Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 2006 In n s a t t e OG PSYKISK HELSE
A v FØRSTELEKTOR, CAND. PAED. SPEC. M aR IE -LiSBET AM U ND SEN
This a rtic le refers to results obta in ed fro m a survey conducted du rin g the spring o f 2005. 216 inmates fro m f o u r Norw egian prison s answered questions relating to the use o f drugs, serious depression, anxiety a n d suicide, as w e ll as problem s rela tin g to attention deficit hyperactivity disorder. The research shows, inter alia, that some time p r io r to their imprisonment, about 70% o f the inmates were seriously depressed and 49% had considered suicide, whereas during imprisonment 47% reported one o r more bouts o f serious depression a n d 36% reported having con
sidered suicide. 60% o f the inmates acknowledged that the use o f drugs had created problems f o r them with fa m ily andfriends, and h a lf reported that drugs h ad been the source o f economic problems. N early h a lf o f the inmates fe lt that they could become violent when angry, though two-thirds indicated a willingness to take p a rt in an anger management programme i f one was offered to them. F in a lly, it sh o u ld be noted that 29% o f the inmates had great difficulties with attention deficit hyperactivity disorder (A D / H D ) '
I 1977 ble man på en kongress i regi av W H O enig om en bindende p o litis k for- p lik te lse t il å arbeide fo r å sikre at et godt helsetilb ud er tilg je n g e ld ig fo r alle.
I 1986 ble helsefrem m ende arbeid definert som arbeidet fo r å øke m enneskers kontroll over faktorer som virker inn på deres helse, s lik at denne kan forbedres.
D et var enighet om at det måtte føres en p o litik k som legger de sam funnsm essige forholdene t il rette for fo lks helse, og at det må skapes støttende m iljøer. D et b lir også presisert at lokalsam funnets evne t il å handle må styrkes, det må u tv ik le s personlige ferdigheter, og helsevesenet må reorienters mot helsefremmende arbeid (W H O 1994). M e d bakgrunn i denne definisjonen av helsefrem m ende arbeid, kan man se på dette som en prosess der den aktuelle m ålgruppen må inkluderes, sam tidig som det presiseres at helsefremmende arbeid også inkluderer det psykiske helsevern.
I ” Helsetjenestetilbud til innsatte i fengsel” står det at personer med diagnoser som schizofreni, affektive lidelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser og andre psy
koser, har alvorlige lidelser som trenger behandling fra psykisk helsevern. Psykiatere, psykologer eller psykiatriske sykepleiere som har sitt daglige virke i psykisk helse-
‘ T itle in English: Inmates a n d Psych ic Health. O rig in a l in Norw egian.
vern, har inngått avtale om å g i behandling til innsatte. Personer med andre diagnoser som angst, hyperkinetisk forstyrrelse/A D /H D og rusrelaterte psykiske lidelser, v il som regel kunne behandles i fengslene av kommunehelsetjenesten i samarbeid med psykisk helsevern (Sosial og helsedirektoratet 2004). N år det gjelder intensjonene i forhold til innsattes psykiske helse, er det ingen tv il om at disse er gode.
Skal m an m estre det å redusere k rim in a lite t, er det n a tu rlig å se næ rm ere på hva som kjennetegner den gruppen som sitter i norske fengsler. D esto større kunnskap man har om denne gruppen, desto større m ulighet v il man kunne ha til å finne konstruktive tilta k med tanke på å forebygge ny krim inalitet.
Utgangspunktet for denne artikkelen er en spørreundersøkelse blant innsatte i fire norske fengsler våren-05, der m ålet er å se nærmere på hvordan de innsatte vurderer seg seiv med tanke på rusproblem atikk, alvo rlig depresjon, angst, selv- m ordsproblem atikk, samt hyperaktivitet, konsentrasjonsvansker og m anglende im pulskontroll (A D /H D ).
Tidligere forskning på psykisk helse blant innsatte
N å r det gjelder psykisk helse blant innsatte, viser undersøkelser høyere forekom st av psykiske lid elser som alvo rlig depresjon og personlighetsforstyrrelser enn det man finner i befolkningen forøvrig.
I en system atisk analyse av 62 studier konkluderer Fazel og Danesh (2002) med at man kan regne med en prevalens av psykotiske lidelser på rundt 4 pct. uttalt depresjon er beregnet til 10 pct. hos menn og 12 pct. hos kvinner, og personlighets- forstyrrelse t il 65 pct. hos menn og 42 pct. hos kvinner.
