Hvordan gi barn med store motoriske vansker mulighet til å mestre styring av elektroniske hjelpemidler til å kommunisere, oppnå mobilitet

(1)

Fra kaos til styring Fra kaos til styring

Nordisk sittesymposium, 9. may 2009

Anne Kathrine Halvorsen, NAV Sikte

www.nav.no/sikte

Hvordan gi barn med store motoriske vansker mulighet til å mestre styring av elektroniske hjelpemidler til å kommunisere, oppnå mobilitet

og delta i skole- og fritidsaktiviteter.

(2)

Til informasjon Til informasjon

• • Forelesningen 9.mai 09 var mye Forelesningen 9.mai 09 var mye basert p

basert p å å video og bilder av barn. video og bilder av barn.

Dette er utelatt her. Denne Dette er utelatt her. Denne

presentasjonen er mye i presentasjonen er mye i

stikkordsform og er derfor best egnet stikkordsform og er derfor best egnet

for de som var p

for de som var p å å forelesningen forelesningen

Anne Kathrine Halvorsen Senior Advicer/O.T

Centre for Assistive Technology - NAV Sikte www.nav.no

www.nav.no/sikte

(3)

Innhold:

arbeidsmetodikk arbeidsmetodikk

o o Hvilke barn? Hvilke barn?

o o Hva er kaos og hva er styring? Hva er kaos og hva er styring?

o o Utgangsstilling, fokus bekkenstabilitet Utgangsstilling, fokus bekkenstabilitet

(4)

Presentasjon av NAV SIKTE Presentasjon av NAV SIKTE – –

Senter for

Senter for IKT IKT - - hjelpemidler hjelpemidler

• • SIKTE er en SIKTE er en landsdekkende landsdekkende tjeneste i samme tjeneste i samme organisasjon som hjelpemiddelsentralene.

organisasjon som hjelpemiddelsentralene.

• • Vå V å rt fokusomr rt fokusomr åde er hvordan å de er hvordan IKT IKT - - hjelpemidler

hjelpemidler kan kompensere for kan kompensere for

funksjonsvansker, samt kompetanseutvikling funksjonsvansker, samt kompetanseutvikling innen dette feltet.

innen dette feltet.

• • Vi har veilederansvar i brukerrettet arbeid Vi har veilederansvar i brukerrettet arbeid

(5)

Programvare- database Metodebok

NAV SIKTE

Senter for IKT-hjelpemidler

Kompetanseheving gjennom direkte

brukerarbeid Tverrfaglig arbeid i

barneteamet

Anne Kathrine Halvorsen Eirin Brænde

Daniel Scheideggerog

NAV SIKTE jan 2008

(6)

INNHOLD

Barna i målgruppen

Kartleggings- og utprøvingsprosessen Teorigrunnlag

Barna i målgruppen Tverrfaglig samarbeid

Responsutstyr Bevegelsesvalg Utgangsstilling Innledning

Kartleggings- og utprøvingsprosessen

Det sirkulære dilemma Vedlegg

Kognitive nivåer med metodeforslag

Styringssystemer

(7)

Barna p

Barna p å å niv niv å å V mangler selvstendighet selv innen V mangler selvstendighet selv innen basal

basal postural postural kontroll opp mot tyngdekraften. kontroll opp mot tyngdekraften.

Egen forflytning oppn

Egen forflytning oppn å å s bare hvis barna kan l s bare hvis barna kan l æ æ re re seg seg å å styre en elektrisk rullestol styre en elektrisk rullestol

Grovmotorisk funksjon – Klassifikasjonssystem for cerebral parese:

Hvilke barn?

(8)

Cerebral parese – bevegelsesvansker:

Det nevromuskulære system:

Det oppstår problemer med rekkefølge i aktiveringen av muskelenhetene, gradering av

muskelstyrken og vekselvirkningen mellom spenning og avspenning.

Barnet får koordineringsvansker og lang initieringstid.

