Danish terms employed in the tables Affald
Aflejret energi
Aflejret energi bestemt ved Afvigelser målt på Alle
Analyseart Analyseemne Antal
Antal analyser
Antal forsøg med procentisk afvigelse mellem indgået og udgået
Aske Behandlinger
Beregnet aflejret energi
Beregnet ud fra slagteundersøgelser Blandingsforhold, %
Blod Børster Calcium CN-metoden
CO2-blanding (CO2-bl.) Dansk byg
Dansk havre Datoer for gris nr.
Dicalciumfosfat Døgn nr.
Efterperioder Eller mere Eller mindre Eller sk. f.e.
Faktorer til fordøjet renprotein Fast flowmeterfaktor
Fedt Foder
Foderblanding (foderbl.) Fordøjet energi (F.E.) Forperioder
Forsøg nr.
Forsøgsperiode
Offal
Deposited energy
Deposited energy determined by Deviations measured on All
Type of analysis Subject of analysis Number
Number of analyses
Number of experiments with percentage deviation between ingoing and outgoing Ash
Treatments
Calculated energy deposits Calculated from slaughter
investigations
Composition of mixture, % Blood
Bristles Calcium CN-method CO2 mixture Danish barley
» oats Dates for pig no.
Calcium diphosphate Day (24 hrs) no.
Post-exjperimental periods Or mofe
Or less
Or Scandinavian feed units Factors for dibested true protein Permanent flowmeter factor Fat
Feed Feed-mixture Digested energy
Pre-experimental periods Experiment no.
Experimental period
13*
Fosfor
Frarensning fra U.S. 5 byg Fremmed kulturfrø Gns. levendevægt, kg Gris nr.
Gris nr. i kammer Gødning
kcalCN-afvigelser kcalRQ-afvigelser
If tr
"•o
Knogler Kontrolblanding Korn, art og oprindelse Korr. daglig tilvækst, g Korr. omsættelig energi Kridt
Magnos = O2 analysator Maksimalt
Middelkvadrat
Mælkeproduktionsværdi
Phosphorus
Screenings from U.S. no. 5 bar Foreign crop seeds
Degrees of freedom (f) Fresh
Hogs Average g (gramme) g lysine per 16 g N g methionine per 16 g N Average liveweight, kg Pig no.
Pig no. in chamber Faeces
kcalCN deviations kcaljjQ deviations ks
Bones
Control mixture Grain, species and origin Corrected daily growth, g Corrected metabolizable energy Chalk
Magnos = O2 analyser Maximal
Mean square
Milk production value
Netto energi NFE
Norm, g lysin Og højere Og mindre
Omsættelig energi (O.E.) Opsamlingsperioder Over
Net energy
NFE (nitrogen-free extract) Norm, g lysine
And higher And less
Metabolizable energy Collection periods More than Pet. af aflejringerne fundet ved
slagteundersøgelserne Pet. af kcal i kødet Pet. af protein i kødet Pet. CO2 i analyseluften Pct. frarensning fra U.S. 5 byg
iblandet kornet Pct. i total fodertørstof Pct. træstof i fodertørstof Periode
Periodisk flowmeterfaktor Pr. dag
Pr. kg fodertørstof Procent (pct.)
% CO2 i luftblanding Procentenheder Protein Proteinblanding Relativt bidrag af Relativ fugtighed
Relativ procentisk afvigelse Renset U.S. 5 byg
Rent frø Størst tilladte forskel Størst tilladte forskel
på dobbeltbestemmelser Svær
Per cent of deposits found by slaughter investigations Per cent of kcal in meat Per cent of protein in meat Per cent CO2 in analysis air Per cent screenings from U.S. no. 5
barley mixed with grain Per cent in total feed dry matter Per cent fibre in feed dry matter Period
Periodical flowmeter factor Per day
Per kg feed dry matter Per cent
% CO 2 in air mixture Per cent units Protein Protein mixture Relative contribution of Relative humidity
Relative percentage deviation Screened U.S. no. 5 barley Screened grain
Respiration experiment RQ-method
Scandinavian feed units Skim-milk powder Slaughter investigations Sows
Soja bean meal Standard deviation Fat (subcutanious) Starch equivalent
Greatest permissible difference Greatest permissible difference
between double-determinations Rind
Temperatur, ° C Tom vægt Træstof
1000 korns vægt, g Tørstof
Tørstoffets kemiske sammensætning Ukrudt
Under
Uras = CO2 analysator Urin
U.S. 5 byg U.S. 2 majs U.S. 3 majs U.S. 3 milokorn Vand
Vand, 1 Variationsårsag Varm slagtevægt Vejedatoer
Temperature, ° C Empty weight Fibre
1000-grain weight, g Dry matter
Chemical composition of dry matter Weeds
Less than
Uras = CO2 analyser Urine
U.S. no. 5 barley U.S. no. 2 maize U.S. no. 3 maize U.S. no. 3 milo corn Water
Water, 1
Source of variation Warm slaughter weight Dates of weighing
Litteraturliste.
