SLÆGTSFORSKERNES BIBLIOTEK
Dette værk er downloadet fra Slægtsforskernes Bibliotek
SlægtsforskernesBibliotek drives af foreningen Danske
Slægtsforskere. Deteret privat special-bibliotekmedværker, der er en del af voresfælles kulturarv omfattende slægts-, lokal- og
personalhistorie.
Støt Slægtsforskernes Bibliotek - Bliv sponsor
Som sponsor i biblioteket opnår du en række fordele. Læs mere om fordele ogsponsorat her: https://slaegtsbibliotek.dk/sponsorat
Ophavsret
Biblioteket indeholder værkerbåde med og uden ophavsret. For værker, som er omfattetaf ophavsret, må PDF-filen kun benyttestil
personligtbrug.Videre publiceringogdistribution udenfor husstandener ulovlig.
Links
Slægtsforskernes Bibliotek: https://slaegtsbibliotek.dk DanskeSlægtsforskere: https://slaegt.dk
BAY
SLEKTENE BAY
I NORGE
SLEKTENE BAY
I NORGE
SLEKTSBOK FOR BAY-SLEKTEN FRA VINGER, ODAL, SKÅNES SAMT FRON I GUDBRANDSDAL
OG FRA FLESBERG,
MED TILLEGG OM BAY-SLEKTER FRA CHRISTIANIA, DRAMMEN,
DRØBAK M. FL.
UTARBEIDET AV
0. DELPHIN AMUNDSEN
GRØNDAHL& SØNS BOKTRYKKERI OSLO 1943
FORORD
H/ikesom i flere andre familier var det rykter om en stor utenlandsk — hol
landsk — milionarv der gav støtet til de første undersøkelser om familien Bay i gamle dager.
Det var kommuneingeniør i Aker, Nils K. Bay der i 1887 tok initiativet hertil, støttet av verkseier Chr. Bay på Odals Verk. Der blev avertert i dagspressen efter oplysninger om slektens medlemmer, likesom ingeniør Bay ved korrespon
danse med slektens dalevende kjente medlemmer fikk innsamlet en del oplysninger.
I arvesaken opnåddes intet resultat. Men de innsamlede oplysninger blev bear
beidet og opstilt som slektsregister.
Dette var i flere avskrifter spredt blandt familiens forskjellige medlemmer, til dels ganske dårlige, og på viktige punkter med helt misvisende avskrivningsfeil.
I den trykte literatur finnes en del oplysninger om familien Bay, spesielt i stamtavlen over familien Hals der var sterkt beslektet med Bay-familien. Dess
verre inneholder denne bok en del hypoteser som ved nærmere undersøkelser ikke har vist sig korrekte, men som allikevel i realoplysnings form er gått over i senere trykt literatur, og som på mange måter har besværliggjort de senere under
søkelser.
Da undertegnede i 1928 påtok sig utarbeidelsen av stamtavlen og slektsboken, forelå der således bare et mindre korrekt generalogisk skjelett for stamtavlen og ytterst sparsomme oplysninger av biografisk art om slektens enkelte medlemmer.
For enkelte slektsgrener manglet enhver opplysning. Mine første kontrollunder
søkelser viste ønskeligheten av, på ethvert punkt å konferere datoer, årstall og andre oplysninger med kildeskriftene, kirkebøker m. v. Hertil stilte familien generøst midler til rådighet og har derved satt mig istand til for praktisk talt alle fødsler, dødsfall og vielser før ca. 1850 å levere data der skulde være korrekte.
Hvor datoer og årstall i boken ikke stemmer med oplysninger i den trykte literatur
ligger feilene i denne, ikke i nærværende bok. For de nulevende og deres foreldre er egne opgaver benyttet uten videre kontroll.
Det biografiske stoff i boken er innsamlet av undertegnede, likeså de hertil knyttede oplysninger om slektens eiendomsforhold på Eidskogen og annetsteds.
Under dette arbeide har det vært uunngåelig å søke oplysninger både hos slektens enkelte medlemmer og hos utenforstående. Jeg vil herved takke hver enkelt for den interesse som har vært vist dette mitt arbeide, og skal spesielt nevne arkivar Leif Midthaug, Hamar som en særlig verdifull medarbeider.
Til tross for at familien av nærliggende grunne er mest interessert i sin egen slekts historie, er den gått med på å benytte anledningen til også å la mig foreta en registrering av andre Bayslekter i Norge. Forsøk i denne retning finnes i av
snittet «Spredte personer og slekten Bay i Norge», hvor man dog har måttet be
handle stoffet noget enklere, likesom det ikke har vært anledning til å ofre særlig meget arbeide og omkostninger på mere detaljerte undersøkelser. Dog håper jeg at dette avsnitt kan danne brukbare utgangspunkter for videre undersøkelser i fremtiden. Til dette avsnitt har jeg mottatt verdifulle oplysninger fra fru Thora Sollied, Bergen, ingeniør Jørgen Gløersen, Oslo m. fl. som herved bes motta min hjerteligste takk.
O. Delphin Amundsen.
SYSTEMET:
I hovedslekten, side i—85, har hver person fått sitt løpenummer, L.nr., i venstre marg. Under dette finnes vedkommendes fars L.nr. I slutningen av hver biografi finnes som oftest henvisning til vedkommendes bams L.nr.
For øvrig henvises til navneregistret side 113.
INNHOLD
Side
Slektens norske stamfar Oluf Bay... i
Totengrenen — Even Olsen Bay... 4
Johanne Bay — Christen Heimen... 6
Frongrencn i Gudbrandsdalen... io Sophie Heimen — Hans Jensen Slagter... 17
Flesberg-grenen... 21
Eidskog-Vinger-linjen... 26, 32, 68 En dansk gren, oberstløitn. Peter Chr. Bay... 30
Skjeberg-Elverum-Odalslinjen... 56
Skaanes-Hasselbakken-linjen... 70
Spredte Bay’er og Bay-slekter: Major Jenss Bay — «Den gamle major»... 86
Christiania-slekt Bay I... 91
Christiania-slekt Bay II ... 96
En familie Bay i Drammen... 103
Bay i Bergen... 106
Bay i Larvik—Tønsberg... 108
Drøbak-slekten Bay... 109
Diverse Bay’er... ni Plansje: Ahnetavle for fenrik J. Chr. Bays hustru EUicha Schrøder. 112 Navneregister... 113
SLEKTENS STAMFAR OLUF BAY
O luf Bay var officer i den norske hær og man har nogenlunde godt kjennskap til ham og hans liv i årene fra 1644 til hans død 1650.
Men hans tidligere liv, herkomst, og om han er norsk-født eller innvandret, derom foreligger ingen positive oplysninger. Sikkert er det, at han opholdt sig i landet før Hannibals-feiden 1644—45. Han tilhørte således ikke den brokete skare av eventyrere der som officerer blev hvervet utenlands da den norske hær skulde gjøres brukbar for krigen, og hvorav størstedelen igjen blev sendt vekk da krigen var slutt.
Som officer optrer Oluf Bay samtidig med den major Jens Bay, der spilte en meget betydelig rolle i krigen mot Sverige ved forsvaret av grensen mot Värmland, og i innfallene i Sverige ved Morast skanse og annensteds. Denne Jens Bay må, om enn danskfødt, kunne regnes som norsk ofjicer, idet han med en kortere av
brytelse finnes i norske militære ruller helt fra 1611 til sin død 1657. Oluf Bay står både under krigen og senere ved de samme avdelinger hvor Jens Bay har høiere kommando, og det er grunn til å anta at de pd en eller annen mdte har vært beslektet. Dog foreligger der intet positivt om et sådant slektskapsforhold, og det får bli fremtidens og tilfeldighetenes sak å dokumentere dette.
Av hensyn til senere undersøkelser er major Jens Bays biografi med gjengivelse av de viktigste oplysninger som for tiden has om ham, medtatt i nærværende bok, til støtte for fremtidige forskere. Da Jens Bay imidlertid ikke uten videre kan henregnes til de norske Bay-slekter, er hans biografi anbragt i bokens siste hoved- avdeling «Spredte Bay'er».
L.nr. 1. I. OLUF BAY, den første hvem den norske Bay-slekt ledd for ledd kan føres tilbake til, nevnes første gang i Generalkommissariatets regnskaper for 1644, idet der dette år er utbetalt Olluf Bay, «Sergeant offuer en throp Nordlands», som under
holdning for 91 mann i 4% dag fra 3. nov. 34% dir«, for 4° mann 15 dir., for 59 mann fra 27. nov. til 5. des. 44% dir., samt 27 dir. som uten kvittering er utbetalt disse Nordlender da de blev avtakket. (Gen. Komm. Regnsk. 1641—45.)
Samtidig, i november 1644 benevnes han fenrik, men synes først fra 1645 å ha fått gasje som sådan. Ved grensen begynte Hannibal Sehested på denne tid å
2 Slektens stamfar Oluf Bay
trekke sammen en hær som han skulde falle inn i Sverige med for å avlaste trykket på fellesmonarkiets front i Syd-Sverige, Skåne og Båhuslen.
Ved en av disse avdelinger finnes fenrik Oluf Bay som kompanichef.
Den norske hær hadde stort sett vært nedlagt siden gjenoprettelsen i 1628 og skulde nu i all hast settes på krigsfot, nesten uten befal og med helt uøvede og i krig helt uprøvede mannskaper, rekruttert fra bønderne. Det var en meget kre
vende opgave befalet her blev stilt overfor, mytteri og hjemreise uten tillatelse forekom oftere. De få officerer man hadde, måtte overta styrkene efter hvert som de ankom, og den enkelte befalingsmanns avdelinger kunde derfor bli temmelig store.
Det vil føre for vidt, her å gjøre nærmere rede for krigens gang og de enkelte krigsbegivenheter, spesielt da Oluf Bays navn ikke direkte nevnes i forbindelse med disse. Men han stod dog under krigen ved de avdelinger hvormed daværende kaptein Jens Bay skulde optre offensivt med streifpartier — «som skulde gaa paa partie udj Suerrigh», og som gjorde fremstøt mot Morast skanse, mot Arvika og mot Elfdalen.
