Sitatet fra femtenåringen vitner om at han opplevde den etnisitetsbaserte markedsfø-ringen som ubehagelig, noe han utrykte på flere måter: «Føler at det er litt rart/skummelt at noen vet om kulturen min og har gitt en reklame basert på det». En konsekvens av den skreddersydde markedsføringen, kan i så måte være at barn og unge opplever at deres rett til privatliv blir truet. En norsk studie viser at barn kan være bekymret for hvordan dataene de legger fra seg på internett brukes (Håskjold og Østgaard 2018). I vår survey finner vi at 54%
av ungdom (15–16 år) er bekymret for hvordan sosiale medier kan bruke informasjonen de har om dem. Signifikant flere jenter enn gutter er bekymret for dette og eldre ungdommer er mindre bekymret enn yngre. Ungdommene i fokusgruppeintervjuene fortalte at de i noen tilfeller vurderte kritisk omkring det å avgi data.
For eksempel vurderte de «avsenders» formål med å få tilgang til deres data og unngikk å gi tilgang til mikrofon og bilder om det ikke virket nødvendig for tjenesten. Kunnskapen om dette hadde de hentet ulike steder: fra Youtubere de fulgte, eldre søsken, venner eller det var ting de selv hadde tenkt seg til ved å relatere kilde-kritikklæring fra skolen til sosiale medier.
Digital skreddersøm og barns
tje-nesteleverandørene på internett, regulerende myndigheter, barnas rådgivere hjemme, blant venner og på skolen. Det gjør at mange barn og unge i dag må lære av ubehagelige opplevelser nå, og i fremtid. Utfordringene her blir mange, når det er mulig for markedsaktører å høste og sette sammen data som barna ikke vet om eller tror de har slettet. Det er derfor viktig å utvikle verktøy og tiltak som kan beskytte barn bedre mot uønsket overvåkning, påvirkning og diskriminering. Dette handler om bedre mer-king av integrert markedsføring, forenklede og mer beskyttende personvernsinnstillinger og om en generelt større bevissthet omkring hvordan det datadrevne markedet og plattfor-mer virker. Det handler videre om å kjenne til risikofaktorer og hvordan en kan unngå dem.
I denne artikkelen har vi vært opptatt av hvorvidt barns persondata blir brukt til skred-dersøm som beskytter dem mot uønsket inn-hold og hvordan tenåringer selv forstår og forvalter personvernproblematikk på platt-formen (samtykke). Sosiale medier har nå blitt en hovedarena for samfunnsdeltagelse, sosialisering og læring. Derfor er det å sikre tilgang og deltagelse i sosiale medier en vik-tig del av å opprettholde barns retvik-tigheter i FNs barnekonvensjon. Studien vi har referert i denne artikkelen (Rosenberg, Steinnes og Storm-Mathisen 2018) indikerer at det er store utfordringer forbundet med å opprettholde barns rett til deltakelse på sosiale medier og samtidig sikre deres rett til å bli beskyttet i den digitale arenaen. Digitale data fra barn og unges internettaktiviteter blir åpenbart brukt av kommersielle aktører, men ikke på måter som beskytter ungdom fra skadelig innhold.
Snarere fant vi tydelig trekk av skreddersydd markedsføring på tenåringenes sosiale medie-profiler, som både brøt med barns rett til å bli beskyttet for diskriminering og heller ikke viste aktsomhet for ‘barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige «godtroenhet». Særlig be-kymringsfull var den sterke kjønnsstereotypi-seringen av markedsføring rettet mot gutter og jenter og at ungdom også hadde mottatt
innhold på basis av etnisitet.