Agricultural Research Council, London (1965). The nutrient requirements of farm livestock. No. 2, ruminants. A.R.C., London. 193-256.
Agricultural Research Council, London (1966). The nutrient requirements of farm livestock. No. 3, pigs. A.R.C., London. 2-9.
Andersen, Gredsted J. & H. M. Petersen (1968). 42. beretn. Statens Foderstof-kontrol, Lyngby. 244-251.
Armsby, H. P. (1917). The nutrition of farm animals. The Macmillan Co., New York. 743 pp.
Armstrong, D. G. & K. L. Blaxter (1961). The utilization of the energy of carbo-hydrate by ruminants. 2. symposium on energy metabolism, Wageningen.
EAAP publ. 10:187-199.
Axelsson, J. (1938). Die Bestimmung des allgemeinen Nährwertes (Energiewertes) der Futtermittel nach der chemischen Zusammensetzung. Biedermanns Zentbl.
Tierernähr. 10:238-248.
Axelsson, J. (1939). Die wissenschaftliche Grundlage des Stärkewertes. Bieder-manns Zentbl. Tierernähr. 11:176-205.
Axelsson, J. (1940a). Der Wert des Proteins im Verhältnis zu dem der Stärke im Tierfutter. Biedermanns Zentbl. Tierernähr. 12:309-321.
Axelsson, J. (1940b). Bedeutung und Wert der Rohfaser für das Futter des Rindes.
Biedermanns Zentbl. Tierernähr. 12:414-443.
Axelsson, J. (1941). Das Futterverdauungsvermögen der Schweine und seine Konsequenzen für die Bewertung des Schweinefutters. Tierernähr. 13:413-431.
Axelsson, J. (1945). Stärkelsevärdets vetenskapliga underlag. Kungl. LantbrAkad.
Tidskr. 84:259-298.
Axelsson, J. (1946). The connection between maintenance food and bodyweight of cattle. Kungl. LantbrHögsk. Ann., Stockholm. 13:114-135.
Axelsson, J. (1948). Den lämpligaste våxttrådhalten i godsvinens foderstater.
Lantmann. 32:217-218.
Axelsson, J. & S. Eriksson (1950). The availability of the method of determination by difference of the effect of individual feeds. Kungl. LantbrHögsk. Ann., Stockholm. 17:161-203.
Bayley, H. S. & D. Lewis (1965). The use of fats in pig feeding. I. Pig faecal fat not of immediate dietary origin. II. The digestibility of various fats and fatty acids. J. Agric. Sei. 64:367-378.
Becker, M & S. Harnisch (1958a). Neue Untersuchungen über die Gültigkeit und Exaktheit von Stickstoffbilanzen bei Stoffwechselversuchen an lebenden Tie-ren. Arch. Tierernähr. 8:309-320.
Becker, M. & S. Harnisch (1958b). Neue Untersuchungen über die Gültigkeit und Exaktheit von Stickstoffbilanzen bei Stoffwechselversuchen an lebenden Tie-ren. Arch. Tierernähr. 8:401-419.
55. beretn. Kgl. Vet.- og Landbohøjsk. Lab. landøk. forsøg (1902). Kort medde-lelse om fodringsforsøgene med malkekøer 1900-01 samt redegørelse for laboratoriets standpunkt til forskellige omdebatterede spørgsmål forsøgene vedrørende. København. 30 pp.