Efter fredsslutningen i Brömsebro gav kongen ordre om sterke reduksjoner av den norske hær, og et ganske stort antall av de for krigen hvervede officerer blev avtakket, idet dog stattholderen sørget for at en god officersstamme blev bibeholdt her i landet.
Blandt dem som blev igjen var Oluf Bay, der med gasje fra 1. okt. 1645 fin
nes som fenrik ved det nyorganiserte Akershusiske regiment under oberst Georg Reichwein, og som her synes å stå ved major, «oberste-vachtmester» Jens Bays kompani. Officerenes stilling ved denne tid synes ikke å ha vært lett. Avtakkingen av de avskjedigede officerer slukte nesten alle de penger som var beregnet for officersgasjer. De som blev i landet måtte den første tid nøie sig med å få mini
male deler av lønnen utbetalt kontant. For den manglende gasje fikk de «restsedler»
som de så skulde se å skaffe sig kreditt på hos kremmere og andre. I Christiania klages det over de mange ledige officerer, og det henstilles at de hurtigst mulig må bli sendt ut til sine kompanidistrikter, hvorom stattholderen gir ordre. Major Bays kompani rekrutteretes i denne tid fra Folio, Rygge, Moss, og Jens Bay bor selv ved denne tid på gården Horgen ved Froen i Folio, hvorfor også Oluf Bay sannsynligvis har bodd i distriktet på østsiden av Christianiafjorden. Bekreftelse for at han har bodd i Lier (som angitt fra ukjent kilde) er ikke funnet.
Oktober 1647 ansøker fenrik Oluf Bay, ved det kompani som oberstløitnant Esaias Fleischer nu har overtatt efter major Jens Bay «om befordring til en ledig bleven løitnants stilling ved samme kompani, da saavel hans oberst som oberst
løitnant med hans person skal være nok (saa) tilfreds», eller befordring til et annet kompani. (Stath. Extr.prot., s. 22.)
Denne ansøkning er ikke blitt innvilget, men i stedet får Oluf Bay 12. okt.
Slektens stamfar Oluf Bay 3 1647 bestalling som løitnant for borgerskabet i Christiania, samtidig med at Jens Bay får stilling som major for samme borgerskap. Efter sin bestalling skal løitnant Oluf Bay i særdeleshet «flittig exsercere og undervise borgerskabet der sammesteds, og ha god inspektion og opsyn (med) at det møter komplet og finnes tilstede naar der skal excercercs og mønstres, med døchtig over og undergevehr». Hans gasje var 100 rdlr. årlig regnet fra Philipi Jacobi Dag sist forleden. (Gen. Komm. Bestall.- prot. 1645—49.)
Kort efter, i januar 1648, foreslåes han anbragt som løitnant ved kaptein Frede
rik Petersens eskadron, og blir utnevnt hertil, med årlig gasje 150 rdlr. fra 1. jan.
1648 å regne. (Trykte Medd. fra D. N. Rigsarkiv. II, s. 181, 61.)
Kompaniet rekruttertes fra Toten, Biri, Vardal, Land og Valdres, og Oluf Bay sees snart efter å være bosatt i sitt nye kompanis distrikt på Kronens gård Riise.
I ethvert fall ser vi, at «Olluf Riise» betaler landskatt av gården for 1647—48.
At «kvægskatten» for samme år betales av hans hustru «Sirj Riise», noteres her kun som et kuriosum. Knegteskatten er de fritatt for.
Oluf Bay blev gift mellem 1643 og 1645 med Siri (Sigrid) Baardsdatter, født ca. 1609, død 31. mai 1698 89 år gammel på Rise i Toten.
Hun var enke efter hr. Even Olssøn, sogneprest til Biri, død 1643, og blev gift 3dje gang med Jørgen Hermandsen, død 1659. Av hennes tre ekteskaper kjennes føl
gende bam: Fra iste ekteskap: sønnen Ole Evensen, der ved folketellingen 1664—66 var sersjant, 27 år gi., og en datter, fra 2net ekteskap med Oluf Bay: 1 sønn og 1 dat
ter (se nedenfor), og fra 3dje ekteskap: sønnen Herman Jørgensen, f. ca. 1654 og datteren Elie Jørgensdatter. (Toten sk.prot. 1/137.)
Siri Baardsdatter var datter av hr. Baard Nielsen (ca. 1572—3. feb. 1635), sogneprest til Biri fra 1603, og Eline Latiritzdatter, der i ethvert fall levde i 1642 da hun betaler «Baadsmandsskat for 1642—43 av ij Hud i Biri». (Akersh. Lens
regnsk. pk. 51 d.)
Om hr. Baard Nielsens avstamning har arkivar S. H. Finne-Grønn i N. P. H. T.
III. 38 f fremsatt en konjektur om at han var sønn av slottspresten på Akershus, hr. Niels Oluf sen, hvis hustru het Astrid og hvis svigermor visstnok het Birgitte Evensdatter. Senere er imidlertid fremkommet en oplysning om at hr. Baard Nielsen var blandt arvingene efter (og muligens sønn av) en Niels Tjøstolfsen av slekten Handingmann (Rosensværd) (hvorved nevnte konjektur svekkes).
På basis herav er der i Burull: Stamtavle, Hamar 1938, opstilt en anetavle der viser Siri Baardsdatters avstamning gjennem slektene Handingmann (Rosen
sværd), Gyldenhom og op til Harald Hårfagre og andre.
Som enke efter sin tredje mann blev Siri Baardsdatter sittende på gården Rise helt til sin død 1698, og drev denne først ved sønnen av første ekteskap
4 Slektens stamfar Oluf Bay
Ole Evensen, der 1669 optrer på morens vegne i rettergang om grensene mot gården Skjefstad (T. V. B. tb. nr. 6 fol. 31), senere ved sønnen av annet ekteskap Even Olsen Bay, der ennu 1690 kalles Rise.
Oluf Bays og Siri Baardsdatters bam var:
II. i. EVEN OLSEN BAY (ca. 1645—1739), se «Totengrenen», nedenfor og II. 2. JOHANNE OLUFSDATTER BAY, s. 6, der med løitnant Christen Peder
sen Helmen blev stammor for Bayslekten i Gudbrandsdalen, og for nærværende hovedslekt Bay, Eidskog—Vinger-, Skjeberg—Elverum—Odals-, samt Skaanes—
Hasselbakken-linjene.
TOTENGRENEN — EVEN OLSEN BAY
Totengrenen av familien Bay er temmelig snart gått helt over i bondestand, og har kastet vekk Bay-navnet som familienavn. Det har derfor ligget utenfor nærværende boks ramme à følge denne gren av familien nedover til nutiden, selv om den sikkert har efterkommere som ennu lever på Toten og annensteds. Det biir kun de første generasjoner som her kan omtales.
L.nr. 2. II. i. EVEN OLSEN BAY, løitnant Oluf Bays sønn, født ca. 1645, død 1739, 1. begravet 28. okt. ved Balke kirke, «99 år gammel». Var 1666 ved folketellingen
rytter, 21 år gammel hjemme hos moren på Rise, Toten. Han synes ennu 1690 å drive denne gård, da han ved denne tid fremdeles kalies «Even Olsen Riise». Eide senere gården Fjørkenstad i Vigs Fjerding på Toten, men hadde før 1704 overlatt sin eldste sønn halvparten av gården.
Gift med Marthe Gundersdatter Schramstad, død 1704, skifte begynt 10 nov.
(Datter av Gunder Halvorsen Skramstad på Østre Skjefstad (ca. 1599—) og Tore Haraidsdatter Skramstad (død ca. 1658). Iflg, nevnte skifte hadde de 6 barn.
L.nr. 3 og 9—13.
L.nr. 3. III. 1. OLE EVENSEN BAY, født ca. 1673, begravet 3. mai 1756 på Toten, 2. 83 år gammel. Stod 1700 og 1702 som sersjant ved iste reservekompani av Op
landske Regiment og hadde før 1704 overtatt halvparten av farsgården Fjørken
stad. Nevnes 7. nov. 1718 i en liste over officerer der foreslåes utnevnt ved et da nyoprettet kompani og blev muligens 30. des. 1718 utnevnt til premierløitnant ved Totenske kompani av 3. Agerhusiske Infanteriregiment. Avgikk imidlertid før 2. mai 1719.
Kjøpte 6. april 1744 gården Taraldrud i Toten for 350 rdlr. -f- odelsløsning 210 rdlr. = 540 rdlr. av Anders Julsen Ougcdahl.
Totengrenen— Even Olsen Bay 5 Denne gård eide han så til sin død. Ved skiftet efter ham, begynt 14. mai 1756, fantes bl. a. et sølvstøp med inskripsjon O. E. S. B. og B. O. D. 1714 (Ole Even Søn Bay og Berthe Ols Datter) og et sølvbeger med P. N. S. og M. I. D.
Gift 1706 (trol. i. okt. i Toten) med Berthe Olsdatter Trøgstad, der overlevde ham. (Datter av Ole Trøgstad). 1 sønn og 3 døtre overlevde faren. L.nr. 4, 6, 7, 8.
L.nr. 4. IV. 1. CHRISTEN (OLSEN) BAY. Døpt. Dom. 10 p. Trin., 1707 (21. aug.) i Toten, 3. begravet 29. jan. 1754 i Toten, 47 år gammel. (Skifte begynte 19. feb. 1754.)
Synes å ha bodd hjemme på farsgården Taraldrud, i ethvert fall inntil sitt bryllup, og senere å ha overtatt denne. Døde her.
Gift 22. juni 1753 i Toten med Kari Andersdatter Bollum, der overlevde man
nen med en 19 uker gammel sønn.
L.nr. 5. V. ANDERS (BAY). Døpt. Dom. 17 p. Trin. (14. okt.) 1753 i Toten. Da han 2x/a år 4. gammel var til stede ved farfarens skifte 14. mai 1756, kan han ikke være den Andreas
Christian Bay der angis død 29. mars 1756 i Christiania.