Gam m an og Lin a ke r (2000) antyder at forekom sten av alvorlig depresjon og abstinensreaksjoner er utbredt, og H am m erlin og K risto fferse n (1998) hevder at angstproblem atikk er van lig blant innsatte.
Kyvsgaard (2000) foretok en undersøkelse blant innsatte i Danm ark i 1999, og hun fant at flere kvin n er enn menn hadde vært innlagt på psykiatrisk sykehus, og flere hadde m ottatt am bulant psykiatrisk behandling eller konsultasjon under soningsoppholdet. 1 alt fant hun at en tredjedel av kvinnene og en fjerdedel av mennene hadde tegn på psykiske problemer.
Rasmussen, A lm v ik og Levander (2001) viser at andelen med A D /H D og person
lighetsforstyrrelser er høye, og Friestad og Hansen (2004) fant blant annet at innsatte har større grad av psykiske problem er enn befolkningen ellers. De hevder at mange innsatte sliter med dårlig helse, og halvparten har en eller flere kroniske sykdommer.
Metode og data
Undersøkelsen er basert på friv illig h e t, og den er anonym. Spørreskjem aet består av valgalternativ der det kan krysses av for det svaralternativet som passer.
lnnsatte og psykisk helse 183
Spørreundersøkelsen forutsatte relativt gode lese- og skriveferdigheter, og det var noen innsatte som ba om hjelp t il å svare da de hadde a lvorlig e lese- og skrivevansker. Dette ønsket kunne ikke imøtekommes, fordi undersøkelsen skulle være anonym.
Krim inalom sorgen N ord og K rim inalom sorgen Sør ønsket å delta på under
søkelsen, og fire fengsler ble derfor valgt fra V estfold og Trøndelag. E t av fengs- lene er åpent, og de tre andre lukket. T il sammen var det 315 innsatte i disse fire fengslene. 54 av disse var frem m edspråklige, og ettersom spørreundersøkelsen ikke var oversatt til andre språk, kunne disse fø lg e lig ikke delta.
D et var derfor 261 innsatte som fik k spørreskjem aet, og av disse svarte 216 innsatte. Dette tilsie r en svarprosent på 83 pct. I alle de fire fengslene var adm ini
strasjonen positive t il undersøkelsen, og det ble godt tilrettelagt for at de innsatte sk u lle b li inform ert om hensikten med undersøkelsen, sam tidig som de ble op- pfordret til å svare på denne. Denne positive holdningen fra ledelsens side er nok noe av årsaken t il at svarprosenten ble så høy.
Temperament
På spørsm ålet “ H ender det at du m ister kontrollen når du b lir sint?” svarer halv
parten av de innsatte bekreftende. På både spørsm ålet ” H ender det at du slår eller sparker i m øbler eller andre tin g når du b lir sint?” og ” Hender det at du b lir voldelig når du b lir sint?” har 45 pct. svart bekreftende.
Syv av 10 (65 pct.) innsatte svarer at de v ille tatt im ot et opplæ ringsprogram for sinnekontroll dersom de fik k tilb u d om det. Det er verdt å merke seg at det er flere som ønsker et opplæ ringsprogram for sinnekontroll enn det det er som oppgir at det hender de m ister kontrollen når de b lir sinte.
Sinnem estringsprogram er ment som en bevisstg jøring på sam m enhengen m ellom tanker, fø le lse r og handlinger. M å lsetn in g en er at den det g jeld er skal få større grad av in n s ik t i forh old t il hva som skjer når de b lir sinte, og å lære strategier fo r sinnekontroll. A lte rn a tiv t il vold (A T V ) er en m odell der m ålet for sam talegruppene er å tilrettelegge for sam tale rundt volds- og overgrepsproble- m atikk. Den enkelte kan få større grad av in n sikt i forhold til egen voldsutøvelse, og således også m otivasjon t il å jobbe videre med seg seiv.
Det er positivt at så godt som samtlige av de som har problem er med sinnekon
tro ll seiv ønsker å gjøre noe med dette problemet. Evaluering av sam talegrupper i fengsel etter ”A lte rn a tiv t il Vold-m odellen,” viser positive resultater (Friestad 2005). S like program fo r voksne burde derfor ikke bare være tilg je n g e lig for de som sitter i fengsel, men også et åpent tilb u d for alle som måtte ha behov for det i sam funnet forøvrig.