Dette peker til sammen mot et kompleks av utfordringer. For det første er det tydelig at det nye GDPR-regelverket foreløpig ikke synes å ivareta barns rett til beskyttelse i tilstrekkelig grad. For å sikre barns rett til å bli hørt og ha innflytelse over eget liv er det viktig at de gis mulighet til å gi aktivt samtykke til bruk av egne data. Foreløpig fungerer dette på måter som bi-drar til å forsterke tendensen mot at det regu-lerende ansvaret legges til det svakeste leddet i markedet, den uerfarne barneforbrukeren, en aktør som i liten grad har mulighet til å ta hele ansvaret for å beskytte seg selv. For det andre er samtykkeavtalene lite tilpasset barn og dermed vanskelig for dem å forstå. Mange av tenåringene i den refererte undersøkelsen forholdt seg lite bevisst til det store ansvaret de har fått for egne data, og ga sitt samtykke til bruk av data, uten å forstå hva det innebar, fordi de ønsket tilgang til tjenester. Regelverk, så vel som tjenestene, må i fremtiden tilrette-legges slik at barn bedre kan forstå hvilke valg de har og hva de selv kan gjøre. I tillegg er det behov for å styrke den digitale forbrukerkom-petansen, i befolkningen generelt og for barn spesielt. For det tredje er kunnskapen og be-visstheten om hvilke konsekvenser bruk av barns data kan ha svært mangelfull i forsknin-gen, i befolkningen og hos den enkelte.
Undersøkelsen vi har referert gir eksempel på at det å skape kunnskap sammen med barn og unge om hvordan persondata blir brukt, og virker på digitale plattformer, i seg selv styrker de involvertes bevissthet. Slike aktiviteter kan fremme de unges mulighet til å bli informert om hva som er risikoer og hva de kan gjøre for å beskytte seg selv. De eksperimentelle metodeinngangene som ble brukt i undersø-kelsen bidro til å konkretisere, visualisere og sammenstille individuelle erfaringer i et felles
«refleksjonsrom». Dette gjorde det lettere å se mønstre, noe som i sin tur økte tenårin-genes kritiske refleksjoner om skreddersydd markedsføring og personvernproblematikk, samt deres digitale forbrukerkompetanse.
Metodene ga også innsyn i hva som engasjerte og fremmet de unges digitale kompetanse og kritiske tenkning i seg selv. For eksempel viste det seg at de unge ble mer bevisste på hvordan egne personlige data/digitale spor, innsamlet av plattformer som Facebook, kunne styre og påvirke hva slags kommersielt innhold de fikk i sosiale medier. Et viktig bidrag som kan øke barns engasjement rundt sosiale medier, per-sonvern og teknologi, er følgelig å invitere barn mer inn i formingen av hva de skal lære på sko-len. For å nå ut med informasjon som kan øke barn og unges bevissthet om forbrukeratferd
på internett, kan det være hensiktsmessig å bruke nettopp internettarenaer. Det har blant annet blitt gjort i vår studie gjennom filmer tilpasset ungdom i sosiale medier (Berggrav 2019). Samtidig må også mer innflytelsesrike aktører på banen for å bidra til at det blir ut-viklet verktøy som former skreddersømmen slik at barn kan bli hørt i sitt ønske om beskyt-telse uten å miste mulighet til å bruke tjenes-ter. Som foregangsland for barns rettigheter, er det viktig at vi jobber frem gode løsninger for å imøtekomme de utfordringer barn og unge møter i den digitale verden.
Referanser
FNs konvensjon om barnets rettigheter: Vedtatt av De Forente Nasjoner den 20. november 1989, ratifisert av Norge den 8. januar 1991: Revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller. Oslo:Barne- og familiedepartementet.
Barneombudet. 2017. Barneombudets supplerende rapport til FNs barnekomité. Barns rettigheter i Norge – 2017.Oslo: Barneombudet.
Berg, L. 2014. Forbrukersårbarhet. Hvordan mestrer de eldre forbrukerrollen?. Oslo: Forbruksforsk-ningsinstituttet SIFO, OsloMet.
Berg, L. og Dulsrud, A. 2018. Tillit og sårbarhet på nett. Forbrukernes praksiser og vurderinger etter innføringen av det nye personverndirektivet (GDPR) i Norge 2018. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.