55. beretn. Kgl. Vet.- og Landbohøjsk. Lab. landøk. forsøg (1904). 13. og 14. års fodringsforsøg med malkekøer. Forsøg over roetørstoffets foderværdi for malkekøer. København. 226 pp.
59. beretn. Kgl. Vet.- og Landbohøjsk. Lab. landøk. forsøg (1905). Indberetning til landbrugsministeriet om laboratoriets fodringsforsøg med malkekøer, sær-lig i anledning af og med henblik på den af professor V. Henriques udgivne piece. København. 98 pp.
Bilag til 59. beretn. Kgl. Vet.- og Landbohøjsk. Lab. landøk. forsøg (1905). Kø-benhavn. 128 pp.
Blaxter, K. L. (1962). The energy metabolism of ruminants. Hutchinson, Scient, techn., London. 329 pp.
Blaxter, K. L. (1969). The efficiency of energy transformations in ruminants.
4. symposium on energy metabolism, Warsaw. EAAP publ. 12:21-28.
Bohstedt, G. (1952). Rohfaser in der Fütterung der landwirtschaftlichen Nutz-tiere. Futter und Fütterung Nr. 19-20. Kiel. 143-145.
Bond, T. E., H. Heitman Jr. & C. F. Kelly (1965). Effects of increased air velo-cities on heat and moisture loss and growth of swine. Trans. ASAE 8:167-174.
Borsook, H. & H. M. Winegarden (1931). The energy cost of the excretion of urine. Proc. National Acad. Sei. 17:13-28.
Bratzier, J.W. & R.W. Swift (1959). A comparison of nitrogen and energy deter-minations on fresh and oven-air dried cattle feees. J. Dairy Sei. 42:686-691.
Breirem, K. (1935a). Undersøgelser over væksten hos svin II. Energiomsætningen hos svin. 162. beretn. forsøgslab., København. 277 pp.
Breirem, K. (1935b). Begrepet næringsverdi. Nord. Jordbr. Forsk., 1935-1936.
65-91.
Breirem, K. (1935c). Energi-behovet til vedlikehold og produksjon hos svin. Be-retning om N.J.F.'s femte kongres, København. 652-662.
Breirem, K. (1936). Vedlikeholdsstoffskiftet hos voksende svin. 170. beretn. for-søgslab., København. 23 pp.
Breirem, K. (1939). Der Energieumsatz bei den Schweinen. Biedermanns Zentbl.
Tierernähr. 11:487-528.
Breirem, K., M. Husby & K. Presthegge (1943). Cellulose som fôr til svin. Norges Landbrukshøgsk. Foringsforsøkene. 55. beretn. 87 pp.
Breirem, K. (1944). Grunnlaget for formiddelvurderingen. Kungl. LantbrAkad.
Tidskr. 83:345-405.
Breirem, K. (1953). Grunnlaget for formiddelvurderingen II. Tidskr. norske Landbr. 60:25-52.
Breirem, K. (1954). Die Nettoenergie als Grundlage der Bewertung der Futter-mittel. 100 Jahre Möckern. Die Bewertung der Futterstoffe und anderen Probleme der Tierernährung. K. Nehring. Wiss. Abh. B V/2. Dte. Akad. der Landw. Wiss., Berlin. 91-116.
Breirem, K. (1958). Formiddelvurderingen. Samvirke 23:665-669.
Breirem, K., M. Husby, K. Presthegge & T. Homb (1958). Zellulose als Futter für Schweine. Z. Tierernähr. Futtermittelk. 13:129-142.
Breirem, K. (1961). Discussion under H. W. Hohls. 2. symposium ön energy metabolism, Wageningen. EAAP publ. 10:114-115.
Breirem, K., A. Ekern, T. Homb, H. Hvidsten, K. Presthegge, O. Sane &
O. Ulvesli (1961). Adjustments of replacement equivalent by aid of feeding experiments. 2. symposium on energy metabolism, Wageningen. EAAP publ.
10:292-306.
Breirem, K. (1965). Neuere Gesichtspunkte zur Frage der Futterbewertung.
Landw. Forsch. 18, Sonderheft 19:8-32.
Breirem, K. & T. Homb (1968). Farvel til den nordiske foderenhed. Ugeskr. Agro-nomer 46:792-797.