Innsatte med AD/HD
I henhold til ICD-10, International C ertification o f Diagnoses, krever diagnosen for hyperkinetiske forstyrrelser absolutte avvik innen oppmerksomhet, hyperaktivitet og im p ulsivitet. A vv ik e n e forekom m er i fo rsk je llig e situasjoner, er vedvarende over tid i m inst seks m åneder, og har ikke årsak i andre forstyrrelser s lik som autism e eller affektive forstyrrelser. Funksjonsforstyrrelsen må ikke ha oppstått senere enn sju års alder, og kriteriene må møtes i mer enn en situasjon.
Tilsam m en 63 innsatte (29 pct.) har svart ”nesten a lltid ” på m inst ti av spørs- målene blant annet fra A d u lt A D /H D Self-Report Scale (ASRS), noe som indikerer problem er med hyperakivitet, konsentrasjonsvansker og manglende im pulskontroll (AD /H D ). Selv om det ikke kan være sikkert at symptomene har vært aktuelle siden barndommen, er det grunn til å tro at svarene er relevante, ikke m inst fordi man ved korrelasjonsanalyse ser at det også er denne gruppen som er mest spenningssøkende, som har falt ut av utdanningssystemet, og som oppgir å ha størst problemer med sin- nekontroll. Like vel v il man for å kunne stille en sikker diagnose måtte gjennomgå klin iske undersøkeiser med utgangspunkt i diagnosekriteriene.
Tre av 10 av sam tlige innsatte skårer så h øyt på diagnosekriteriene at det er grunn til å tro at de har A D /H D . Rasmussen med flere (2001) fant at i Trondheim fengsel hadde 30 pct. A D /H D , hvilket er omtrent det samme som viser seg i denne undersøkelsen. Dette er et stort antall i forhold t il norm albefolkningen, der man i dag regner med at m ellom 3-5 pct. har A D /H D , med en noe lavere forekom st hos ungdom og voksne enn hos barn (Zeiner med flere 2004).
Epidem iologiske studier viser at A D /H D forekommer tre ganger så hyppig hos gutter som hos jenter. Årsaken til dette kan være at man ikke i tilstrekkelig grad er kjent med symptombildet hos jenter, og at testmaterialet derfor ikke er godt nok for denne gruppen. I denne undersøkelse har dette m indre betydning, fordi de fleste er menn.
Å tte av 10 (78 pct.) av de med A D /H D har sittet inne tidligere, og halvparten (53 pct.) har sittet inne tre ganger eller mer. T il sam m enligning har 49 pct. av de uten A D / H D sittet inne tid lig ere, og bare 28 pct. har sittet inne tre ganger eller mer. Dette betyr at dersom den innsatte har A D /H D , er det større sannsynlighet for at vedkom m ende har sittet inne m inst tre ganger før.
A t barn med A D /H D har høy risik o for å u tvikle senere krim in alite t, er godt dokum entert i litteraturen. M e llo m 40 og 60 pct. kan forventes å utvikle krim in a
lite t i ungdom salder (M o ffit og S ilva 1988, Szatm ari med flere 1989). B iolog iske faktorer og biokjem isk ubalanse er relatert til u tv ik lin g av alvorlige atferdsvansker (Gabel med flere 1995).
Hele 8 av 10 (79 pct.) av de innsatte med A D /H D svarer bekreftende på spørs
m ålet ” H ender det at du m ister kontrollen når du b lir sint?” N oen færre (68 pct.) svarer bekreftende på at det hender at de slår e lle r sparker i m øbler e lle r andre ting når de b lir sinte.
Innsatte og psykisk helse 185 Opposisjon, aggresjon og antisosial åtferd er de psykiatriske symptomene som er hyppigste ledsagertilstander e lle r kom orbide lid e lse r ved A D /H D . D et er en betydelig korrelasjon m ellom A D /H D og atferdsforstyrrelser, og studier viser at 40-55 pct. fy lle r kriteriene for ”conduct disorder” eller opposisjonell atferdsfortyr- relse (oppositional defiant disorder) (Aanonsen med flere 2000).