Berggrav, S. 2019. Nye forskningsmetoder avslører ulovlig reklame til barn. Oslo: OsloMet. https://
www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/
nye-forskningsmetoder-avslorer-ulovlig-reklame-barn.
Brečko, B. og Ferrari, A. 2016. The Digital Competence Framework for Consumers. JRC Science for Policy Re-port. Red: R., Vuorikari og Y., Punie Luxembourg:
Publication office for the European Union.
boyd, d. 2014. It’s Complicated: The Social Lives of Net-worked Teens. New Haven: Yale University Press.
boyd, d. 2007. Why youth (heart) social network sites:
The role of networked publics in teenage social life. MacArthur foundation series on digital learn-ing–Youth, identity, and digital media 119:142.
Dalquist, U. og I. Wadbring. 2017. Marknadsmässig kurragömmalek? Barn, unga och dold reklam.
Gøteborg: Nordicom og Statens Medieråd.
Datatilsynet. 2015. Det store datakappløpet. Rapport om hvordan kommersiell bruk av personop-plysninger utfordrer personvernet, november 2015.
Oslo: Datatilsynet.
Datatilsynet. Personvern 2018..Tillit og følelser.
Oslo: Teknologirådet, Datatilsynet. ISBN 978-82-92447-93-2 (elektronisk utgave)Dulsrud, A. og Alfnes, F. 2018. Når stordata blir Big Business. Oppdragsrapport nr. 10 - 2017 Oslo:
Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Høgsko-len i Oslo og Akershus
Elvebakk, L, B. Engebretsen og Walseth, K. 2018.
Kroppen på Instagram - Ungdoms refleks-joner rundt kroppsideal og kroppspress. I:
M. Øksnes, E. Sundsdal og C. R. Haugen., red.
Ungdom, danning og fellesskap - samfunns- og kulturpedagogiske perspektiv. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Forbrukertilsynet. 2014. Forbrukertilsynets veiledning om handelspraksis overfor barn og unge. Oslo: Forbrukertilsynet.
Forbrukertilsynet. 2017. Forbrukertilsynets veileder for merking av reklame i sosiale medier. Oslo: Forbrukertilsynet.
Forbrukertilsynet. 2018. Regler for markeds-føring av skjønnhetsprodukter og -behan-dlinger. Oslo: Forbrukertilsynet.
Helsedirektoratet. 2016. Alkoholloven med kom-mentarer. Oslo: Helsedirektoratet.
Håskjold, R. og Østgaard, A. 2018. Rapport til Medietilsynet 24.07.2018. Sentio Research Rapport. Trondheim: Sentio Research Norge.
https://www.forbrukertilsynet.no/con-tent/2018/08/Medietilsynet-juli-2018.pdf.
Kjørstad, I, Brusdal, R. og Ånestad, S.E. 2010.
Barn som forbrukere av kommersielle nettsam-funn: En casestudie av Habbo.no. Oslo: Statens institutt for forbruksforskning
Livingstone, S., og Stoilova, M. 2018. Children’s data and privacy online: Exploring the evidence.
London: LSE Media and Communications.
Livingstone, S. og O’Neill, B. 2014. Children’s rights online: Challenges, dilemmas and emerging directions. I Hof, S., Berg, B. og Scermer, B, red. Minding minors wandering the web: Regulating online child safety. Haag:
TMC Asser Press.
Lupton, D og Williamson, B. 2017. The dataified child:
The dataveillance of children and implications for their rights. New Media & Society 19: 780–794.
Marwick, A.E. og boyd, d. 2014. Networked priva-cy: How teenagers negotiate context in social media’. New Media & Society 16: 1051–1067.
Medietilsynet. 2018. Barn og medier 2018.
9–18-åringers bruk og opplevelser av medier.
Fredrikstad: Medietilsynet.