Christian Ditlev Nissen var født 3. april 1701.
Han ble student ved Københavns universitet i 1721 og baccalaureus det følgende år. (41)
I 1732 ble han ansatt som adjunkt ved Waisenhuset i København. Waisenhuset, som hadde fått sin fundas i 1727, var oppdragelsesanstalt for fattige barn. Det ble i denne tid et brennpunkt for det kirkelige liv i hoved staden, særlig på grunn av den overordentlig dragende makt som stiftelsens første prest, Enevold (Enewald) Ewald, far av dikteren Johannes Ewald, øvde på mange ved sin levende forkynnelse av evangeliet. Det var lykkes Ewald å samle en krets av menn om seg, som visstnok med en sjelden iver og samvittighetsfullhet utøvde sin
gjerning som oppdragere og lærere. Blant disse var Nissen, som var grepet av den pietistiske-Herrnhutiske beveg else.
Likevel hadde Nissen vanskelig for å finne seg til
rette der. Både forpleiningen og rensligheten på anstalten var dårlig. Kort etter ansetteisen andro Nissen og en annen adjunkt om å få felles kammer på Regensen og å bli fritatt for de "Exercitia" som holdes på Communitetet, da dette vil gjøre det lettere for dem å utføre sine tjenesteplikter. Et brev fra samtlige lærere klaget også over den slette forpleining de fikk.
Verre var det at visse utslag av lærernes religi
øse forkynnelse vakte mishag hos stiftelsens direksjon.
Da man fant at det blant lærerne var ”separatistiske elementer" ble flere av lærerne og blant dem Nissen forelagt følgende spørsmål til besvarelse:
1. Når en ugudelig prest utdeler Alterens Sakrament, om Christi sanne legeme og blod er der tilstede og gis dem som fremstiller seg for å ville nyte det?
2. Om de communicanter som betjenes av en ugudelig prest med Alterens sakrament nyter og får nytte og gavn derav?
I sitt svar forutskikker Nissen den bemerkning at han, som han tidligere har tilkjennegitt, ikke kan tre inn i noe offentlig læreembete (dvs. geistlig embete), men vil ved første leilighet søke et verdslig embete.
Han hadde også bare 25 rdl. i årlig lønn, og kunne ikke leve av det. Hans svar på det forelagte teologiske spørs
mål går i korthet ut på at han gjør forskjell på Nad-verdens sakraments vesen og sakramentets omstendigheter.
Det første ærer han høylig som en høy hellig hemmelig
het, men om det annet spørsmål har han ingen kraft til å dømme: ”Videre kan jeg ei inlade mig i de forelagde spørsmåls besvarelse, thi jeg vil ikke vandre i store ting, eller i de ting, som ere mig for underlige." (42)
Forhøret førte også til en utrensning av de "separa tistiske elementer." Men Nissen søkte, som han hadde bebudet, et verdslig embete, og utnevntes21. januar 1735 til birkeskriver ved det Antvorskovske Ryttergodsdis
trikt. Men også her kom han for alvor i klemme på grunn av sin religiøse oppfatning. Presten ved St. Michels kirke i Slagelse innga i 1736 klage over at noen av sog
nets beboere, bl.a. birkeskriver Nissen, som hørte til den pietistisk-herrnhutiske retning, i lengere tid hadde
forsømt kirkegangen, hvorfor de av byfogden var ilagt store bøter. En av de anklagde uttalte at han ble mer nedbrutt enn oppbygget av å gå i kirken, og nevner at han av prestens "larmen og skjelden på prekestolen er blit forbitret udi sind og gemyt." Nissen sier i sin uttal else at prosten er meget vel kjent med at årsaken til hans uteblivelse i kirken ikke er "lige med deres, hvor
ved (etter den påberopte kgl. forordnings ord av 12. mars 1735) Guds ære forringes og hans allerhelligste ord
bespottes og foragtes, men af en langt anden, dog høi betydelig beskaffenhed" og hvis den høye øvrighet be faler det, skal han gjøre rede for årsaken til at han
"om end undertiden andensteds, dog just ikke går i St.
Michels kirke." I et brev til kongen søker Nissen og de
to andre om å bli befridd for bøtene, og de er forvisset om at kongen ikke vil tvinge noens samvittighet. Saken ble forelagt General-Kirke-Inspections-Collegiet, som uttalte at det ville være "utilladelig samvittigheds tvang" å ilegge bøtene og "anføre dem til helligbrøde", som af en sand eller foregiven samvittigheds tvang ei idelig søger kirken, når de sig ej aldeeles derfra ent-holde." Kollegiet innstillet derfor til kongen at bøtene ble frafalt, og kongen, Christian 6., approberte
inn-stillingen i alle deler. (43)
Nissen må ha nydt kongelig bevågenhed, fordi han ble utnevnt til kanselliråd 6. august 1762. 16. februar 1759 ble han ved siden av sitt embete som birkeskriver utnevnt til økonom i det kongelige Kommunitet og for
valter over kommunitetets gods i Sjelland. Han var bo satt i Tjørnelundei Finderup sogn i Sjelland. Hans eldre bror Nicolai Nissen, født 1692, var kaptein i det Vester- lenske landevern, Norge. Han fikk tillatelse til å selge sitt kompani for 1500 rdlr. og bodde senere hos broren i Tjørnelunde;(44)
Nissen var gift med Mette Magdalene Drejer og etter hennes død i 1754 med Cicilia Kristine Lind, født 1721, datter av amtsforvalter og borgermester i Holbæk, Mads Nielsen Lind og Margrethe Catharine Christensen. I ekte
skapene var det 8 barn, hvorav 2 dødfødte. På bryllups dagen i februar 1754 ble det trykt to bryllupsdikt.