L.nr. 6. IV. 2. MARTHE (MARI) OLSDATTER (BAY). Døpt. Dom. 16 p. Trin.
2. (12. sept.) 1717 i Toten.
Gift. 4. juli 1754 i Toten med Ole Larsen Billerud, der senere visstnok eide og brukte gården Hørland.
L.nr. 7. IV. 3. DORTHE OLSDATTER (BAY). Døpt Maria Besøgelsesdag (2. juli) 1723 3. i Toten. Var til stede ved farens skifte 1756, 33 år gammel og visstnok ugift.
L.nr. 8. IV. 4. MARI OLSDATTER (BAY). Døpt. Dom. 4. s. i Adv. (19. des.) 1728 i 3. Toten, begravet 31. mai 1784 ved Balke kirke, 55% år gammel. (Skifte begynte
29. juni 1784.)
Gift 5. mai 1752 i Toten med Jens Olsen Hammerstad, f. ca. 1715, begravet 22. mai 1787 ved Balke kirke, 71 år 5 mndr. gammel. (Skifte begynte 24. mai 1787.) L.nr. 9. III. 2. JENS EVENSEN (BAY), var 1704 ved skiftet efter moren myndig, 2. og stod da som korporal ved Dragonerne under rittmester Treublers kompani.
L.nr. 10. III. 3. MARTHE EVENSDATTER, f. ca. 1684.
2.
L.nr. 11. III. 3. BENT EVENSEN (BAY) var også myndig 1704, forøvrig ukjent.
2.
L.nr. 12. III. 4. EVEN EVENSEN (BAY), født ca. 1690.
2.
L.nr. 13. III. 5. MAGNHILD EVENSDTR. (BAY), født ca. 1693.
2.
6 Johanne Bay og Christen Helmen
JOHANNE BAY OG CHRISTEN HELMEN
L.nr. 14. JOHANNE OLUFSDATTER BAY, var løitnant Oluf Bays datter i ekteskap 1. med Sigrid Baardsdatter. Hun må derfor være født tidligst 1644, senest 1650.
Hun døde 1729 efter â ha sittet som enke på Gran i over 30 ar, og blev be
gravet der 24. november.
Gift med CHRISTEN PEDERSSØN PÅ HELMEN i Gran. Født i 1650- årene, død 11. mai 1698 som løitnant i Gran. Sønn av sorenskriver Peder Andersen på Toten (død 1673) og Karen Clausdatter Stabel (født ca. 1629, død 1711, begravet 29. april i Toten, «82 år gammel»).1
Christen Pedersen var militær, stod størstedelen av sin tid som underofficer, opnår først i 30—40-års alderen officersstilling, først som comet, og tre år efter som premierløitnant. Lenger i militær rang er han ikke kommet da han 6 år senere avgår ved døden neppe 50 år gammel.
Da han 1673 som myndig opt rer på skiftet efter faren, anføres ingen militær titel, men senere i 1670-årene finnes corporal Christen Pedersen til stede ved endel skifter på Toten, hvor han efter majorens ordre skal besiktige dragonkvarterene, overta hester som tilhørte kompaniet og lign, og har sannsynligvis i denne tid hatt stasjon på Toten.
Senere er han forflyttet til Hadeland, og har vel først bodd på den eller de gårder der var assignert ryttere, corporal eller comet.
19. jan. 1689 blev han utnevnt til comet og stod som sådan først ved oberstens eget livkompani, dernest ved rittmester Mohrs kompani og igjen ved oberstens
kompani.
17. jan. 1692 blev han premierløitnant.
10. jan. 1694 kjøper Høiagtbare og velfomemme løitnant Christen Pedersen av rådmann Eggert Stockfleth i Bragernes gården Helmen i Gran, av skyld 3 skpd.
malt, med bygsel og åbodsfall og utsteder samtidig obligasjon til Stockfleth for 270 rdlr. mot pant i gården.
Efter denne gård tillegges ham navnet Helmen, og dette navn benyttes i navneformen Helm også av hans sønner, hvorav flere opnådde høiere militære stillinger.
På denne gård biir hans enke boende efter hans død. Hun sees 11. desember 1702 å måtte låne 160 rdlr. i Kvesthuskassen mot pant i gården og mot personlig kausjon av sognepresten hr. Jens Holth til Gran, og bruker disse penger til åbetale sin avdøde manns gjeld. (H. L. & V. Pantebok 3/373.) 2. sept. 1711 må hun for å klare endel kgl. skatter og andre utgifter, og for innfrielse av et lån i
1 Om sorenskriver Peder Andersen, hans barn og barnebarn i officersslekten Helm hen
vises til O. Delphin Amundsen: «Officersslekten Helm» der trykkes i nær fremtid.
Johanne Bay og Christen Helmen 7 Krigskassen på Akershus låne 367 rdlr. av datteren Margrethe, der var gift med senere kaptein Niels Knudsen Hals (se nedenfor).
1709 har hun sak med kaptein Buch, der hadde hugget ved i hennes skog og kjørt hjem tømmer som tilhørte henne.
Ved denne tid synes hun kun å ha brukt halvdelen av gården, idet den annen halvdel for 3 års tid var bortsatt til Gregers Pedersen (Granevolden), den fra svenskenes innfall kjente bygdemann og bondefører.
1713 overdrar hun gården til sin datter Margrethe og sin svigersønn Niels Hals, ved skjøte av 6. september, for 450 rdlr. Den 16. september s. å. oprettes des- uten kontrakt, hvorefter hun skal bo hos dem så lenge hun lever, og bli forsørget av dem på alle måter. Hun skal årlig ha 2% tønne sæd, som dog av hennes eget kom skal besåes. De skal ved hennes død alene, uten hjelp av hennes andre barn, gi henne en sømmelig begravelse. Dessuten inneholdt denne kontrakt bestemmelse om at Hals’ værsøster Sophie Helm «herefter som hidtil skal beholde den plads paa Helmens grund som hun nu iboer», så lenge inntil han får hjulpet henne til en annen plass.
Verdien av gården Helmen angis ved datterens død 1738, altså 25 år senere, til 1000 rdlr., men det er sannsynlig at Hals har måttet forbedre den betydelig siden svigerforeldrenes tid.
Johanne Olufsdatter Bay døde som ovenfor nevnt 1729, sannsynligvis 75 à 80 år gammel, efter å ha sittet som enke i omtrent 30 år.
Av hennes ekteskap med Christen Pedersen Heimen kjennes 3 sønner og 7 døtre, der alle blev gift. Sønnene kom i høic militære stillinger og sees å ha hjulpet sine søskens barn både på den militære bane og på annen måte.
Fra 2 av døtrene nedstammer Gudbrandsdalsgrenen og hele hovedslekten av nærværende Bay-slekt, og andre av døtrene vil også bli nevnt nedenfor.
Til tross for at denne søskenflokk HELM kun indirekte har berøring med foreliggende Bay-slekt, er det nødvendig her å gi en kortfattet oversikt over denne slektsgruppes eldste ledd, idet der for øvrig henvises til «offisersslekten Helm», ved O. Delphin Amundsen. 10 barn. L.nr. 14 A—K.
14 A. III. i. ADOLPH CARL HELM, oberst, født ca. 1685, begravet 15. mai 1754 ved Brand val.
Ved hans militære avdelinger stod en rekke av hans bror- og søsterbarn, han har gård
handler med søstersønnen Christian Hansen Bay, han testamenterer 1728 sin formue til brorens Bastian Helms uforsørgede barn.
Gift 2 ganger. Ingen barn.
14 B. III. 2. PEDER CHRISTIAN HELM, oberst, født i oktober 1689, død 13. januar 1750 i Ytterøen.
Bodde fra 1724 på Isum i Gudbrandsdalen, fra 1745 på gårdene Røvik og Nøst på Ytterøen.
8 Johanne Bay og Christen Helmen
Nevøen løitnant Knud Bay varetar hans interesser i Gudbrandsdalen efter hans avreise til Trøndelag. Helm testamenterer større beløp til søstrene Sophie og Maren og yder bidrag til søstersønnen Christen Strøms kur efter sykdom.
Efterlot enke, men ingen barn.
14 C. III. 3. BASTIAN HELM, kaptein, død 1718 efter sår han under krigen fikk i kampen på Iddefjorden 14. november.
Bodde 1713 på gården Molstad i Gran, og optrer som aktiv tilskuer i en overfallsaffære i nabolaget mellem comet Ramus og løitnant Bruse. Affæren hadde sitt utspring i tyveri fra Erik smed, av nogen karudser denne skulde ha sendt til sin svoger på Strømsøe. (Se O. A.
Øverlands piece «Comet Ramus og løitn. Bruse«, Kra. 1902).
Kjøpte i Sigdal gården Kjølstad.
Gift. (6 barn.)
14 D. III. 4. PETRONELLE HELMEN. Hun må ha vært den eldste av sine søstre, idet hun nevnes først i skiftebrevet 1749 efter svogeren kaptein Tosten Langeland (se nedenfor s. 9).
For øvrig er såvel hennes fødsels- som dødsår ukjent.
Gift med en for øvrig ukjent1 mann som hct Erik, med hvem hun hadde 7 bam: i) løit
nant Knud Bay (stamfar for Fron-grenen i Gudbrandsdalen s. 10), 2) Ole Eriksen, der 1749 bor i Solør, 3) Peder Eriksen, der 1749 bor på Hadeland, 4) Hans Eriksen, 1749 på Hadeland, 5) Morten Eriksen på Hadeland, 6) Else Eriksdtr., der 1749 angis gift og boende i Jevnaker, 7) Kari Eriksdtr., der likeledes var gift i Jevnaker.
Tross kjennskapet til denne søskenflokk og de muligheter den skulde åpne for identi
fisering av faren er dette ikke lykkes.