Muskel/skjelett-systemet:

Sekundær-virkninger av problemene i det nevromuskulære systemet. (Mens barnet er lite kan riktig støtte i stillings-hjelpemidler bidra til å korrigere kroppen.)

Persepsjons-systemet:

Forstyrrelse i styring av reseptorer (sanser stimuli) og seleksjon/avveiing i forhold til stimuli, medfører at barnet får orienteringsproblemer. (Problemkomplekset gjør at barnet lett blir

avhengig av et fast definert oppsett, om styringen skal lykkes.)

Intensjon:

Barnet forstår ikke hensikten med, eller vet ikke om

muligheten for bevegelse. Det får derfor begrensede erfaringer med at selvproduserte bevegelser fører til meningsfylte handlinger. (Nettopp bruk av bryterstyrte aktiviteter kan hjelpe barnet til å se effekt av sine bevegelser og gjennom dette opparbeide motivasjon til å finne

bevegelsesstrategier, som gjør mestring av nye handlinger mulig.)

(9)

Arbeidsprosess – utprøving

Målformulering

Bakgrunns-informasjon

Tilpasningsfase

Treningsfase

Evaluering

Ny målformulering?

Evaluering

Ny målformulering?

Treningsfase

Tilpasningsfase

(10)

Mestringskabalen

Personforutsetninger

Systemkrav

(11)

Mestringskabalen

•Motivasjon

•Syn/øye- motorikk

•Motorikk

•Kognisjon

Systemkrav/egenskaper ved

hjelpemiddelet (hardware og software) Styringskrav

Innstillings- og tilretteleggingsmuligheter Utgangsstilling

Skjermdesign

Kartlegging

Tilrettelegging

Metodikk

(12)

Omgivelser Oppgavens krav

Mestringsglede Ko ntroll

Kognisjon

Persepsjon Persepsjon

Nerve- system

Sansing

Fysiologi Muskel/

skjelett Psyke

Mot orisk

Tilrettelegging

(13)

Barna med de største motoriske vanskene må styre datahjelpemidler på den kognitivt vanskeligste måten

Tilrettelegging for motorisk kontroll Tilrettelegging for motorisk kontroll

• rendyrke situasjoner

•hvor er det noe ”å hente”?

(14)

HVORFOR ER DET VIKTIG MED UTGANGSSTILLINGEN ?

•En stabil utgangsstilling begrenser kravene til simultankapasitet:

–Oppnå postural kontroll

–Finne egnet bevegelsesstrategi

–Følge visuelt samtidig som det betjenes –Kognitiv utfordring på flere plan

•Relasjon type aktivitet

(15)

VelgeTrykke/aktivere

1 bryter ulik respons

1 bryter lik respons

Mus/pekeskjerm uten klikk

2 brytere 2 valg

Mus med klikk 3-4 brytere

piltaster

5 < brytere piltaster/valg

2 brytere selvdirigert skanning

1 bryter automatisk skanning 1 bryter

reaksjonstid

Direkte styring: tastatur og mus Indirekte styring: 2 eller 1 brytere

SIKTE okt 2008

Årsakvirkning

Valg

(16)

proksimalt stabilisering

proksimalt stabilisering   distal distal kontroll kontroll

(17)

• • Sete Sete

– – Fasthet Fasthet – Friksjon – Friksjon – Form – Form

– – Helningsvinkel Helningsvinkel

• • Vinkel mellom Vinkel mellom sete og rygg sete og rygg

• • Hoftebelte Hoftebelte

• • Rygg Rygg

– – Form Form

– St – Stø ørrelse rrelse

– Brystsele – Brystsele

– – Sidest Sidest ø ø tter tter

(18)

• • Hodest Hodest ø ø tte tte

• • Hva med Hva med

armene hvis det armene hvis det brukes

brukes

hodebrytere, hodebrytere, hodemus

hodemus eller eller blikkstyring?

blikkstyring?

