Future Reporting – A Digital Revolution
Fremtidens Rapportering – En Digital Revolusjon
Navn: Bent Alexander Bentzen Studienummer: 108029.
Dato for avlevering: 11.05.2018.
Antall anslag/antall sider: 123 094/77
Kandidatavhandling – cand.merc.aud – Copenhagen Business School.
Innholdsfortegnelse
Executive Summary ... 4
DEL 1 - INNLEDNING OG RELEVANTE OMRÅDER 1 Innledning ... 6
1.1 Bakgrunn for valg av tema ... 6
1.2 Motivasjon ... 7
1.3 Problemstilling og hypoteser ... 8
1.4 Kandidatavhandlingens oppbygging ... 9
2 Relevante områder ... 10
2.1 Hva menes med digital rapportering ... 10
2.1.1 Hva kjennetegner den digitale rapporteringen ... 10
2.1.2 Hvilken teknologi kan bidra til en mer digital rapportering ... 12
2.1.3 Hva er det neste steget for digital rapportering ... 12
2.1.4 Utfordringer ved den digitale rapporteringen ... 13
2.2 Fokus på validiteten av fremtiden rapportering ... 13
2.2.1 Tillit og troverdighet ... 14
2.2.2 Fullstendighet ... 15
DEL 2 - METODE 3 Metodeutvalg ... 17
3.1 Metode ... 17
3.1.1 Overveielser ... 17
3.1.2 Primærdata ... 18
3.1.3 Sekundærdata ... 19
3.2 Kildekritikk ... 20
DEL 3 - TEORI 4 Teori knyttet til fremtidens rapportering og dagens lovgivning ... 22
4.1 Cutting Clutter – Beslutningsteori ... 22
4.2 Dagens lovgivning og gjeldende praksis ... 23
4.2.1 Gjeldende Innregnings- og presentasjonskriter ... 23
4.2.2 Grunnleggende forutsetninger i årsrapporten ... 26
4.2.3 Lovkrav rundt revisors påtegning av regnskapet ... 26
4.3 Integrert rapportering ... 28
4.4 Teknologi knyttet til fremtidens rapportering ... 29
4.4.1 XBRL og Core and More ... 29
4.4.2 Blockchain ... 30
DEL 4 - ANALYSE 5 Diskusjon og refleksjon basert på innspill fra Erhvervsstyrelsen ... 33
5.1 Utvalgt lovregulering og begrensinger hertil ... 33
5.2 Utvikling av dagens standarder ... 36
5.3 Initiativ 4.1 ... 38
5.4 Behovsanalyse ... 39
5.5 Rapporteringsformatet ... 42
5.6 Delkonklusjon ... 43
6 Diskusjon og refleksjon basert på innspill fra FSR ... 44
6.1 Lov- og standardregulering ... 44
6.1.1 Innregnings- og presentasjonskriterier ... 44
6.1.2 Standardreguleringen ... 46
6.2 ”Fire prosjekter” ... 47
6.2.1 Prosjektspor 1 ... 47
6.2.2 Prosjektspor 2 ... 47
6.2.3 Prosjektspor 3 ... 48
6.2.4 Prosjektspor 4 ... 48
6.3 Motivasjonen rundt ikke-finansiell informasjon ... 48
6.4 Delkonklusjon ... 50
7 Diskusjon og refleksjon basert på innspill fra Deloitte ... 51
7.1 Regnskapsutarbeidelsen ... 51
7.2 Teknologien rundt fremtidens rapportering ... 52
7.2.1 XBRL ... 52
7.3.2 Core and More ... 54
7.3.3 Blockchain ... 55
7.3.4 Utfordringer ved teknologien ... 57
7.4 Revisors posisjon ved fremtidens rapportering ... 58
7.5 Samspillet mellom virksomheter og regnskapsbrukere ... 59
7.7 Delkonklusjon ... 62
8 Fremtidsutsikter ... 63
8.1 Cutting clutter ... 63
8.2 Integrert rapportering ... 65
8.3 Realtidsdata ... 66
8.4 EVRY ... 68
8.5 Veien fremover ... 69
8.6 Delkonklusjon ... 72
DEL 5 - AVSLUTNING 9 Avslutning ... 74
9.1 Konklusjon ... 74
9.2 Forslag til videre studier ... 77
DEL 6 - LITTERATURLISTE OG APPENDIKS 10 Litteraturliste ... 79
11 Appendiks ... 82
11.1 Appendiks 1 – Forkortelser ... 82
11.2 Appendiks 2 – Generelle forutsetninger for intervjuene ... 82
11.3 Appendiks 3 – Renskrevet intervju fra Erhvervsstyrelsen, FSR og Deloitte ... 85
11.3.1 Erhvervsstyrelsen (Lise Fode & Betinna Østermark) ... 85
11.3.2 FSR – danske revisorer (Ole Steen Jørgensen & Eskild Nørregaard Jakobsen) 95 11.3.3 Deloitte (Christian Lehmann Nielsen) ... 102
Executive Summary
During the past decade, new technological opportunities have contributed to the development of how financial and non-financial information is communicated through the annual report.
