han satt i, ser vi blandt navn på faddere ved hans barns dåp, ikke bare de omkringboende slektninger og naboer på bondegårdene, men også en hel del av distriktets officerer og andre embedsmenn, der således mere eller mindre må antas å ha utgjort familiens omgangskrets. At han dertil gjennem sin svensk
fødte frue også hadde svenske forbindelser, sier sig selv.
Gift i. des. 1741 i Glafva sogn, Värmland, med Ellicha Schröder, født i.mars 1724 i Öfra Rud, død 25. mars 1766 s.st. Datter av brukspatron, senere lantbrukare Svante (Sven) Schröder på öfra Rud i Glafva (1696—16. aug. 1780) og Hedvig Molitæus (16. aug. 1696—1767).
Glafva sogns kirkebok beretter: «När hon med sin Herre för några dagor kom att besöka sina K(äre) föräldrar och syskon i öfra Rud fastnade hon i en feber, hvaregenom hon fick missfall och dog den 25 samt begrofs den 30 Martii 42 år gammal.» Av hennes 15 barn levde da 5 sønner og 7 døtre.
Den svenske slekt Schröder har samlet oplysninger om hennes og hennes søskens forfedre i opstigende linje. Endel av disse er gjengitt på plansje nr. 1.
I tillegg hertil meddeles:
Karin Toilets bror Lars adledes under navn Linde flygt, men introdusertes ikke på Riddarhuset.
Sara Carlströms brødre adledcs under navn Tigerhjelm och Carlström, og hun har slektslinje der gjennem Drake, Store og Blå påståes å kunne føres tilbake til Harald Hårfagre og til Carl den store.
Anne (?) Persdotter Bratt angis å tilhøre adelsslekten Bratt af Höglunda, datter av Pehr Jönsson Bratt, død 7. okt. 1639, eier av säterierna Wik, Berg, Rud, Norserud, öna i Arvikatrakten og en datter av Gustaf Bengtsson Roos till Berg och Wik. Bratt'ene skal kunne føres tilbake til den Nils Brath a Wapn som skal
Eidskog— Vinger-linjen 29 være innvandret fra Norge, og av kong Carl Knutsson blev adlet 4de dag jul 1456 og gjort til Landtvämsman i Wärmeland, og som angivelig skal nedstamme fra birkebeinerhøvdingen Halvard Bratte i Håkon Håkonssøns tid 1225.
Denne versjon gjengis av nærværende meddeler med forbehold. Den støtter sig nok vesentlig til Femow’s beskrivelse over Värmland (Göteborg 1773), ikke til Anreps «Svenska adelns ättartavlon> og bør formentlig benyttes med all mulig kritikk, idet der henvises til at Bratt-slektens genealogi også på norsk side byr på mange uløselige problemer, der er behandlet i tallrike avhandlinger i de norske slekts- historiske tidsskrifter.
Fenrik Jens Christopher Bay blev gift 2nen gang 16. feb. 1767 i Eidskog med Ellen Dorothea Eimhaus, født 1732, døpt 19. april i Fet (hennes faddere var: ob.ltn.
Kaas, ltn. Felber, sorenskr. Niels Lembach, mad. Karen Collett jun. og mad.
Clara Munch.) Død 16. mai 1806 i Skjeberg, 74 år gammel, hos sin sønn sagfoged Christian Eimhaus Bay, begravet 26. mai s.st. Datter av daværende kaptein- løitnant Christian Eimhaus1 (død 15. april 1745) og iste hustru Cecilia (Sidsel) Cathrine Knippel (død 4. juni 1740).
Da Jens Christopher Bays 2nen hustru Ellen Dorothea Eimhaus gjennem sønnen Christian Eimhaus Bay er stammor for Skjeberg—Elverum- og Odals-linjen av nærværende, slekt meddeles her hvad man for tiden vet om hennes forfedre i opstigende linje:
Hennes far var som ovenfor nevnt kapteinløitnant Christian Eimhaus, der døde 15. april 1745 i Kråkstad, alder ikke opgitt. Hennes farfar var major Claus Eimhaus, død 1725, begravet 4. april i Trøgstad. Hennes farmor var Dorothea Sophie Hass, født ca. 1654, død 1729, begravet 14. des. i Trøgstad, 65 år gammel.
Hennes mor Sidsel Knippel tør muligens være datter av Johannes (Johan, Jonas) Knipel, der 1679 blev Archelimester ved Christiansholm Fæstning, 1689.
Stykjunker ved Christianssands Artillericompagni til 1713, død før 1721 i Chri- stianssand, og hvis hustru Anne blev begravet s.st. 14. jan. 1727, men hvem man foreløbig ikke kjenner nærmere til.
Fenrik Jens Christopher Bay skal i sine 2 ekteskaper ha hatt 26 barn, hvorav kun 19 kjennes. Resten må være døde udøpt. L.nr. 82—84, 95—101, 104, 192—195, 244—47.
L.nr. 82. V. 1. TORSTEIN BAY, født 1742, døpt 11. nov. i Midtskog kirke, Vinger.
81. I 1782 oplyses det om ham (ved skiftet efter faren) at han opholdt sig i
Stock-1 Han blev 2nen gang gift Stock-1744, og datteren Ellen Dorothea fikk således som stedmor den Margrethe Cathrine Hirsch (1720—88), hvis søster i 1767 blev gift med tolder i Drøbak Hans Bay (se «Spredte Bay'er, Drøbakslekten Bay»).
30 En dansk gren
holm, og i 1804 heter det «at han var död efteråt have reyst til Stockholm og der giftet sig med en Brygger Enke, men hvorvidt disse havde efterladt sig nogen Børn kunde ikke Oplyses». Ifølge et (ubekreftet) familienotat skal han ha vært officer.
L.nr. 83. V. 2. HANS ANDREAS BAY, født 1744, døpt 18. nov. i Midtskog kirke. Be- 81. gravet s.st. 24. jan. 1745, 9 uker gammel.