14 E. III. 5. MARGRETHE HELM, født «ca. 1676», begravet 8. feb. 1731, «55 år gammel* i Gran.
Hun og hennes mann overtok hennes mors gård Helmen 1713, se ovenfor, og de har hennes søster Sophie Helm og svoger Hans Jensen siakter boende på en plass under gården, se nedenfor.
Gift før 1713 med Niels Knudsen Hals, født «ca. 1690», begravet 12. mai 1752 i Gran,
«62 år gammel*.
Dette ekteskap gir løsning av de mange gåter der er forekommet i forbindelse med slekt
skapsforholdene, de mange ganger Bay’er og Hals’er inngår i ekteskap med hinannen, hvorfor de hver gang har måttet søke kgl. bevilling til «egteskab i forbundne Led*. Så vel i trykte - stamtavler som i avhandlinger i de personalhistoriske tidsskrifter er der fremsatt hypoteser som således ikke er holdbare, og som har ledet til misforståelser hos flere av dem som har tangert dette problem uten at være opmerksom på Bay—Helm-forbindelsen. (6 barn.)
1 Tross omfattende undersøkelser er det ikke lykkes å identifisere denne Erik. Det er en mulighet for at han er den «Erik smed* plassemann på Mjønnevald, der nevnes i forbindelse med overfallsaffæren «Løitnant Bruse og Comet Ramus*, se ovenfor, idet der på Preste- kværnen i Miønnevolden var en Kari Eriksdatter, der 3. des. 1715 biir gift med Christopher Hanssøn Knudstad, og som således kan være identisk med ovennevnte 7) Kari Eriksdtr., og muligens datter av denne Erik smed.
I denne forbindelse bør dog nevnes, at en annen Karen Eriksdtr. 16. feb. 1712 biir gift fra Granevolden, Hun synes å være beslektet med en Ole Eriksen Granevolden og en Else Eriksdtr. Granevolden nevnes 1713 som gjestgivergård og bevertningssted.
Johanne Bay og Christen Helmen 9
14F. III. 6. KAREN HELM, født nov. i688, begravet 26. jan. 1729 i Hole, «40 år, 6 uker gammel».
Gift 17. juli 1720 s.st. med gårdbruker i Hole Niels Guttormsen Hafnor, død 1737, begravet 27. mai s.st. (Sønn av gårdbruker Guttorm Gundersen på østre Hafnor (ca. 1656—1726) og Abel Niclsdatter.) (2 sønner og 1 datter.)
(Niels Hafnor blev gift 2) 22. nov. 1729 i Hole med Else Cathrine Treubler (ca. 1704—
1740).)
14 G. III. 7. SOPHIE HELMEN. Hun skulde være yngre enn sin forannevnte søster Karen, da hun opføres efter henne i nedennevnte skifte 1749 efter kaptein Langeland, og således født efter nov. 1688. Men dette er umulig. Hun må ha vært eldre enn 13 år da hun fikk sin første datter i 1702. Efter aldersopgaven ved begravelsen skulde hun være født ca. 1676, og er i så fall 26 år ved første datters daab.
Død 1763, begravet 10. sept, i Vinger, «87 år gammel*. Levde i små kår på en plass under farsgården Helmen i Gran, til sist hos sine bam i Vinger. Gjennem 3 av sine sønner, der antok hennes mors navn BAY som familienavn, er hun stammor for Flesberg-, Eidskog-, Vinger- og Skånes linjen. Hennes og hennes manns levnetsløp finnes derfor som eget avsnitt nedenfor, side 17.
Gift før 1702 med Hans Jensen slakter, født ca. 1668, død 1759 hos sin datter på Holtet i Vinger, begravet 5. okt. «91 år gammel*. (3 sønner der antok navnet Bay og 4 døtre, hvorav en døde ung.)
14 H. III. 8. MAREN HELMEN. Skal iflg, aldersangivelsen ved begravelsen (77 år) være født ca. 1686. Død 1763, begravet Fest. Visit. Mariæ (o: 2. juli) i Brandval, «77 år gammel*.
Arver 2oordlr. efter broren oberst P. C. Helm i Trondhjem.
Gift med Christen Godager, død mellem 1749 og 1759, sannsynligvis på Hadeland.
(2 sønner og 1 datter.)
14 1. III. 9. HILLEBORG HELMEN, gift 24. okt. 1708 i Gran med Ole Rasmussen, der da be
nevnes «Borger til Strømsøe».
14 K. III. 10. ANNE HELMEN, død 31. juli 1744, begravet 11. aug. i Les je kirke (ingen alders
angivelse).
Gift ca. 1709 med Tosten Dagssøn Langeland, kaptein, født ca. 1665, død 5 april 1749 i Lesje, 74 år gammel.
Eide 1723—33 gården Møystad i Elverum, bodde senere på gården Hauge (Høye) i Dovre til sin død.
Konens søster Sophies sønn Jens Christopher Bay tjente ham en tid i hans gårdsbruk (se s. 37).
I sitt ekteskap hadde han ingen barn, hvorfor der blev foretatt registrering for skifte mellem hans og hans kones søskens barn 16. mai 1749. Dette skiftebrev inneholder den eneste kjente oversikt over søskenrekken fra Helmen i Gran, og er derfor i stor utstrekning lagt til grunn for foranstående innbyrdes rekkefølge for konens søsken. Boet var for øvrig fallitt.
FRON-GRENEN I GUDBRANDSDALEN
ron-grcncn i Gudbrandsdalen av familien Bay nedstammer fra l.nr. 14 D, Petronelle Heimen, gjennem sønnen Knud, der antok hennes morsnavn Bay som familienavn.
Av hennes slekt finnes der ennu efterkommere i Gudbrandsdalen og annensteds.
Men disse er i tidenes løp gått over til å bruke sine gårdsnavn som slektsnavn, og har således kastet vekk Bay-navnet.
Nedenfor skal kun omtales de grener av slekten som bevislig har brukt Bay- navnet, samt et par andre ledd nødvendige for å vise forbindelsen til dem der i
nutiden har antatt Bay-navnet.
L.nr. 15. III. 4. PETRONELLE HELMEN, om hvem se foran s. 8. Gift med en ukjent Jfr. 14 D. mann som het Erik, med hvem hun hadde 7 barn, hvorav eldste sønn Knud
antok mormorens navn Bay som familienavn.
L.nr. 16. IV. 1. KNUD ERIKSEN BAY. Må være født ca. 1703 iflg, aldersopgave i (14D.J15 militære skrivelser. Død 5. nov. 1785. (Komm. Gen. II. c. 347.)
Om Knud Bays militære stillinger kan meddeles:
Kom i militærtjeneste ca. 1724, blev korporal 1728, var sersjant 1730, var Capit. des armes 1733, blev 2. aug. 1743 utnevnt til sekondløitnant ved Østre Gudbrandsdalske Comp, av i. Opi. nat. Inf. Regt., men blev 13. aug. 1747 over
ført til sammes landvern, og hadde som sådan 100 rdlr. årlig gasje.
I forbindelse med nogen officersutnevnelser 25. juni 1748 skriver regiments
chefen om Bay «at hand icke een (d) nu er saa fermiteered i Tienestcn som een Pr. Lieutnants Post ved et Compagnie tilkommer . ...» så han denne gang må fore
slåes forbigått av en yngre. (Komm. Gen. I. c. 375.)
Imidlertid blev han 30. jan. 1749 utnevnt til premierløitnant ved kaptein Hanstecns Læssøiske nordre Gudbrandsdalske Comp, og året efter forsatt til Faabergske Compagni. Samtidig blev en løitnant J. Cramer ansatt i Bays tidligere post. 23. april 1752 innsender Bay og Cramer en ansøkning om å slippe denne forflyttelse. Her bønnfaller Bay om den «gragie (!) at maatte blive staaende ved formu Nordre Froenske Comp. siden ieg er bosiddende ved Froens Hoved Sogn
Fron-grenen i Gudbrandsdalen II
i viis 3de Anexer, næmi: Sødorp, Qveche (!) og Qvam same Comp, haver sit Di
strict, da min paaboende Gaard ligger derimod 7 à 8 Mil fra Det Faabergske Comp... »
Denne ansøkning må være blitt innvilget, da Bay 26. jan. 1751 i kapteinens abcense og i løitnant Aamots sted undertegner en besiktigelsesforretning over det Læssøeske Comp.’s Telthus og Effecter. (Komm. Gen. I. c. 376.)
I en konduiteliste av 1764 omtales han således* «. . . . Tjent 42 Aar, — er af god borgerlig Familie. Besidder ingen særdeles Merite, er af temmelig Conduite, har just ikke været efterladende, men dog ei heller erlanget noget synderlig Begreb om Tjenesten, er meget tunghørt, af temmelig Opførsel, besidder ingen onde Egen
skaber; er en nogenledes bemidlet Mand.* (Kond.listcr 1764, fol. 798. Hærens Arkiv, Kb.hvn.).
Fra i. mai 1765 fikk han avskjed med 72 rdlr. årlig pensjon. (Komm. Gen.
I. c. 387, Komm. Gen. II. c. 343) og er fra 1767 utelatt i de Militære Etats.
Som sersjant hadde Knud Bay kvarter på gården Forr, i ethvert fall i 1729 da han 21. feb. stevner Lars Eriksen Forr, fordi han har overfalt ham her med hugg og slag og usømmelige skjeldsord.
Ved skjøte av 10. des. 1733, tinglyst 22. feb. 1734, selger Mads Knudsen Berg
dahl og hustru Elli Pedersdattcr (som er gamle folk uten barn) til «Mandhafte og velagte Knud Erichsen Bay, Capitaine des Armes ved Hr. major Helms Compagnie»
gården Bergdahl, for 1156 rdlr. samt føderåd til de gamle folk. Denne gård eide og drev han så inntil midten av 1740-årene.