The reporting format and society generally moves into the fourth industrial revolution based on fast development in digitization, blockchain, and artificial intelligence.
Erhvervsstyrelsen has listed the following limitations in ÅRL related to the reporting of the future: text sections, valuation and discretion, profit allocation, certain notes and settlement of taxes. The study shows that standard setters have to make better arrangements for digital solutions. Today, the situation is such that digitization goes faster than the changes in laws/standards, something the interviews and other research look like a challenge.
For the presentation criteria, there are not so many limitations. This is based on the fact that IFRS is principle-based, which means that the accounting producer can use "discretion" to find the most suitable presentation form
The analysis indicates that technology becomes an essential part of future reporting. The XBRL and Core and More format will characterize the future at the expense of today's printed pdf format. In this regard, blockchain and artificial intelligence become more prominent in the coming years, so that the communication of financial and non-financial information becomes more directed towards the requirements of stakeholders.
The study also indicates that the auditor's work will change dramatically as a result of a more digital reporting form. According to the current situation, the auditor only declares the printed report (pdf) and not the XBRL format. Stakeholders more widely use the XBRL format, why the credibility of the information from XBRL is a challenge.
Studies have shown that the motivation for companies is positive to digitize future reporting.
On the other hand, it is argued that the benefit is highest among accounting users,
understanding the way that publishing of the report becomes easier to use, as well as the fact that stakeholders can use the accounting figures more intelligently. Cutting clutter is relevant for the digital innovation of future reporting. IASB currently has an ongoing project that is about facilitating better presentation and disclosure requirements so that information overload will be reduced.
The thesis shows that companies will use online reporting in the future, as well as companies
DEL 1 – INNLEDNING OG RELEVANTE
OMRÅDER
1 Innledning
I dette kapittelet presenteres bakgrunnen for valget av tema gjennom kap. 1.1. Videre
presenteres motivasjonen for det valgte fokusområdet i kap. 1.2., før problemstilling og valgte hypoteser fremlegges i kap. 1.3. Til slutt presenteres oppbyggingen av kandidatavhandlingen gjennom kap. 1.4.
1.1 Bakgrunn for valg av tema
Denne kandidatavhandlingen er avsluttende arbeide på cand.merc.aud-studiet ved Copenhagen Business School. Avhandlingen er utarbeidet under forutsetningen om at finansiell og ikke-finansiell rapportering har et potensiale for videre vekst i henhold til formatering og fremvisning. Med dette utgangspunktet, ønsker jeg å se på den digitale innovasjonen i finansiell og ikke-finansiell rapportering.
I løpet av det siste tiåret har nye teknologiske muligheter bidratt til en voldsom utvikling i hvordan informasjon formidles og analyseres gjennom årsrapporten. I denne perioden har virksomheters finansielle og ikke-finansielle rapportering beveget seg fra å være trykte publikasjoner gjennom pdf-filer til elektroniske formater ved bruk av digitale verktøy. Selv om rapporteringsformen går i retning av XBRL og andre typer rapporteringsformat, er det min oppfattelse at det ikke har skjedd de store digitale innovasjoner innenfor
rapporteringsdelen. Finansiell informasjon som f.eks kvartals, delårs- og årsrapporter er i all hovedsak fortsatt statiske og periodiske presentasjoner, selv om teknologien har muliggjort mer realtids data og brukertilpasset informasjon. Det samme gjelder ikke-finansiell
informasjon, som fortsatt bærer preg av statiske og lite interaktive løsninger.