Det ene var:
Astronomiske Observationer ved den kiærlige Foreening imellem Brudgommen Vor Høytærede Kiæreste PAPA Kongl.
Mayestets Birke. - Skriver ved det Antvorschouske Rytter-Districts Birk Christian Detlov Nissen boende i Tiørn-lunde, som Forvaltende det Kongel. Kiøbenhavnske Commu-nitets Jorde-Gods i Sielland &c. og Bruden Velædle Madame MAD. Cicilia Kirstine Lind Paa Deres Brøllups-Dag i Holbæk den Februar 1754. I Anledning af Høy-Sangens Ord: Hvo er Hun, som opkommer, deylig, som Maanen be
tragtet og offereret af og til Eet 3 dobbelt
Kiærlig-heds Pandt.
De første vers lød slik:
Hvo er det, som fremgaar saa deylig som en Maane Vi i Forundring staar! Hva mon det være skal?
Det er paa siette Aar, de Skiebnens mørke Blaane Vor Maane skiulte slet i Jordens Skygge-Dal Hvad Metamorphosis 1 Staaer Phoenix af sit Støv!
Gaaer Lys ved Midnat op! Lind-grønnes visned Løv!
Det en og anden gang vel har til Lysning tegnet;
Men neppe kommen til det første Lys-Qvarteer, Strax ved Omskiftelse den korte Fryd er blegnet:
See, nu med eet ad os vor Fulde Maane leer, Og træder med vor Soel i sød Conjunction,
Defecten er opfyldt; Vort Haab fuldkommen moen.
Nyt Aars Nye Maaneds Fest vi nu ret celebrerer;
Vor Moder, Lys og Lyst, velkommen paa vor Poel!
Vi Dig, men meere os med Dig da gratulerer, Vor anden Moder selv, en Maane værd sin Soel, Af frugtbar Virksomhed, af pür Passivitet:
Vi hænger af og ved vor Maane og Magnet;
De siste versene var:
Ja vi Planeter smaae os standsende rangerer
Seer hvor vor Maane smukt nu om vor Soel kan gaae Triangel- og Qvadrat- Sextil- Skin vi formerer, Ja gid vor Stierne-Flok Syv-Stiernens Tall maa naae Vort Huus velsignet staae af Jord og Himmelen,
Mens Antvorschou har Birk, Lind, Løv, og Skriver Pen
Nu Himlens Dronning selv, Af-Glands fra Solens Throne, Du Kierlighedens Lys og deylig Maane-Skin,
Selv høylyksaligst, ved din Constellatione, Udaf din skiulte Skat, flyd i vor Spæhra ind Forstand og Kierlighed, Subordination,
Gudsfrygt med Nøysomhed, den Stoere Million.
Det andre diktet var disse versifiserte velkomstønsker fra barna av første ekteskap og "Det gandske Huus". Velkomst-Ønske Til Vor Høytærede Kiære MAMAS
Cicilia Kirstine Nissen Hendes Intrædelse til Sit Hiem i Tiørnlunde den Febr. 1754. Enfoldig og ærbødigst istem-met Af Det ganske Huus.
Her er versene litt lettere. De tre første lyder slik:
Nu kommer vor Moder! o! glædeligt Bud!
Med smilende Hierter vi mod Dig gaaer ud:
Velkommen til Fader Med kiærligste Lader,
Affect, og Effecter, som Moder og Brud!
Guds Forsyn vor Fader en Stytte nu gav, Til Trøst udi Alderdom indtil Sin Grav, Hans graae Haar en Crone,
En Dydig Matrone,
Som Aarons med Mandler Lyst-blomstrende Stav.
Nu GUD, som Ham lærte fra Ungdommens Aar At han Dine underlige Veye forstaaer,
I Dag han kundgiører Din Godhed, som fører
Og slipper Ham ey til de Snee-hviide Haar.
Christian Ditlev Nissen avgikk ved døden 2. april 1775 og fru Cicilia Kirstine 9. juli 1782. Hans Nicolai Nissen og Mads Lind Nissen var sønner fra dette ekteskap. Disse førte slekten videre.