På spørsm ålet ” H ender det at du b iir v o ld e lig når du b lir sin t?” svarer også 7 av 10 (69 pct.) med A D /H D bekreftende. Sam tlige av de som opp gir at de kan b li voldelige når de b lir sinte, svarer at de v ille tatt im ot et opplæ ringsprogram i forhold t il sinnekontroll dersom de fik k tilb u d om dette.
Den vitenskapelige dokum entasjon av effekt av sentralstim ulerende m id ler i forhold t il behandling av mennesker med A D /H D er godt dokum entert i litteratu
ren, og det er ikke funnet noen alvorlige langtidsbivirkninger. Rundt 70 pct. har i random iserte studier vist k la r bedring av kjernesym ptom ene ved behandling av sentralstim ulerende legem idler (G re e n h ill med flere 2002).
Dette er et argum ent for å prioritere utredning av A D /H D under soningsop- pholdet.
Et annet argum ent for utredning under soning er, at det i fengsel er lettere å etablere gode rutiner i forbindelse med m edisinering, ford i situasjonen her bærer preg av stor grad av forutsigbarhet, faste ram m er og struktur.
Rusmidler
Rusm isbruk b lir ofte definert som psykisk lidelse definert ved regelm essig, ikke- m edisinsk b ru k av stoffer som påvirker hjernen i den hensikt å oppnå rus e lle r velvære (eufori). Rent som atisk u tv ik le r det seg ofte fy sisk avhengighet og tole
ranse som fører t il at mengden må økes for å oppnå samme ruseffekt (M a lt med flere 1999).
U n der ru sm id ler b iir det i undersøkelsen spurt om problem er i fo rh o ld t il alkohol, diazepam-preparater, hasj (marihuana), kokain, am fetam in og heroin un
der ett, og således sk ille s det ikke m ellom de som har problem er med alkohol, og de som har problem er med ille g a le rusm idler. D et er isteden lagt vekt på h v ilk e konsekvenser bruk av rusm idler har fått for den det gjelder.
På spørsm ålet ” H ar du opplevd at rusm idler har gjort deg aggressiv?” svarer 6 av 10 (55 pct.) av a lle innsatte bekreftende, og på spørsm ålet ” H a r ru sm id ler gitt deg problem er i forhold t il fa m ilie eller venner?” svarer om trent lik e mange (60 pct.) bekreftende.
Fekjær (2004) hevder at det er en stor overhyppighet av psykiske lidelser blant rusm isbrukere, sæ rlig blant sosialt utslåtte sprøytem isbrukere, og han viser t il at m an også fin n e r tilsvarende overhyppighet av rusproblem er blant psykiatriske pasienter. M a lt med flere (1999) hevder at personlighetsegenskaper er v iktig e dis-
Marie-Lisbet Amundsen ponerende faktorer ved stoffm isbruk. M ennesker som sliter med seg seiv, som er usikre på egen identitet, har kontaktproblem er, eller som har vanskelig for å leve opp t il om givelsenes forventninger, er mest utsatt.
På spørsm ålet ” H ar du opplevd helsem essige problem er grunnet rusm iddel
bruk?” svarer 4 av 10 innsatte (36 pct.) bekreftende. N år man vet at gjennom snit
tsalderen blant de innsatte ligger på ca 33 år, er dette et relativt høyt antall.
På spørsm ålet ” H ar du opplevd økonom iske problem er grunnet rusm id del
bruk?” svarer halvparten av de innsatte bekreftende.
Om trent en fjerdedel (27 pct.) svarer at de er avhengige av rusm id ler nå. A v disse sier 4 av 10 (42 pct.) at de få r hjelp, mens halvparten (49 pct.) svarer at de ikke får hjelp nå. N i pct. har ikke svart på spørsm ålet. Tatt i betraktning at dette er innsatte som har redusert tilgang til rusm idler, er det et relativt høyt antall som oppgir at de er avhengig av rusm idler nå.
A t m indre enn halvparten av de som oppgir at de er avhengige av rusm idler nå, får tilb u d om behandling, er t il ettertanke. D et er også verdt å merke seg at av de som ikke får tilb u d om behandling, oppgir 7 av 10 (72 pct.) at de v ille tatt imot behandling dersom de fik k tilb u d om dette.