En bekymring som følge av dette, kan være at nåtidens rapportering ikke er dimensjonert for fremtiden, og at dagens format begrenser mulighetene for informasjonsutveksling og analyse.
Hvorfor har ikke rapporterings-formatet undergått den samme utviklingen som annen informasjon i samfunnet? Er det fordi regnskapsprodusenter og brukergrupper er fornøyde med slik det er i dag, eller eksisterer det faktorer som begrenser utvikling og innovasjon i
Dette er et viktig tema, ikke kun for rapporteringens del, men også det faktum at samfunnet beveger seg inn i den fjerde industrielle revolusjonen. Denne revolusjonen har sitt opphav på bakgrunn av den raskt voksende digitaliseringen verden er vitne til. Den beskrives blant annet av en rask utvikling innenfor digitalisering, blockchain og kunstig intelligens (Teknologisk Institutt, 2017).
Dette er direkte overførbart til temaet rundt digital innovasjon innenfor
virksomhetsrapportering. Den fjerde industrielle revolusjonen vil med sin utvikling være svært deltakende for at fremtidens rapportering skal utvikle seg i takt med samfunnet generelt.
Utvikling handler om å føre frem nye og innovative løsninger, som skal bedre eller utvikle seg i en eller annen retning. Min oppfattelse er at utviklingen innenfor rapportering går tregere enn utviklingen i samfunnet generelt. Dette kan knyttes til endringer av nåværende regnskapsstandarder. Tiden det for eksempel tar å endre rapporteringsbestemmelsene i IAS 1, vil ikke kunne harmoniseres med den tiden samfunnet og verden rundt utvikler seg. IAS 1 på sin side beskriver reglene for ”presentasjon av finansregnskapet” med hvordan
finansregnskapet skal utarbeides og presenteres (IASB). Det er derfor interessant å se på hvordan endringer av regnskapsstandarder kan skje i takt med de digitale endringene i samfunnet.
1.2 Motivasjon
Jeg har utviklet stor interesse for regnskap og revisjon gjennom studiet på cand.merc.aud, og har underveis tilegnet meg verdifull kunnskap rundt fagets innhold. Jeg syntes det er spesielt interessant å se på hvordan finansiell og ikke-finansiell rapportering utvikler seg i fremtiden, og ikke minst hvordan fremtidens rapportering påvirker virksomheter, revisorer og
regnskapsbrukere. Det er allerede forsket mye på hvordan virksomheter skal tilfredsstille brukernes behov, mens det ikke er like mange som har undersøkt hvordan den finansielle og ikke-finansielle rapporteringen vil se ut i fremtiden. Min ambisjon er å kunne bidra med analyser og empiriske funn som kan være direkte anvendelige i utviklingen av fremtidens rapportering.
Jeg kom over en artikkel publisert av FSR – danske revisorer (2016), hvor temaet var
fremtidens rapportering av finansielle og ikke-finansielle forhold. Denne artikkelen diskuterer hvilke utfordringer fremtidens rapportering står overfor, og hvordan rapporteringen kan møte fremtidige ønsker og behov (FSR, 2016). Artikkelen skildrer også behovet for en fremvekst av realtidsdata, i tillegg til kontinuerlige prognoser for fremtidig rapportering.
Med dette i betraktning, er det interessant å analysere hvilket behov og hvilken nytte fremtidens regnskapsbrukere har. I tillegg til dette, er det også interessant i å se på hvilke behov revisorer og virksomheter har knyttet til en digitalisert rapportering.
Det vil være vanskelig å konkludere på hva digitale innovasjoner vil medføre innenfor rapportering, men jeg ønsker å gå grundig til verks og undersøke hvordan digital innovasjon kan understøttes, men også hvilke faktorer som begrenser digital innovasjon i finansiell og ikke-finansiell rapportering.
1.3 Problemstilling og hypoteser
Problemstillingen for kandidatavhandlingen er følgende:
”Hvordan vil digital innovasjon endre finansiell og ikke-finansiell rapportering, og hvilke faktorer begrenser den digitale innovasjonen i fremtidens rapportering?”