Da hadde den gamle fogedgård Steig i Fron vært frembudt til salgs på en auksjon hvor tilslaget blev gitt til Christopher Olsen Elstad i Ringebu og hans mor Rønnaug Elstad, Stener Waalens datter (altså Bays kones fetter og tante). Denne gård vilde Bay overta og der var 3. jan. 1744 oprettet en kontrakt, hvorefter Bay skulde bytte til sig Steig for 3500 rdlr. mot sin eiende gård Bergdal, for 2000 rdlr. I kontrakten var bestemt at der skulde svares en mulkt på 500 rdlr. om Steig blev trukket tilbake, og 100 rdlr. om Bergdal-salgct gikk i vasken.
Allerede før de første fastsatte betalingsterminer hadde imidlertid Christopher Elstad solgt Steig til sin bror Johannes Melbye. I en ennu bevart beskikkelse med Bays speilmonogram- segl reserverer han sig sin rett, og fremsetter krav om erstatning, mulkt m. v. Hvordan det gikk, og om det også dengang blev rettssak om Steig, vites ikke. I så fall var det ikke første gang der var sak om denne gård. Der kjennes rettssaker herom allerede i 1580-årene, i 1619, foruten hvad Gerhard Schøning beretter i sin Gudbrandsdalske reise 1775.
7. jan. 1745 kjøpte Bay i stedet gården søndre Forr i Fron for 1000 rdlr. av Johannes Tostensen Faar. Denne gård der har vært i familiens eie snart 200 år, hadde da en skyld av 2 huder 3 bismerpund bergensfisk der omregnedes til 4 huder.
En del av gården hadde tidligere, i 1700 tilhørt løitnant Jens Jespersen de Besehe, 1700—22 Erik Lauritzen Faar og 1722—26 sorenskriver Lauritz Brun. Sist
nevnte hadde dessuten kjøpt og tillagt gården en del som hadde tilhørt Christen Pettersøn Faar 1713, og senere hr. Trugels Stranger, medtjener til Fron menighet.
12 Fron-grenen i Gudbrandsdalen
Denne Lauritz Brun, der 1721 og 1722 samlet de to deler av gården Forr, var dengang vicesorenskriver over Størdalen og Sclbo fogderi og konst, sorenskriver i Nord-Gudbrandsdalcn fogderi. Han skal her ha opført meget anselige husbyg
ninger, der blev stående helt til 1830-årene. Hovedbygningen skal ha vært så svær, at bare tårnet var stort nok som stue på en av husmannsplassene da byg
ningen blev nedrevet. Efter tradisjonen skal dette tårnet være bygd for at Bruns frue kunde sitte her og holde øie med folkene som arbeidet utover de flate jorder mens mannen var ute på sine embedsreiser.
Før Bay overtok gården hadde den siden 1726 da Brun flyttet fra bygden, tilhørt Tosten Olsen Hjelle, «Rik-Hjelli’n» som Ivar Kleiven kaller ham.
Det ser ut til at Bay også efter overtagelsen av Forr beholdt Bergdal ennu en 5 års tid, tross denne gård lå i den motsatte ende av bygden. I ethvert fall selger han den først 7. feb. 1750.
Ifølge kaptein Kraabøls «Optegnelser» skal han også ha forpaktet gården Waalen en tid efter Johannes Waalens død 1763 uten at der er funnet annen be
kreftelse herfor enn at Knud Bay som formynder for de umyndige bam på Waalen sees å vareta disses tarv 1769, da opsidderen ikke hadde betalt sin avgift i rette tid.
Gården Forr eide og drev løitnant Bay inntil han 24. feb. 1779 overdrog den til sin nesteldste sønn Niels, se nedenfor. Et odelssøksmål, reist 1754 av Petter Christensen Faar i Christiania, sønn av ovennevnte Christen Pettersen, synes ikke å ha ført frem, til tross for at han ikke bare hadde alliert sig med general
auditør, senere borgermester i Christiania Joh. Pipper, men også hadde opnådd kgl. bevilling av 27. mai 1757 til i sin sak å være fritatt for å bruke det dyre stemp
lede papir til sine innlegg og andre dokumenter.
Gift 6. juli 1737 i Gausdal (trolovet 9. april) med Eli Johnsdatter Waalen, født 1717 på Vaalen, døpt 24. juli. Død 1755 på Søndre Forr i Fron (hvorfor kirkebok mangler). Mannen fikk 3. des. 1755 bevilling til å sitte i uskiftet bo (Thomle).
I Oberst Hirschs Sami. St. Kgl. Bibl. Kb.havn. angis hun «død i Barselseng før 8. Oktober 1753, efterladende 7 smaa Børn».
Hun var datter av Jon Stenersen Waalen (1690—1746) lensmann i Gausdal, og Rønog Johansdatter Kongsli.
7 barn, l.nr. 17, 18, 41—44.
L.nr. 17. V. 1. ERIK BAY, født 1740 (38?), død 23. mai 1767.
16. Som officerssønn er han tidlig blitt korporal, var elev ved den Mathematiske Skole (Krigsskolen) i Christiania, men blev 26. feb. 1758 kommandert bort fra skolen.
Var sersjant i 1. Oplandske nat. Inf.Regt, og blev sekondløitnant ved Nord- Gudbrandsdalske komp. av sammes landvem 11. mars 1761 ved å betale. 650 rdlr.
Fron-grenen i Gudbrandsdalen 13 til premierløitnant Temtes’ accord. Han skal ha deltatt i utrykningen til Holsten, men avgikk 5. juli 1765 på vartpenger da landvernet opløstes. Blev 1. jan. 1766 (eller 18. des. 1765) premierløitnant ved Vaageske kompani.
Erik Bay skal iflg. familietradisjonen ha skutt sig av kjærlighetssorg på Bjørn
stad i Våge («af tungsindet Raserie»). Ugift.
L.nr. 18. V. 2. NIELS HELM KNUDSSØN BAY, født 1742, død 1829. Begyndte som 16. militær, for likesom sin far å bli officer, men kom ikke lenger enn til underofficers grad. Der er bevart et pass dat. 4. jan. 1762 hvori «Corporal Niels Helm Bay, af i. Opi. Regt., 19 Aar gi. af liden Statur, 23/4 Hamb.-Alen og 2 Tommer lang, blond af Haar, blaa af Øyne, smal af Skuldre og Ben formedelst Omstendigheder skal henreise fra Garnisonen til Regimentsdistriktet» (i Gudbrandsdalen).
Her har han nok hjulpet faren i hans alderdom med driften av hans gård Forr i Fron, og overtok denne nogen år før farens død, ved skjøte av 24. feb. 1779 for 2000 rdlr.
Da han 1792 ansøker om at hans sønner må fritas for militærtjeneste for å hjelpe ham med gårdsdriften, avgir fogden en uttalelse med flere bilag om Bay og hans forhold. Herav fremgår at Bay hørte blandt de nogenlunde formuende i bygden og henregnedes ikke egentlig til bondestanden «idet så vel hans far som hans farfar skal ha vært officerer».1 Han har gitt sine bam mere enn almindelig bondeopdragelse, har latt dem lære regning og skrivning og iøvrig holdt dem til edruelig og skikkelig opførsel. Hans 4 sønner skal alle ha nogen skade i armer eller ben som de skal ha fått «dels ved galne Heste, dels ved uheldig Fald». Dog uttales det at sønnene formodentlig vilde bli vel skikkede som underofficerer, hvorfor det kun anbefales at en av dem fritas for krigstjeneste for å hjelpe sin far i hans næringsbruk.2
Av gården Forr overlot han 1804 halvdelen til sin eldste sønn.
For hans vielse og bams dåb kjennes ikke datum og år. Kirkebøkene er brent.
For barnas alder finnes opgaver ved folketellingen 1801 og i forannevnte doku
menter. Herav antas folketellingen å være nøiaktigst, hvorfor barna nedenfor opføres i dennes rekkefølge.
Gift med Anne Hansdatter fra Nordre Kjorstad. Født ca. 1744, død 5. nov. 1824.
8 bam, l.nr. 19, 34—40.
L.nr. 19. VI. 1. KNUD NIELSSØN BAY, født 3. april 1767 på Forr (iflg, en bevart 18. navnctavle), død 1838. Ved folketellingen 1801 bor han som gårdbruker med
hustru og 3 tjenestefolk i Nedre Bøygden i Frons hovedsogn.
1 Dette er ikke riktig. Se ovenfor side 10.
* Gudbrandsdal fogderis Kopibog nr. 37, Kristians Amts Journal nr. 39, samt Amtets arkiv pk. 129 Brever fra fogden i Gudbrandsdalen.
14 Fron-grenen i Gudbrandsdalen
Kjøper 14. april 1804 av faren 2 huder av gården Forr, og har vel ved farens død fått resten av gården.
Gift med Rønnog Tostensdatter Taakaastad (Tagestad), født april 1774 på Tagestad i Fron (navnetavle). Datter av Tosten Olsen på Tagestad (f. 1735) og Anne Amundsdtr. (f. 1735).
3 barn. L.nr. 20, 32, 33.
L.nr. 20. VII. 1. ANNE KNUDSDATTER (BAY), født 2. des. 1802 på Forr (navnetavle), 19. død 1870. Da hennes brødre var ugifte og barnløse, overdrog disse gården Forr
til henne og hendes mann, pd betingelse av at de og deres barn antok Bay-navnet som familienavn, hvilken bestemmelse skal inngå som integrerende del av skjøtet.
Hun bodde som enke på Forr hos sin sønn Knud.
Gift med Gulbrand Christophersen Freng, født 1804 på Brøttum i Ringsaker, død 1861 på Forr, S. Fron.
Han var fra Nordre Freng på Brøttum, men overtok og drev konens slekts- gård Forr inntil sin død. Drev også stort landhandleri på Hundorp.
Fra dem er Bay-navnet kun bevart gjennem nedennevnte ingeniør Audun Solbraa Bay. (L.nr. 29.)
5 barn. L.nr. 21 og 24 til 27.
L.nr. 21. VIII. 1. KNUD GULBRANDSEN BAY på Forr, født 14. feb. 1831, død 5. aug.
20. 1909 på Hundorp i S. Fron.