Friestad og Skog Hansen (2004) fant også at 6 av 10 innsatte hadde rusproble- mer, mens Kyvsgaard (2000) fant at 53 pct. av de innsatte hadde et dokum entert m isbruk, mens 44 pct. hadde et m isb ru k under soningsoppholdet. B la n t menn fant hun at halvparten m isbrukte et eller flere rusm idler, mens blant kvin n er var forekom sten på rundt 60 pct.
R u sm id le r v irk e r in n på m enneskets psyke når det brukes over tid , og det er godt dokum entert i littera tu ren at se lvm o rd srisik o e n er lang t større blant rusm isbrukere enn i b e fo lk n in g e n fo rø v rig . A t depresjon og selvm ordstanker hos rusm isbrukere er stor, skyldes nok også d e lv is at rusm isbrukeren bringes inn i vanskelige livssituasjoner det er vanskelig å komme ut av, ikke m inst grun
net økonom iske og sosiale vansker som kan føre t il opplevelse av nederlag og avmakt.
Depresjon, angst og selvmordstanker før soning
Beskow (1982) hevder at selvm ordstanker utløses av en tilfe ld ig konstellasjon av psykiske stim u li som m ennesket ikke håndterer på det aktuelle tidspunkt. M a lt, R etterstøl og D a h l (1999) hevder at de p sykiatriske lid e lse r som fra m fo r noen rekrutterer selvm ordsproblem atikk, er depresjoner. K ortvarig e tilbakevendende depresjoner innebærer en betydelig økt selvm ordsrisko. Ved alvorlig depresjon er faren størst når den det gjelder er på vei ut av depresjonen og intiativet igjen ven
der tilbake, eller fø r bunnen i depresjonen er nådd. B lant pasienter med alvorlige depresjoner v il 15-25 pct. senere begå selvm ord.
Innsatte og psykisk helse 187 ICD -10 k la ssifise re r i utgangspunktet angstlid elser og depresjoner som to separate lidelser, men det er ingen tv il om at angst og depresjon ofte har en nær korrelasjon t il hverandre. Flere funn viser også nær korrelasjon m ellom selvfølelse og depresjon, blant andre W alker med flere (1994) som også viser t il at depresjon og negativ selvoppfatning er korrelert t il atferdsvansker.
På spørsm ål om man fø r soning noen gang har vært alvorlig deprim ert, svarer 6 av 10 innsatte (65 pct.) bekreftende. Folkehelseinstituttets helse- og levekårsun- dersøkelse fra 2002 konkluderer med at 10 pct. av den norske befolkningen mellom
16 og 79 år oppgir å ha hatt psykiske problemer.
På spørsm ål om man fø r soning har slitt med angst, svarer halvparten av de innsatte (54 pct.) bekreftende. T il sam m enligning fant Folkehelseinstituttet (2002) at 5 pct. av befolkningen i N orge sliter med angstproblem atikk.
På spørsm ål om man noen gang fø r soning har tenkt på å ta sitt eget liv, sva
rer halvparten av de innsatte bekreftende, og på spørsm ål om man noen gang fø r soning har prøvd å ta sitt eget liv, svarer en fem tedel av de innsatte bekreftende.
Statens helsetilsyn (2000) påpeker at depresjon er en risikofaktor for selvmord, og andre risikofaktorer som nevnes spesielt er angst, skyldfølelse, opplevd håpløs- het, krenkelse eller ydm ykelse, rusm iddelm isbruk eller personlighetsforstyrrelser.
Svakt sosialt nettverk, arbeidsledighet og sam tidig som atisk sykdom b lir også nevnt som risikofaktorer. A t lettere depresjoner også kan føre til selvm ordsfare, er også godt dokum entert, blant andre av C la rk m ed flere (1999) og M a lt med flere (1999).
Depresjon, angst og selvmordsproblematikk under soning
På spørsmål om man etter at man ble satt inn har opplevd alvorlig depresjon, svarer halvparten (47 pct.) av de innsatte bekreftende, mens noen fæ rre (44 pct.) svarer at de etter at de ble satt inn har opplevd angst.
D et er påvist økt ris ik o fo r selvm ord ved angstlidelser, og i et m ateriale av innlagte pasienter i ungdom spsykiatrisk avdeling, ble det etter en observasjonspe
riode på 15 år funnet en selvm ordsrate hos menn som var seks ganger større enn hos kvinner, og hos kvin n er nitten ganger større enn i tilsvarende aldersgrupper (Kjelsberg med flere 1994).