På bakgrunn av tilegnede kunnskaper om prosessen rundt årsrapporten er det formulert fire hypoteser. Disse vil danne grunnlaget for å besvare problemstillingen. Følgende hypoteser er valgt:
1) Er mulighetene for digital innovasjon i finansiell og ikke-finansiell rapportering begrenset av regnskapsfaglige innregnings- og presentasjonskriterier?
2) Er mulighetene for digital innovasjon begrenset av lovkrav om revisors påtegning på regnskapet?
3) Finnes det motivasjon for digital innovasjon i fremtidens rapportering blant virksomheter og regnskapsbrukere?
4) Hvordan vil teknologien innovere den fremtidige rapporteringen?
Det ble funnet nærliggende å støtte hovedproblemstillingen med nevnte hypoteser.
Grunnlaget for dette er å avgrense temaet, slik at ikke avhandlingen ”generelt” omtaler digital innovasjon i finansiell og ikke-finansiell rapportering, men heller fokuserer på de mest
relevante områdene. Denne fremgangsmåten er også valgt, da analysen ønsker å gå i dybden på de områdene som relevant og viktig.
Grunnlaget for presentasjonen av regnskapet er avgjørende i forhold til hvilken struktur og minstekrav det er til innholdet. IFRS, ÅRL, IFRS bekendtgørelsen og EU direktiver fastsetter de krav som til enhver tid er gjeldene for å sikre den mest relevante presentasjonsformen til allmenn bruk (Fode & Østermark, 2018). Videre er revisjonsmålene viktig for rapporteringen, da vurderingen av de feilinformasjoner som kan forekomme er avgjørende. Dette er sentralt, nettopp for å sikre den mest holdbare presentasjonsformen til regnskapsbrukerne. Derfor inkluderes tre sentrale begreper som er vesentlig i arbeidet mot en mer digital
rapporteringsform. Dette handler om troverdighet, tillit og fullstendighet, på bakgrunn av deres relevans og presentasjonsform. Troverdighet og tillit handler om den jobben revisor gjør som offentlighetens tillitsrepresentant, slik at revisjonen er utført i samsvar med ISA-
standardene (§16, stk 1 – Revisorloven, 2016). Fullstendighet handler om hvorvidt de
opplysninger som bør være med i regnskapet, har blitt tatt med (Füchsel et al., 2010). Dette er begreper som er viktig for at den digitale innovasjonen skal få den nødvendige validiteten i fremtiden.
1.4 Kandidatavhandlingens oppbygging
Denne avhandlingen er bygget opp av seks deler. Del 1 består av innledning og bakgrunn, hvor temaet for avhandlingen blir presentert og redegjort for. Del 2 inneholder metode, hvor valg av metode og kildekritikk blir diskutert. Del 3 inneholder teori som handler om hvilken regulering og praksis som finnes i dag, i tillegg til forhold rundt teknologi og andre relevante områder. Del 4 omfatter analyse, hvor analyser basert primærdata og sekundærdata blir presentert. Dette er den mest omfattende delen av avhandlingen, hvorfor det her legges stor vekt på analyse av problemstilling, og tilhørende hypoteser. Det vil her bli presentert
empiriske funn, samt analyse av disse, i tillegg til annen relevant forskning på området. Del 5 inneholder avslutning, med en foreløpig konklusjon, samt forslag til videre studier. Del 6 består av litteraturliste og tilhørende appendiks.
2 Relevante områder
I kap. 2.1 legges det frem sentrale forhold rundt den digitale rapporteringen, før det til slutt presenteres tre sentrale begreper rundt validiteten av fremtidens rapportering gjennom kap.
2.2.
2.1 Hva menes med digital rapportering
I kap. 2.1.1 presenteres kjennetegnene ved den digitale rapporteringen, før teknologien som fremmer digital rapportering blir diskutert i kap. 2.1.2. Videre vil det neste steget for digital rapportering beskrives kort i kap. 2.1.3, før kapittelet avsluttes kort rundt hvilke utfordringer som er tilstede i kap. 2.1.4.