Drev først gården Nordrum, men overtok ved farens død 1861 gården Forr hvor han levde som driftig gårdbruker og hcsteopdretter, og forbedret husene på gården.
1 1865 bestod hans husstand på Forr av ham selv, hans hustru og 2 døtre, i gift og i ugift søster og 1 gift bror, og han har dessuten 2 ugifte morbrødre boende hos sig, 56 og 52 år gamle. Når dertil kom 5 tjenestefolk, bestod således hans husstand da av 14 personer.
Besetningen var på 7 hester, 45 kjør, 18 sauer, 5 svin, hvilket også illustrerer gårdens størrelse.
Ved siden av sitt gårdsbruk hadde han flere kommunale hverv, og var i 12 år bygdens ordfører. Han var ivrig venstremann og en god venn av Bjømson.
Gift i. juli 1856 i Ringebu, på Nordrum gård med Marthe Bersvendsdatter Tofte, født 27. jan. 1833 på Tofte i S. Fron, død mars 1907 på Forr. Datter av Bersvend Torgalsen Segalstad og Mari Olsdtr. Tofte (1796—11. nov. 1891).
2 døtre. L.nr. 22 og 23.
L.nr. 22. IX. 1. ANETTE KNUDSDATTER BAY, født 22. april 1857 på Nordrum, 21. Ringebo, død 2. april 1939 i Sør Frøn.
Gift 14. mars 1896 i Christiania med Hans Olsen Mølmen, født 14. sept. 1857 i Lesjaskog, død 26. juni 1932 på Forr, 75 år gammel. Sønn av Ole Olsen Mølmen
Fron-grenen i Gudbrandsdalen 15 (25. des. 1835—25. april 1912) og Kari Hansdtr. Sør-Encbo (25. april 1835—
26. sept. 1917).
2 døtre: 1) Martha Constance M., født 21. des. 1896. Gift med disponent og ingeniør Hans Moller Gasmann, født 1. juni 1894, bosatt i V. Aker (3 barn).
2) Harriet M., født 1. okt. 1900. Gift med gardbruker på Forr Algot Haugen, født 16. des. 1898. (2 barn.)
L.nr. 23. IX. 2. BIRGITTE KNUDSDATTER BAY, født i860, død 1935.
21.
L.nr. 24. VIII. 2. Randine Bay, f. 1834 (33?), død ugift 1913 på Solbrå.
20.
L.nr. 25. VIII. 3. Christopher, født 1835, død ugift 1878.
20.
L.nr. 26. VIII. 4. Sidsel Bay Forr, født 1838, død 1905. Gift med Tjøstel J. Harildstad, 20. født 1833, død 1903.
L.nr. 27. VIII. 5. EVEN SOLBRAA (BAY), født 4. nov. 1839 på Forr, død 19. des. 1914 20. på Solbrå. Overtok Solbrå i S. Fron og antok navn efter gården.
Gift 4. nov. 1862 i S. Fron kirke med Tora Olsdtr. Solbraa, født 17. aug. 1843, død 27. mai 1918 på Solbrå.
Blandt deres 5 barn var l.nr. 28, oberst Anton Solbraa hvis sønn er:
L.nr. 29. X. AUDUN SOLBRAA BAY, ingeniør, antok navnet Bay som familienavn i 28. 1930, født ii. mars 1900 i Fredrikshald. Gift 19. des. 1925 i New York, U. S. A.,
med Juliane Marie Andvord, født 30. des. 1901 i Rygge. Datter av amtsingeniør Herman Ruge Andvord (19. des. 1851—13. sept. 1916) og Ragna (Kaja Ragnhilda Gregorine) Werenskiold (f. 19. sept. 1863). 2 bam. L.nr. 30 og 31.
L.nr. 30. XI. 1. ANTON SOLBRAA BAY, født 8. juli 1927 i Oslo.
L.nr. 31. XI 2. RAGNAR HERMAN SOLBRAA BAY, født 21. april 1939 i Drammen.
L.nr. 32. VII. 2. KNUD KNUDSEN (BAY), født 1810, død 1868. Eide (1865) Sønstelien 19. med Hegge nordre, Storhaugen (seteren). G.nr. 74,1 i Fron, men bodde ikke der.
Levde ugift på Forr hos søsterdatteren og hennes mann.
L.nr. 33. VII. 3. TOSTEN KNUDSSØN (BAY), født 1813, død 1898. Bodde på Forr hos 19. søstersønnen Knud. Eide iflg, matrikkelen 1886 brorens tidligere gårdsbruk Sønste
lien, se ovenfor. Ugift.
i6 Fron-grenen i Gudbrandsdalen
L.nr. 34-40. Foruten ovennevnte l.nr. 19 Knud Nielsen Bay på Forr, hadde l.nr. 18 Niels 18. Helm Knudsen Bay følgende barn, der ikke har benyttet Bay-navnet som familie
navn, og som derfor her kun skal nevnes summarisk:
VI. 2. Hans, født 1771, død ugift. VI. 3. Erik Nielsen ovre Forr, født 1773, død 1836, gift med Karen Torgersdtr. Søndre Bjerke i Fron, død 1836. (3 barn.) VI. 4. Eli Nielsdatter, gift med Knut Paulsen Odlaug på Rørvig i Ringebo. (3 barn.) VI. 5. Goro Nielsdatter, født 1777, gift med Arne Olsen Onshuus i Ringebo. (5 barn.) VI. 6. Sven Nielsen, født 1779. VI. 7. John Nielsen pd Hegge, født 1780, død i860, gift med Synnev Hundorp, født 1795, død ca. 1870. (5 barn.) VI. 8. Marit Niels
datter Forr, født 1783, gift med Bersvend Svendsen Rulland i Søndre Fron. (3 barn.) L.nr.41-44. Løitnant Knud Bay på Forr hadde foruten forannevnte l.nr. 17 og 18 følgende
16. barn, der riktignok var født Bay, men som istedenfor dette navn benyttet gårds
navnene som familienavn:
V. 3. Joen (Bay) pd S karstad, død før 1801, gift med Marthe Amesdatter Rand- klev, født 1756, død 1830. (1 sønn.) V. 4. Sven Bay pd nordre Odlaug i Ringebo, gift med enken Guri fra nordre Odlaug. V. 5. Anne Bay, født 1745, gift med Paul søndre Odlaug i Ringebo. (2 sønner, hvorav Knud Rørvig blev gift med Eli Niels
datter Bay Forr. L.nr. 36.) V. 6. Pernille Bay, født 1749, død efter 1814. Gift med Hans Fredriksen Breden i Våge, født 1745. Pernille blev meget gammel.
Var for øvrig meget driftig og fikk økonomien op på Breden efter mannens død.
Bygde adskillig på gården. Landskjent er hun for disse ord til Christian Frederik, på hans reise nordover dalen i 1814: «Vakkert kjøtt og blod, — men for veik ser du ut, til å bli Norges frelsermann» idet hun lyste på ham med sin blærelykt.
(2 sønner, hvorav den eldste «Stor-Frik» Breden var en kjempekar som Ivar Kleiven har flere historier om i «Gamle Daagaa».) V. 7. Et barn, der døde ganske ung.
SOPHIE HELMEN - HANS JENSEN SLAGTER
L.nr. 45. III. 7. SOPHIE HELMEN var Johanne Olufsdatter Bays og løitnant Christen 14. Pedersen Helmens datter (se s. 9). Fra 5 av hennes barn der antok mormorens navn Bay som familienavn, nedstammer hovedslekten Bay i Norge, og hun er således stammor for Eidskog-Vinger grenen, Skjeberg-Odals grenen og Skaanes- Hasselbakken grenen.
Hun skal efter aldersopgave ved begravelsen være født ca. 1676, uten at års
tallet nærmere kan bestemmes (kirkebøker mangler). Død 87 år gammel i Vinger, begravet 10. sept. 1763.
Gift før 1702 (sannsynligvis i Gran, hvor kirkebok mangler) med HANS JENSEN SLAGTER1
Hans Jensen kalles diverse steder i den genealogiske litteratur Hans Jensen Bay, men dette Bay-navn må kun være blit tillagt ham efterat hans barn hadde antatt mormorens Bay-navn som familienavn. Han er utvilsomt den sønn Hans, som Jens Hansen slagter2 lot døpe i Christiania 3. sept. 1676, selv om dette årstall ikke stemmer med aldersopgaven ved hans begravelse (nemlig 1668. I Christiania kirkebok finnes i dette år ingen Hans Jensen blandt de døpte). Død «91 år gammel»
hos sin datter på Holtet i Vinger, begravet 5. okt. 1759 s.st.
Hans Jensen slagter var således sannsynligvis fra Christiania og bodde her
1 Det er således galt når det i N.S.T. III. 209 anføres at Hans Jensen «Bay»s hustru Sophie Jensdtr. Hals (der 1713 opholdt sig i Åmot), var datter av ridefoged og forvalter Jens Andersen Hals. Det sammesteds eiterte skifte 1713 inneholder heller ingen oplysning herom.
1 Jens Hansen slagter i Christiania døde 1713, begravet 1. juni s.st. Gift 15. aug. 1675 s.st. med Johanne Hansdatter (muligens den Jens Hansens kone, der blev begravet 14. mai 1710 pa Vaterlands kirkegård). De hadde mange barn, nemlig: 1) Hans, døpt 3. sept. 1676, se ovenfor, 2) Maren, døpt 24. okt. 1677, 3) Ragnhild, døpt 2. juli 1679, 4) Niels, døpt 22. aug.
1680, 5) Isac, døpt li. aug. 1682 og 6) Anne, døpt 30. okt. 1684, begravet 11. nov. 1685, alle i Christiania. Av disse barn er imidlertid flere døde som små uten at kirkeboken inneholder navnet på det barn som døde, nemlig 2. des. 1677, 2. feb. og 5. des. 1680, 11. nov. 1685, 25 mars 1688.