(19)

Hodest

Hodest ø ø tte tte

Nakke eller hake?

(20)

Bekken

ben nakke

føtter hode

armer bryst

1 3

2 Observer fra kroppens senter

(21)

Tyngden kanaliseres ned i seteputa

gjennom sitteknokene

(22)

Utgangsstilling

Utgangsstilling - - bekkenstabilitet bekkenstabilitet

Hvor lett er det å bruke

armer/hender eller hodet til styring?

(23)

(24)

Tilting av bekken Tilting av bekken

• • Svai virker stabiliserende p Svai virker stabiliserende p å å overkroppen overkroppen

• • Svai i korsryggen gir Svai i korsryggen gir fremovertiltet fremovertiltet

bekken dersom flaten under sitteknokene bekken dersom flaten under sitteknokene

er horisontal er horisontal

• • Denne stillingen gir hoftevinkel under 90 Denne stillingen gir hoftevinkel under 90 grader/spiss, s

grader/spiss, s å å fremt det ikke brukes et fremt det ikke brukes et formet sete/sadel som tillater en

formet sete/sadel som tillater en å å pnere pnere hoftevinkel

hoftevinkel

• • For mange av barna er det bedre med noe For mange av barna er det bedre med noe å å pen hoftevinkel n pen hoftevinkel n å å r de skal oppn r de skal oppn å å

motorisk kontroll

(25)

St St øtte av bekken og l ø tte av bekken og l år, mot å r, mot tyngdekraften og etter

tyngdekraften og etter barnets fasong

barnets fasong Korsryggst

Korsryggstø ø tte tte

(26)

Behov

Behov – – barn i gruppe V/ GMFCS barn i gruppe V/ GMFCS med cerebral parese

med cerebral parese

Støtte som stabiliserer selve bekkenringen

(27)

•Bekkenhelning og hoftevinkel

• Understøttelse av ryggradens

krumninger

(28)

Bekkensele

(29)

Observer sammenheng bevegelse

Observer sammenheng bevegelse – – oppsett: oppsett:

• • Hå H ånd nd   arm arm   hode hode   ansikt ansikt   fot fot   ben ben

• • Hvor utg Hvor utg å å r bevegelsen fra? r bevegelsen fra?

Proksimalt Proksimalt  DistaltDistalt

  Hvordan er barnets mulighet til å Hvordan er barnets mulighet til å kontrollere bevegelsene? kontrollere bevegelsene?

(presisjon, kvalitet, tids

(presisjon, kvalitet, tids-- og energibruk)og energibruk)

  Hvordan er forekomsten av Hvordan er forekomsten av forstyrrende motorikk forstyrrende motorikk

(massebevegelser, (massebevegelser, medbevegelser

medbevegelser, spastisitet, primitive reflekser), spastisitet, primitive reflekser)

? ?

• • Koordinering: Koordinering:

– – Enklere Enklere å å konsentrere seg om konsentrere seg om å å bruke bruke één kroppsdel n kroppsdel av gangen av gangen enn flere

enn flere

– – Utnytte medbevegelserUtnytte medbevegelser til sttil støttefunksjon øttefunksjon

• • Hvordan er barnets bevegelsesområ Hvordan er barnets bevegelsesomr åde? de?

• • Trenger barnets bevegelser å Trenger barnets bevegelser å underst underst øttes? ø ttes?

• • Hvordan er forholdet mellom syn og bevegelse? Hvordan er forholdet mellom syn og bevegelse?

• • Hvordan p Hvordan p å å virkes bevegelsen av det som skjer? virkes bevegelsen av det som skjer?

• • Analyser energibruken: Analyser energibruken: ” ” trykk trykk ” ” – – hvile hvile – – ” ” trykk trykk ” ”

• • Treffprosent, minst mulig utilsiktet aktivering Treffprosent, minst mulig utilsiktet aktivering

(30)