2.1.1 Hva kjennetegner den digitale rapporteringen
Digitalisering er et begrep som benyttes i ulike sammenhenger, og til ulike formål. Det vil derfor være hensiktsmessig å konkretisere det ned til en definisjon på hva digitalisering i dagens samfunn er. Det handler om å fornye, forenkle og skape nye løsninger, slik at dagens produktivitet kan løfte seg i en mer verdiskapende retning (FSR, 2016). Digitalisering skal legge til rette for økt innovasjon, men også for større verdiskapning for samfunnet generelt.
Når det gjelder rapportering, skal digitaliseringen øke verdiskapningen for virksomhetene selv, men også for alle regnskapsbrukere som daglig benytter regnskapet.
For regnskapet sin del, er det sett en større økning ved bruken av digitale fremvisninger i rapporteringen. ICAEW har lagt til grunn flere fordeler ved den digitale rapporteringen, gjennom bedre relasjoner for investorer og bedre grunnlag for beslutningstaking mellom interessentene.
ICAEW skiller mellom tre ulike nivåer som kjennetegner den digitale rapporteringen:
(Innholdet er hentet fra ICAEW – Digital reporting: a progress report, 2004)
Level 1, som vist i figuren overfor, beskriver den rapporteringsformen vi er kjent med i dag.
Dette stadiet handler om en mer effektiv og bred rapportering, men den kjennetegnes likevel ved bruken av pdf-format, det samme formatet som innsendes i dag, i tillegg til XBRL- formatet.
ICAEW (2004) skildrer level 2 gjennom fremtidsrettede øyne, hvor fokuset ligger på å
rapportere gjennom interaktive løsninger. For ordens skyld betegnes interaktive løsninger som formater der har til hensikt å bedre kommunikasjonen gjennom sammenhengende og smarte løsninger (FSR, 2016). Dette stadiet er mer avhengig av digitale løsninger, hvorfor
teknologien spiller en stor rolle. I tillegg til dette utfordrer level 2 reglene i
rapporteringsstandardene. En akseptert digital rapporteringsstandard vil være i stand til å levere reelle fordeler for brukere og utstedere av regnskapene gjennom lettere tilgang til data og løsere rapporteringskrav for virksomhetene (ICAEW, 2004). Dette gjelder blant annet regnskapsprodusenter, revisorer, analytikere og investorer, noe som er relevant i forhold til avgrensningen av kandidatavhandlingen.
Digital rapportering
Level 1: Publisere og spre rapporten mer
bredt og effektivt - mer åpenhet
Level 3: Alle aspekter ved rapporten vil bli
synliggjort på detaljnivå Level 2: Synliggjøre
tilgjengelig informasjon gjennom
interaktve løsninger
Rapporten beskriver videre level 3 som et mulig stadiet i fremtiden. Dette handler om full integrering av finansregnskap og rapportering, ved at alle aspekter blir synliggjort på detaljnivå (ICAEW, 2004). Dette vil føre til realtidsdata i rapporteringen, slik at brukere av regnskapet vil kunne basere sine analyser og beslutninger på data i realtid.
2.1.2 Hvilken teknologi kan bidra til en mer digital rapportering
IT og teknologi er vesentlige begreper til digital innovasjon innenfor finansiell og ikke- finansiell rapportering. Blockchain kan henvises til bruken av teknologi innenfor finansiell og ikke-finansiell rapportering. Blockchain er en blokkjedeteknologi hvor det automatisk
verifiseres og tilføyes endringer på tvers av de ulike blokkene (Iansiti & Lakhani, 2017).
Denne teknologien handler om et arkiv, der flere har innsyn og hvor ingen har mulighet til å redigere eller påvirke de transaksjonene som er gjort. Dette vil medføre at regnskapsbrukere kan få innsyn til den informasjonen som er tilgjengelig, og dermed ha tilgang til realtidsdata gjennom de transaksjoner som er gjennomført.
Med den økte mengden av data vil virksomhetene ved hjelp av denne teknologien kunne vise verdier som ikke i dag vises i balansen, som for eksempel digitale og immaterielle verdier (FSR, 2016). Dette kan også begrunnes med at virksomheter eksempelvis vil kunne vise at investeringer som ikke inngår i balansen, også har en innvirkning på det endelige resultatet.