Jens Hansen slagter er sannsynligvis sønn av den «Hans slagter» hvis Qvinde (navn ikke angitt) blev begravet 24. juli 1683 i Christiania, og som selv («Jens slagters fader») sees begravet 2. aug. 1693 på Vaterlands kirkegård.
Om denne slaktcrfamilie i det gamle Christiania kan for øvrig meddeles at Hans Jensen slagter 1661 eide gård i byens 3dje (vestre) kvartal, taksert til 60 rdlr., hvor han bodde i små kår. En egenhendig selvangivelse for skatten 1711 for Jens Hansen slagter finnes som bilag til byregnskapene.
(Foruten Jens Hansen slagter levde samtidig i Christiania en annen Jens Hansen som med Margrethe Hansdtr. hadde en sønn Hans, døpt 15. mai 1679, og en tredje Jens Hansen kusk (muligens postkjøreren) gift med Kiersten Mortensdtr., der dog ikke hadde nogen sønn Hans ved denne tid.)
l8 Sophie H elmen — Hans Jensen Slagler
en tid efter han blev gift, idet ekteparets eldste tre bam blev døpt her 1702—06.
Senere er de flyttet til Gran, hvor deres barn blev døpt 1709, 12, 14 og 18.
Her bodde de på en plass Helmej under hennes farsgård Helmen. Da denne i 1713 blev solgt til svogeren Niels Knudsen Hals, inneholder kjøpekontrakten en bestemmelse om at min (□: Hals’) «kiere vær søster Sophie Helm herefter som hidindtil skal nyde dend platz paa Helmens grund som hun nu i boer, indtil hun ved leielighed paa en anden sted kand blifve forsiunet, hvortil ieg hende i beste maade schall forhielpe».
1712, 14 og 18 kalles han i kirkeboken «Hans Jensen slagter» og har vel drevet som sådan her på Gran helt til 1740-årene, uten å ha gjort et særlig godt i øko
nomisk henseende, og uten at man for øvrig har sett spor efter ham her tross svogerskapet til løitnantene på Molstad og på Helmen.
Deres barn er i 1730-årcne flyttet vekk fra Gran, Christian til Grue, Jens Christopher og Inger til Eidskogen eller Vinger. Herman er optatt i onkelens oberstløitnant Helms hus og er flyttet vekk.
1742 fikk Hans Jensen og Sophie Helm fritt opphold i datteren og svigersøn
nen, Inger Marie Bays og Lars Olsen Næss’ Huus. Herom sier de selv «. . . . at vi er motagit i 1742 hos vor svigersøn og datter, formedelst tiltagende store alder
dom og mangel af honnet supsistence (!), . . . og der nyder sømmelig underhold
ning og fornødne kleder, uden at vi det ringeste var eiende eller bringte udi deres huus.»
Av og til har Sophie og Hans også opholdt sig hos sønnen Jens Christopher, der bodde like i nærheten og for øvrig fått litt hjelp av ham.
Imidlertid har Sophies bror oberst Peder Christian Helm testamentert henne 500 rdlr. Ved gavebrev av 2. sept. 1755, ennu før arven er utbetalt, gir de 300 rdlr.
til datteren Inger og 100 rdlr. til Jens Christopher, som belønning for at de har underholdt og hjulpet sine foreldre i disse år.
7 bam: IV 1—7. L.nr. 46, 47, 48, 81, 248, 249, 250.
L.nr. 46. IV. 1. JOHANNE HANSDATTER (HELM). Hans Jensen slagters og Sophie 45. Christensdatter Helms første barn blev døpt 6 mai 1702 i Christiania. (Faddere:
Polycapij (!), Abraham salmager. Giert bilthugg(er), Bente gulsmeds (o: Morten Finchenhagens) Margret Br... ).
Hun er formentlig død ugift, i hvert fall barnløs, da hverken hun eller arvinger efter henne nevnes i skiftet 1749 efter morens slektning, kaptein Tosten Dagssøn Langeland.
L.nr. 47. ELSE MARIE HANSDATTER (BAY). Hans Jensen slagters 2net barn blev 45. døpt 4. jan. 1704 i Christiania. (Faddere: Lars Torsen, Peder Kolstad, Else Christ:
Hansens, Sara Gregers Jensens [Plade]). I kirkeboken er morens navn skrevet
Hans Jensen Slagter’s tre eldste barn 19 noget utydelig. Det må tydes som Sophj Pedersdatter, men dette må være en ren skrivfeil, eller misforståelse opstått av at morens far het Christen Pedersen (Helmen).
At Hans Jensen slagters andre barn hadde en søster Else Marie bevises av neden- nevnte skifte hvor (svogeren) Lars Olsen Næs kalles morbror til et av hennes barn, samt av skiftet efter kaptein Tosten Dagssøn Langeland, hvor Else Marie Bay på Torge i Elverum opføres som søster til de andre kjente av Sophie Helms barn.
Else Marie Hansdtr. Torud døde 1790, «86 år, 10 mndr. og 17 dager», og blev begravet 15. nov. i Elverum. Da hun 38 år tidligere blev enke, overlot hun ved skifte størstedelen av gården til sine 7 barn, således at sønnen Jens overtok gården, unntatt en stuebygning, en bod og et loft, en aker og en løkke, et par kreaturer, litt husgeråd med siede og kirkesæle som hun selv beholdt. Ved skiftet opnevnes hennes svoger Lars Olsen Næs i Vinger som formynder for en av døtrene.
Gift med Ole Jensen på Torge i Elverum, født ca. 1701, død 1752, 51 år, 1 mnd., 3 uker gammel, begravet 5. mars i Elverum. (Sønn av Jens Reiersen på Torge, død ca. 1744, og Ellen Olsdatter Ljømo, død 1728.)
Ole Jensen hadde allerede 1. juli 1729 av faren og sine søstre fått overlatt den del av gården Torge (Torud), som utgjorde deres morsarv, og overtok ved farens død 1744 resten av gården, som han så drev inntil sin død. Da var gårdens besetning 4 hester, 12 kjør, 4 stk. ungfe og 11 gjeter. Innboet var jevnt og solid, og der blev omtrent 318 rdlr. til deling mellem hans arvinger. (2 sønner, 5 døtre.) L.nr. 48. IV 3. CHRISTEN (CHRISTIAN) HANSSØN BAY, døpt 15. feb. 1706 i Chri-
45. stiania. (Faddere: Lieutenant Even Wahl, fyrwercher Bastian Helm (morbroren), Anne Bolecarpus, Margrete Hendrichs Beens, Ollia Christina Børris daatter.)
Død 1753, begravet 21. juli ved Brandval, 49 år gammel.
Christian Bay var den første av slekten, som fra Gran kom til Kongsvinger- kanten. Det er mulig at dette skyldtes onkelen, senere oberst Adolph Carl Helm, der var bosatt her. Var i 1728 sersjant, men er ikke gått videre på den militære løpebane.
Ved sitt ekteskap 1730 med enken på gården vestre Berger blev han eier av i sk S' tunge i denne gård, men selger den allerede et halvt år efter, for 450 rdlr.
til sin onkel major Adolph Carl Helm, for overtagelse faredag 1733, dog med inn
løsningsrett for Bay, hustru og hennes og deres barn, efter oberstens død. Dette salg skjedde fordi Bay måtte innløse sin kones odelsgård Roverud, hvori de på skiftet 2. nov. 1730 efter hennes halvbror Tosten Gudmundsen Roverud hadde arvet 1/a av gården. Denne gård drev han så til sin død.
2. mars 1737, får han fra major Helm transport på brukelig panterettighet i 6 kalveskinn i gården Brøderud i Brandval.
19. nov. 1750 overlater han stedsønnen Ole Olsen plassen Jonsrud.
20 Bay — Berger
17. feb. 1755 selger enken 2 huder av Roverud til sin sønn av første ekteskap Gudmun Olsen Digernes, der allerede siden 1752 hadde pant i 10 skinn i gården for 163 rdlr.
Gift 24. okt. 1730 i Brandvold i Grue (trolovet 24. aug., forlovere var capit.
Adolph Carl Helm og Ole Sivertsøn, 0. Berger) med Olia Gudmundsdtr. Berger. (Hun var først gift med Ole Christensen på Vestre Berger.) Hun overlevde også sin annen mann og levde ennu i 1762 på Roverud hos sin svigersønn Peder Roverud.
i datter. L.nr. 49.
L.nr. 49. V. CATHRINE MARGRETHE BAY, født 1731, døpt 10. nov. i Grue. (Faddere:
48. Hr. Major Adolph Carl Helms Frue Cathrine Margrethe Bergstedten (□: farens tante efter hvem hun således er opkalt), Sorenskriver Sr. Hans Winsnæs og Qv.
Anne Cathr. Sverdrup, Peder Siverts: Roverud og Qv. Anne Gudmundsdtr.) Skal ifølge ubekreftet kilde være død 25. jan. 1805, men dette finnes ikke innført i Grue kirkebok.
Gift 1) før 1755 med Peder Jonsen Roverudt død 16. mai 1766 på østre Berger i Brandvold, hvor skifte begynte 8. okt. Der levde da av dette ekteskap følgende barn: 1) Olea 10% år gammel, 2) Johanne 8 år, 3) Adolph 6 år, 4) Inger 4% år, 5) Gudmund 2 år. (død 3. sept. 1828, 65 år, som kjøpmann i Christiania.)
Gift 2) 17681 med Hans Olsen Berger, der skal være død 1801 eller 1809 uten at hans begravelse finnes i Grue kirkebok. I dette ekteskap var det flere barn hvorav to sønner, Ole og Peder, samt en datter Karen antok morens efternavn Bay som familienavn. For oversiktlighetens skyld anføres her først de to som ikke har efterslekt Bay, dernest den eldste, Ole Hansen Bay, der som lensmann i Fles
berg blev stamfar for Flesberg-linjen (se side 21 ff.). L.nr. 52.