På spørsm ål om man etter at man ble satt in n har tenkt på å ta sitt eget liv, svarer om trent en tred jedel bekreftende. E n tie n ded el av a lle innsatte svarer bekreftende på spørsm ål om m an etter at m an ble satt in n har fo rsø kt å ta sitt eget liv.
M a lt med flere (1999) hevder at angst og depresjonssymptomer på subsyndro- malt nivå er utbredt i befolkningen, og dette betyr at mange mennesker har en viss sym ptom belastning uten at symptomenes intensitet g ir grunnlag for å diagnosti-
Marie-Lisbet Amundsen sere noen psykisk lidelse. M en ved påkjenninger kan sym ptom belastningen b li så stor at man kom m er over terskelen for en angstlidelse eller depresjon.
For mange kan nok påkjenningen ved å begå en k rim in e ll handling, eller det å b li satt i fengsel i seg seiv være en utløsende årsak. H am m erlin (2000) hevder også at risikoen for selvm ord er størst i begynnelsen av soningsoppholdet. Han fant at i varetektstiden og i den første fasen av fengselsoppholdet, er faren for selvm ord størst. Beskow (1982) hevder også at den største risiko for selvm ordsforsøk er tiden rett etter arrestasjon, eller overflytning fra en institusjon t il en annen.
Dette tils ie r at det er spesielt stort behov for tett o pp følging den første tiden under soningsoppholdet. Rutz med flere (1989) viser til at undervisningsprogram om depresjon og depresjonsbehandling kan føre til en nedgang i selvmordshyppigheten.
Opplevd hjelp mot angst og depresjon under soning
Statens helsetilsyn (2000) påpeker at prim æ rhelsetjenesten skal sørge for at de- presjoner b lir diagnostisert og behandlet. V idere står det at det forutsettes at kom m unehelsetjenesten kan tilb y adekvat undersøkelse som om fatter såvel som atisk som psykiatrisk status, samt kartlegging av om m edikam enter eller rusm idler har frem kalt eller opprettholdt lidelsen.
A v de 102 personene som opplevde alvorlig depresjon under soning, oppsøkte 66 personer (65 pct.) hjelp. B lan t disse 66 personene opp gir bare en fjerdedel at de fik k god nok hjelp.
A v de 95 personene som har oppgitt å ha slitt med angst under soning, har 58 personer (61 pct.) oppsøkt hjelp. B lant disse 58 personene har bare 7 personer (12 pct.) oppgitt at de opplevde å få god nok hjelp.
D ette betyr at få av de innsatte som slite r med a lv o rlig depresjon og angst oppsøker hjelp, og av de som oppsøker hjelp er det få som er forn øyd med den hjelpen de får.
M a lt med flere (1999) konkluderer med at depressive lidelser er underbehand
let i vårt sam funn, noe som kan stemme overens med det faktum at få innsatte oppsøker hjelp.
N år det gjelder innsattes syn på den behandlingen de tilb ys, stem mer dette også overens med det Ruud med flere (2006) fant blant brukere ved åtte distrikst- psykiatriske sentre i Norge. De konkluderte med at i henhold t il pasientenes opp
fatning er det om råder hvor behandlerne har et betydelig forbedringspotensiale.
Statens helsetilsyn (2000) påpeker at også m ilde og moderate depresjoner bør diagnostiseres og behandles i primærhelsetjenesten, og det forventes at kommune
helsetjenesten kan tilb y adekvat undersøkelse som om fatter så vel som atisk som psykiatrisk status, og en kartlegging med den hensikt å avklare om medikamenter eller rusm idler har fram kalt eller opprettholdt lidelsen.
Innsatte og psykisk helse 189 Hjelp i forhold til selvmordstanker under soning
A v de 77 personene som under soning har tenkt på å ta sitt eget liv, har 37 personer ikke svart på spørsmålet om de oppsøkte hjelp for sine problemer. 20 personer (26 pct.) har svart at de søkte hjelp, og av disse 20 har 17 personer (85 pct.) svart at de ikke opplevde å få god nok hjelp.
Den suicidale prosessen er ofte avhengig av responsen den su icidale få r fra om givelsene.
W asserm an (2001) hevder at prosessen kan b li kort dersom hjelp settes in n raskt, ellers kan det u tvikles kronisk suicidalite.