2.1.3 Hva er det neste steget for digital rapportering
Dette er et viktig spørsmål, fordi det inneholder flere forhold og synspunkter som må tas hensyn til. For det første, bør det diskuteres hvilke innovasjonsmuligheter det er for digital rapportering i fremtiden, men også hvilken etterspørsel en mer digitalisert rapportering har for virksomheter, interessenter og revisorer. For det tredje er det viktig å se på lovreguleringen rundt det, da rapporteringen og dets innhold er nøye regulert etter regnskapsstandarder og annen lovgivning.
Innovasjonsdelen innenfor digital rapportering handler i stor grad om hvilken teknologi og hvilke dataprogrammer som vil gjøre det mulig med en fullverdig digital rapportering. Det
and More. Teknologi har makten til å endre måten virksomhetene kommuniserer til sine interessenter på, gjennom bedre løsninger og mer hensiktsmessig brukervennlighet (IFRC, 2017). Det handler om å finne den rapporteringsplattformen hvor virksomhetene får best utnyttelse, men også den plattformen som appellerer best til interessentene. Denne innovasjonen oppmuntrer til eksperimentering og videreutvikling av dagens rapporteringsformat, til det som gagner virksomheter og interessenter best mulig.
2.1.4 Utfordringer ved den digitale rapporteringen
Selv om rapporteringen og etterspørselen beveger seg i en mer digital retning, vil det være utfordringer og barrierer knyttet til det. Det vil først og fremst være utfordrende hvorvidt det er mulig å utnytte fordelene til teknologien, samtidig som tradisjonell papirrapportering (pdf) står sterkt i dag. Dette kan ses i sammenheng med de utfordringene som er knyttet opp mot lovreguleringen og standardutstedere. Enkelte mener at loven begrenser innovasjonen i den digitale rapporteringen (ICAEW, 2017). Insentivet og mulighetene for utstedere av standarder og lover vil være lavere hvis virksomheter fortsatt ønsker den tradisjonelle rapporteringen på papir (pdf). Det vil være vanskelig å levere teknologi, som både kombinerer revidert og urevidert informasjon, uten at det defineres klarhet i hvordan det håndteres (ICAEW, 2017).
Samarbeid kan være en utfordring for å utvikle og implementere innovasjon i digital rapportering. Tross en utfordring, kan dette også ses på som en mulighet, og et
utviklingspotensialet for videre forskning. I følge ICAEW (2017) sin forskning er det en bred enighet om at IT-spesialister og standardsettere med tiden må samarbeide. Dette vil gjøre overgangen fra dagens tradisjonelle rapportering til innovativ digital rapportering enklere, ved bedre utnyttelse av teknologi og standardutvikling.
2.2 Fokus på validiteten av fremtiden rapportering
I dette kapittelet presenteres tre sentrale begreper, som oppgaveskriver anser som vesentlig for den digitale rapporteringsformen. I kap. 2.3.1 diskuteres ”Tillit” og ”Troverdighet”, i tillegg til de risikoområdene som er knyttet opp mot disse begrepene. Kapittelet avsluttes med en beskrivelse av ”Fullstendighet” i kap. 2.3.2.
2.2.1 Tillit og troverdighet
Tillit og troverdighet er to begreper som går over i hverandre, hvorfor det er valgt å samle dem under samme punkt og diskusjon. Som nevnt i innledningen handler dette om å sikre den mest holdbare presentasjonsformen til regnskapsbrukerne. Det er valgt å dele dem inn i to områder, nemlig den tillit og troverdighet virksomhetene viser gjennom sin rapportering, men også den tillit og troverdighet revisor viser gjennom sin påtegning av regnskapet.
Virksomheten er en viktig del av innovasjonen i fremtidens rapportering, og med denne rollen er det viktig at årsrapporten fortsatt bærer preg av relevans og god brukervennlighet.
Årsrapporten er fremdeles meget sentral for investorer og analytikere, noe som også
gjenspeiler viktigheten av en troverdig årsrapport. Nytteverdien avhenger av troverdigheten, hvorfor det er viktig å se på de risikoområdene troverdighet har gjennom en mer digital årsrapport. Eksempelvis, vil virksomheter oppnå større verdi i form av data om kundene, noe som kan være vanskelig å verdiansette korrekt (FSR, 2016). Dette viser seg også gjennom risikovurderinger for investorer og analytikere. Dette kan begrunnes med at det ønskes
finansiell informasjon, men også ikke-finansiell informasjon, noe den fremtidige årsrapporten kan fokusere på, for at tilliten og troverdigheten skal være til stede.