L.nr. 50. VI 2. PEDER HANSEN BAY, født 29. sept. 1775 på Berger gård i Grue, Solør, 49. død 2. feb. 1815 i Christiania, 40 år gammel. Han opføres 1801 ved folketellingen
som ugift 30 år gammel kusk hos kanselliråd og kjøpmann Mons Larsen Monsen (på Linderud). Han kalies ved begravelsen høker, men sees ikke å ha tatt borger
skap. Bodde i Vaterland hvor han efter avertissement i Norske Intell.sedler 1807 lånte ut penger mot pant.
Gift 23. mars 1805 i Christiania med Karen Henrichsdatter, der som enke alle
rede gifter sig på nytt 30. aug. 1815 i Vor Frelsers kirke med Johan (Pedersøn) Saxlund, borger og høker og fra 1819 børstjener i Christiania.
Ingen barn.
L.nr. 51. VI. 3. KAREN HANSDATTER BAY. Skal ha vært gift 3 ganger: 1) med en 49. Nielsen, 2) med en Rummi, 3) med en tollbetjent Aschjem, men man har ansett
det overflødig å anstille nærmere undersøkelser herom.
1 Vielsen finnes ikke anført i Grue kirkebok. Derimot finnes at Hans Olsen Foss og enken Chatarine Christensdatter Berger biir trolovet 27. feb. 1768.
FLESBERG-GRENEN
lesberg-grenen av nærværende familie Bay nedstammer fra en av Cathrine Margrethe Bays sønner med Hans Olsen Berger (se side 20), nemlig Ole Hansen, der antok morsnavnet Bay og blev lensmann i Svenne.
Av dennes efterslekt, der ennu (1942) er utbredt i Flesberg, har en del benyttet Bay-navnet som familienavn. Denne slektsgren må derfor medtas i sin helhet i nærværende bok, hvis mål det er å vise slektskapsforholdet mellem de kjente per
soner av navn Bay i Norge. En del av efterkommerne er dog igjen gått over til å bruke fars- eller gårdsnavnet som familienavn, og disse linjer er derfor utelatt.
L.nr. 52. VI. 1. OLE HANSEN BAY, født 2. mai 1768 på Berger, døpt 6. søndag efter 49. påske i Grue, død 7. feb. 1842 i Svennesund, 74 år gammel.
Efter en kort tids ansettelse ved Christiania Stiftsoverrets kontor kom han til kanselliråd, daværende sorenskriver i Tune, Christian August Aagaard. Da denne 1792 blev forflyttet til Numedal, fulgte Bay med, og hadde i alt conditioneret hos ham i 10—11 år, da han 22. feb. 1799 blev beskikket som lensmann i Svenne, Flesberg.
Høsten samme år, og nogen ganger senere, finnes i hovedstadsavisene aver
tissement fra ham, om at han påtar sig kommisjoner i Numedal.
Som lensmann bodde han først på Flaaterud i Nedre Numedal, senere på Gutterud pr. Kongsberg, til sist på tingstedet Svennesund, hvor han døde. Fra 1830-årene hadde han sin sønn som kontorist og hjelper.
Gift 12. juli 1800 i Flesberg med A/nie Cathrine Winther, født 27. feb. 1777, død 4. mars 1831 på tingstedet Svennesund. (Datter av bordfører ved sagbruk på Øvre Eker, Niels Winther (1739—1802) og Marthe Jonsdatter (1739—?).
il barn. L.nr. 53, 54, 64, 65, 69, 75, 76, 80.
L.nr. 53. VII. 1. CATHRINE MARIE BAY, født 25. mars 1801 i Flesberg, død i853(?).
52. Gift 4. juli 1822 i Flesberg med Hellich Hansen Gaasum, født 1793, døpt 3. feb.
ved Svenne, død 18. aug. 1838 s.st. (Sønn av Hans Gaasum.)
Han drev bruket Goseim (Gaasum) med Davidsplassen av skyld 8 skinn,
22 Flesberg-grenen
gl. g.nr. 138, nytt nr. 163 i Flesberg, hvor enken blev boende efter hans død. Han druknet i Lågen ved tømmerfløtning kun 49 år gammel.
(Flere barn.)
L.nr. 54. VII. 2. HANS NICOLAI BAY, født 24. feb. 1803 på Krinkhaug i Svenne, død 52. 6. jan. 1867.
Han kjøpte 11. okt. 1837 gården Rustaden, g.nr. 117, br.nr. 6, bygde ny stuebygning her, og drev den helt til sin død. Ved siden herav var han siden 1830 kontorist ved farens lensmannskontor, og bestyrte i 1840-årene dette ombud som konstituert lensmann. Var medlem av kommunestyret, var varaordfører 1847—51 og 1853—55. Var også medlem av Flesberg Sparebanks første forstanderskap i860.
Gift 24. nov. 1840 i Flesberg med enken Jøran Herbrandsdaiter Haavelsrud, døpt 26. okt. 1800 i Svenne, død juni 1875, datter av gårdbruker Herbrand Olsen Ramberg på S. Haavelsrud (1757—4- des. 1845) og Margrethe Jacobsdatter. Jøran var enke efter Ole Olsen Strand, der døde 10. nov. 1838 i Svenne, med hvem hun hadde flere barn.
Av ekteskapet med Bay bare 1 sønn. L.nr. 55.
L.nr. 55. VIII. OLE HANSEN BAY paa RUSTAND, født 15. april 1842 i Flesberg, død 54. 6. des. 1908 s.st. Skrev sitt efternavn dels Bay, dels Surten, dels Rustand. Efter
farens død 1867 overtok han dennes gård Rustand, g.nr. 117, br.nr. 6, kjøpte dessuten br.nr. 2 under samme gård. 1873 kjøpte han på auksjon gården Surten, og drev denne inntil han 1905 solgte den til sin eldste sønn. Drev også (1904)
Kopangen med Rustaden Kopangen, søndre samt Surten.
Gift juli 1868 med Gunhild Olsdatter sendre UUand, født 3. mai 1847 * Flesberg, død 2. des. 1936 på Rustand hos sin svigersønn (?), datter av Ole Sjulsen Uiland og 2nen hustru Anne Torstensdatter.
8 barn. L.nr. 56—63.
L.nr. 56. IX. 1. JØRAN (JORUNN) RUSTAND, født 1. mai 1869, død 13. juni 1895 i Flesberg, «27 år gammel*.
L.nr. 57. IX. 2. OLE OLSEN RUSTAND BAY, født 11. okt. 1871 i Flesberg, død 3. des.
55. 1934 på Rustand. I offisielle dokumenter, skjøter m. v. er hans navn skrevet Bay, selv skrev han sig Ole O. Rustand. Kjøpte 11. juli 1905 farsgården Surten og drev den en tid sammen med morens gård søndre Koppangen. Solgte begge disse eiendommer i 1911.
Kjøpte 20. des. 1916 eiendommen Rustand, som tidligere hadde tilhørt faren, og drev denne til sin død. Han var ugift, men hadde både sin mor og alle sine ugifte søsken boende hos sig.
Flesberg-grenen 23 L.nr. 58. IX. 3. ANNE RUSTAND, født 22. des. 1874, død 25. mars 1942 på Rustand.
Ugift.
L.nr. 59. IX. 4. GUNHILD RUSTAND, født 2. april 1877, død 25 mai 1895. Ugift.
L.nr. 60. IX. 5. KARI RUSTAND, født 27. juli 1879, død 23. aug. 1889.
L.nr. 61. IX. 6. MARIT RUSTAND, født 8 mai 1882.
Gift 19. okt. 1914 med Helik Evensen Groslie, født 11. nov. 1886.
L.nr. 62. IX. 7. BERIT RUSTAND, født 4. okt. 1884, død 2. jan. 1941 på Rustand.
L.nr. 63. IX. 8. MARI RUSTAND, født 8. april 1888, død 2. juli 1918.
L.nr. 64. VII. 3. MARTHE (Marit) KARINE BAY, født 18. mars 1805 i Flesberg.
52. Gift 9. aug. 1824 i Flesberg med Torsten Herbrandsen pd Ellingsbraaten, født 1797, døpt 24. sept, i Flesberg. Sønn av Herbrand Torsteinsøn Ulland (1759
—1817) og Marit Herleiksdtr. (1765—1822).
Gårdbruker på øvre Ellingsbraaten i Svenne inntil omkring 1870. (5 barn.) L.nr. 65. VII. 4. CHRISTIAN AUGUST AAGAARD BAY, født 9. mars 1807 i Flesberg,
52. død noget efter 1883. Gårdbruker på Lurås under gården Kvear i Svenne.
Gift i. juli 1830 i Svenne annekskirke med Joran Paulsdtr. Gaasum, f. 1805, døpt 25. aug. i Flesberg (levde ennu 1883). (Datter av Paavel Gundersen Dyrcboe og Sønnev Olsdtr. Gaasum.) 3 barn: L.nr. 66, 67, 68.
L.nr. 66. VIII. 1. ANNE CHRISTIANSDTR. BAY, født 6. mai 1830 i Flesberg, døpt 65. i. juli. Død 12. sept. 1883 i Kristiania.
Gift 6. mai 1855 i V. Aker med Carl Johan Goffeng, født 12. mars 1820 i Kri
stiania, død 26. sept. 1890 i Gamlebyen s.st. Sønn av smed Claus Goffeng 1794—?) og Inger Bergersdatter (1794—9. mars 1845). Kom i 1814 som smedsvenn fra Asker til Kristiania, og hadde egen smie på Grønland. (7 barn hvorav 1 døde som liten, 3 utvandret til Amerika.)
L.nr. 67. VIII. 2. HANS CHRISTIANSEN (BAY), født 9. sept. 1839 i Flesberg, død 65. 1912 i Gamlebyen i Kristiania. Han var snekker og bodde på Enerhaugen, efter å
ha vært et års tid i Amerika. Hans kone drev kjøttforretning i basarene ved Vor Frelsers kirke.
Gift med Otlomine Sofie Ørn, født 31. des. 1833 i Strømsø, Drammen, død 1891 i Kristiania. Datter av skreddermester Peter Jahnsen Øhren og Anne Marie Petersdtr. (1 sønn.)