Farberow og Schneiderm an (1961) hevder at man må forstå det kom m unika- tive aspekt dersom man skal forstå suicidal åtferd. Selvm ordstanker kan være en følge av alvorlig depresjon, men litteraturen beskriver også selvm ordstanker som en prosess som skjer over tid.
Dersom man ser på selvm ordsproblem atikk i et kom m unikasjonsperspektiv, ser man at det ofte er snakk om aggresjon rettet mot en seiv eller andre, eller ut
trykk for avm akt eller hjelpeløshet.
M a ng e av de innsatte je g har snakket m ed sie r de er bekym ret, fo rd i de etter soning ik k e har noe sosialt nettverk å støtte seg til. D et er lett å forstå at mange i en s lik situasjon velger å gå tilb a ke t il det gam le k rim in e lle m iljø et de tid lig e re var en del av. P syk o lo g isk o p p fø lg in g og etablering av et so sialt net
tverk som innebæ rer kontakt m ed nye m iljø e r og faste støttepersoner, kan for disse være det som skal t il fo r at de skal mestre det å bryte den vonde sirkelen de er kom m et in n i.
Selvmordsforsøk under soning
A v de som under soningsoppholdet har fo rsø kt å ta sitt eget liv (19 personer), svarer 9 personer (47 pct.) at de har oppsøkt hjelp, men bare 2 av disse 9 personer svarer at de opplevde å få god nok hjelp.
Friestad og Hansen (2004) konkluderer med at halvparten av dem som ber om behandling, får dette. De fant at det var de innsatte som bad om behandling som hadde de alvorlig ste problem ene, men det var tilfe ld ig h v ilk e av disse som fik k behandling, og hvem som ikke fik k dette.
D et er et problem at mange som slite r m ed u lik e a lvorlig e plager i fengsel, ikke får hjelp. Dersom det tilb ys hjelp t il de innsatte, slippes de ofte for tid lig fra behandlingsopplegget (H am m erlin 2000).
Behandling i fengsel
I retningslinjene fo r K rim inalom sorg en står det at krim inalom sorgen skal gjen
nom føre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende
for sam funnet, og som m otvirker straffbare handlinger. Sam tidig skal det legges t il rette fo r at lovbrytere kan gjøre en egen innsats fo r å endre sitt k rim in e lle handlingsm ønster (Justis- og politidepartem entet 2002).
D e innsatte som har psykiske problem er, rusproblem er eller A D /H D , v il ha behov fo r behandling og o p p fø lg in g dersom disse forutsetningene skal kunne imøtekommes.
I St.meld. Nr.25 (1996-97) står det at helsetjenestens oppgave i det selvm ords
forebyggende arbeidet først og frem st bør rette seg mot en m ålrettet innsats mot risikogrupper som mennesker med depresjon, schizofreni og personlighetsforstyr- relser. B lant andre risikog rupp er nevnes også rusm isbrukere og mennesker som har prøvd å begå selvmord.
T il tross for at intensjonene er gode, er situasjonen fortsatt langt fra tilfre d s
stillende. D e fleste opplever lange ventelister, og mange får avslag på søknad om behandlingstilbud. Blant de innsatte som får et behandlingstilbud i dag, er det også svært få som er fornøyd med denne.
Dersom det i større grad enn i dag satses på behandling og rehabilitering, er det ikke bare m ulig å nå det målet W H O satt for nesten tredve år tilbake, nem lig å sikre at et godt helsetilbud er tilgjengelig for alle; men man har også m ulighet til å im øtekom m e intensjonene i Krim inalom sorgens retningslinjer ved å legge forhol
dene til rette slik at alle innsatte, også gjengangerne i norske fengsler, får m ulighet til å gjøre en egeninnsats i forhold t il å bryte sitt k rim in e lle handlingsm ønster.
Litteraturliste:
Beskow 1982, Lo ng itu dal an d transactional perspectives on suicida l behaviour, Experiences o f suicide prevention.
Achte, N iem inen, V ik k u la & M ehlum 2003, Selvm ordsforebyggende strategi for England, Suicidologi, årg. 8 nr.l.
Clark, Beck & A lfo rd 1999, Scientific foundations and cognitive theory and thera
p y o f depression.
Coelho, Rangel, Ram os, M artins, Prata & Barros 2000, Depression and the sever
ity o f substance abuse, Psychopathology, 13, 103-109.
Farberow & Shneidm an 1961, The cry f o r help.