Når det kommer til revisor, stilles det også her store krav til tillit og troverdighet. Revisor er offentlighetens tillitsrepresentant under utførelse av oppgaver, og er dermed et sentralt ledd i troverdigheten for regnskapsbrukerne (§ 16, stk 1 – Revisorloven, 2016).
Virksomheters rapportering vil i fremtiden endres både gjennom innhold, form og
presentasjon. Som et resultat av dette, må revisor vise god revisorskikk gjennom blant annet profesjonell skepsis. I rapporten til FSR – Danske revisorer (2016) om fremtidens
rapportering diskuteres viktigheten av tillitt i forhold til den fremadrettede rapporteringen. Det legges vekt på de endringer som den fjerde industrielle revolusjonen bærer med seg, og det er nettopp utfordringene rundt mer tilgjengelighet, større krav fra regnskapsbrukerne og ulike kommunikasjonsmåter som setter revisors tillit og troverdighet på prøve.
2.2.2 Fullstendighet
For ordens skyld, beskrives fullstendighet som revisjonsmål knyttet til presentasjon og opplysninger. Som nevnt tidligere, handler dette om hvorvidt de opplysninger som bør være med i regnskapet, har blitt tatt med (Füchsel et al., 2010). Fullstendighet er tett knyttet opp mot den jobben revisor gjør, og det handler om hvordan fremtidens rapportering vil verne om begrepet. Digital innovasjon vil medføre utvikling av rapportering etter brukernes behov, hvor det igjen er viktig å påse at rapporten oppfyller de kriterier som er satt rundt fullstendighet.
Dette temaet har en nær sammenheng til beslutningsteorien Cutting clutter, om hvorvidt uvesentlig informasjon skal utelates fra årsrapporten.
DEL 2 – METODE
3 Metodeutvalg
I dette kapittelet presenteres den anvendte metoden for avhandlingen, i tillegg til hvilket datagrunnlag som er med på å besvare problemstilling og de tilhørende hypoteser. I kap. 3.1 beskrives kort hva metode er og hvilken metode som er benyttet i kandidatavhandlingen, før kildekritikk blir presentert til slutt gjennom kap. 3.2
3.1 Metode
3.1.1 Overveielser
Besvarelsen av problemstillingen vil struktureres med utgangspunkt i de tilhørende hypotesene og vil baseres på en kvalitativ tilgang. Dette innebærer at avhandlingen tar utgangspunkt i deskriptive og normative metoder. Da deskriptiv forklarer hvordan ting er, beskriver normativ hvordan ting bør være (Saunders et al., 2009). Oppgaveskriver ønsker aktivt å benytte bransjen, gjennom intervju med relevante instanser, samt analysere tidligere deskriptiv forskning på området.
Da problemstillingen ønsker å svare på hvordan digital innovasjon kan endre fremtidens rapportering, er valg av intervjuobjekter viktig, da de sitter aktivt i arbeidet med hvordan fremtidens rapportering vil se ut. I tillegg til dette, sitter de med tanker om hvilke faktorer som begrenser den digitale innovasjonen. Da avhandlingens tema omhandler fremtidsrettede forhold, vil analysen både være avhengig, og bli mer troverdig på bakgrunn av
datainnsamlingen. På bakgrunn av dette vil primære og sekundære kilder bli benyttet.
Avhandlingen skal ikke komme med en definitiv konklusjon. Da emnet rundt fremtidens rapportering er et aktuelt tema i dag, vil det på bakgrunn av raske endringer være vanskelig å stadfeste en eksakt konklusjon. Dette gjelder endringer i regnskapsstandarder og oppfattelsen i samfunnet generelt. I lys av dette vil avgrensningen være knyttet til hvordan det er i dag samt hvilke muligheter som finnes i fremtiden, i tillegg til hva som begrenser innovasjonen.