Fazel & Danesh 2002, Serious m ental disorder in 23000 prisoners; a system atic review o f 62 surveys, The Lancet, V ol. 359, February 16, 545-550.
Friestad 2005, Tilbudet til volds- og sedelighetsdømte, Fafo-rapport 488.
Friestad & Skog Hansen 2004, Levekår blant innsatte, Fafo-rapport 429.
G abel, Stadier, B jorn, S chindledecker & B ow den 1995, H o m o v a n illic acid and m onoam ine oxidase in sons o f substance-abusing fathers; relationship s to conduct disorder, Jo u rn a l o f Studies on Alcohol, 56, 135-139.
Inmatte og psykisk helse 191 Gamman & Linaker 2000, Screening for psykiatrisk lidelse blant fengselsinnsatte.
Tidsskrift f o r D en norske Lægeforening, 120, 2151-2153.
G reenhill, Pliszka & D ulcan 2002, Parameter for the Use o f Stim ulant M edications in the Practice Treatment o f C hildren, Adolescents, and Adults, Jo u rn a l o f the Am erican Academy o f C h ild & Adolescent Psychatry, 41, 268-498.
Guy, Platt, Z w e rlin g & B u llo c k 1985, M e n ta l H ealth Status o f Priso n ers in an Urban Jail, Crim e Justice Behave, 12, 29-53.
H am m erlin 2000, Selvm ord i norske fengsler del 1, Suicidologi, n r.l, årg. 5.
Justis- og politidepartem entet 2002, Fakta om kriminalomsorgen.
Kjelsberg, Neergaard & D ahl 1994, Suicide in adolescent psychiatric inpatients:
incidence and predictive factors, Acta Psych ia trica Scandinavica, 15, 50-52.
Kyvsgaard 2000, Klientundersøgelsen. B ila g t il Den institutionsmæssige placering a f indsatte, Nordskov-utvalget, D irektoratet fo r K rim inalforsorg en.
M a lt, Retterstøl & D ahl 1999, Læ rebok i psykiatri, l.utgave.
M o ffit & Silva 1988, IQ and delinquency; A direct test o f the differential detection hypothesis, Jo u rn a l o f Abnorm al Psychology, 90, 152-156.
Pow ell, H olth & Fondacaro 1997, The prevalence o f mental illn ess among inmates in a ru ral state, L a w an d Hum an Behaviour, 21,427-37.
Rasmusssen, A lm v ik & Levander 2001, Attention D eficit H yp eractivity Disorder, R eadin g D isa b ility , and Pe rso n a lity D isorders in a P riso n Pop ulation, The Jo u rn a l o f the Am erican Academ y o f Psychia try an d the Law, 29, 186-193.
Rutz, K n orrin g & W ålinder 1989, Frequency o f suicide in G otland after systematic postgraduate education o f general practitioners, Acta Psych ia trica S candi
navica, 80, 151-154.
Ruud, Gråwe, Lille e n g & Bjørngaard 2006, E ndring er i tjenestetilbud og bruker- tilfredshet ved åtte distriktspsykiatriske sentre f r a 2002 t il 2005, S IN T E F - Helse.
Sosial- og helsedirektoratet 2004, Helsetjenestetilbud til innsatte i fengsel, V ei- leder 10.
Statens helsetilsyn 2000, Stemningslidelser- kliniske retningslinjer f o r utredning og behandling..
St.m elding 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, Om psykiske lidelser og tjenestetil
budene.
Szatmari, Boyle & O fford 1989, A D /H D and conduct disorder: degree o f diagnos
tic overlap and differences among correlates. Jo u rn a l o f Am erican Academy o f C h ild an d Adolescent Psychiatry, 28, 865-872.
W alker, Stieber, Ram sey & O 'N e ill 1994, School behaviour p ro file s o f arrested versus non-arrested adolescents', Exceptionality, 1, 249-265.
W asserm an 2001, Suicide an unnecessary death.
W H O 1994, H ealth prom otion a n d community action f o r health in developing countries.
W H O 1992, ICD-10, Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser.
Z einer (red.) 2004, Barn og unge med A D /H D .
Aanonsen (red.) 2000, AD /H D -D iagnose, klinikk og behandling hos voksne.
Adresse:
Høgskolen i Vestfold Postboks 2243 N - 3103 Tønsberg