3.1.2 Primærdata
Primærdata beskriver innsamling av data som har til formål å besvare en aktuell
problemstilling (Saunders et al., 2009). Avhandlingens primære data består av kvalitativ datainnsamling gjennom tre intervjuer hos henholdsvis Erhvervsstyrelsen, FSR – Danske Revisorer og Deloitte. Intervjuene er av semi-strukturert karakter, noe alle intervjuobjekter synes å være fornøyd med. Denne typen intervju karakteriseres av at forskeren har en liste over temaer og spørsmål som skal dekkes, selv om disse kan variere fra intervju til intervju (Saunders et al., 2009). På bakgrunn av dette ble spørsmålene utarbeidet etter hvilket
kompetanseområder de respektive intervjuobjektene hadde. Som eksempel ble temaer knyttet til teknologi kun diskutert med Deloitte ettersom intervjuobjektet daglig arbeider innenfor teknisk avdeling.
Det er arbeidet mot å komme i tale med relevante instanser, samt personer som har ledende stillingsområder innenfor avhandlingens tema. Intervjuobjektene jobber daglig med
fremtidens rapportering og er i så måte relevant for å besvare avhandlingens problemstilling og tilhørende hypoteser. For ordens skyld inneholder bilagene i avhandlingen en beskrivelse av hvorfor de valgte intervjuobjektene er foretrukket. Det vil refereres med etternavnene til de respektive intervjuobjektene i teksten.
Spørsmålene er godt forberedt og sendt til intervjuobjektene i forkant, slik at validiteten og utnyttelsen av tiden blir best mulig. Ulempen hertil kan henvises til faren om at svarene blir innøvd og mister litt av sin verdi. Med tillatelse fra Erhvervsstyrelsen og Deloitte ble
intervjuene tatt opp og renskrevet i etterkant. FSR – Danske Revisorer ønsket imidlertid ikke at intervjuet skulle tas opp.
Intervjuene sendes til virksomhetene i etterkant for å sikre at innholdet stemmer overens med faktiske opplysninger. Det anmodes også om at intervjuobjektene underskriver
intervjureferatet slik at validiteten er høyest mulig. Intervjureferatene med underskrift vil bli vedlagt som bilag i avhandlingen. Datainnsamlingen relatert til intervjuene ble avsluttet 21 mars 2018.
3.1.3 Sekundærdata
Sekundærdata er innsamling av data basert på tidligere forskning, noe som danner grunnlaget for eksisterende datakilder (Saunders et al., 2009). Kandidatavhandlingen baserer noe av sin argumentasjon og analyse på dagens gjeldene lover og regler. På bakgrunn av dette er de internasjonale regnskapsstandardene (IFRS/IAS) samt bekendtgørelser fra IASB relevant for avhandlingens avgrensing, i tillegg til reglene i ÅRL. I lys av dette blir reglene fra IASB og ÅRL diskutert i forbindelse med intervjuene.
Videre i kandidatavhandling tas det utgangspunkt i flere artikler og rapporter som er knyttet til fremtidens rapportering. Det er blant annet hentet inspirasjon fra FSR – ”Fremtidens rapportering” og FRC sine artikler knyttet til Cutting clutter og ”XBRL”. I tillegg til dette er det tilsendt eksklusivt materiale fra Erhversstyrelsen som inneholder en lengre
parathetsundersøkelse og lovgivningsanalyse. Det er også innhentet annen relevant data fra tidligere forskning, noe som blir beskrevet i avhandlingen.
I henhold til kapittelet om fremtidsutsikter er det hentet eksempler fra det nordiske selskapet
”EVRY”, da denne virksomheten har kommet langt i online rapportering.
Innsamlingen av sekundær data ble stoppet 25 mars 2018, hvorfor artikler og annen relevant forskning som er publisert etter dette ikke er med.
3.2 Kildekritikk
Det er viktig for kandidatavhandlingens oppbygging og relevans at de benyttede kilder inneholder stor grad av validitet og troverdighet. På den måten blir grunnlaget for å besvare problemstillingen større.
Validiteten og relabiliteten rundt den primære data vurderes i orden. Dette er begrunnet med at intervjuobjektene innehar relevante stillinger i forhold til avhandlingens tema og
problemstilling. Erhversstyrelsen, FSR og Deloitte er store er anerkjente aktører innenfor revisjon, regnskap og lovgivning, hvorfor troverdigheten rundt svarene anses som høy.
Det kunne blitt overveid å gjennomføre flere intervjuer med relevante instanser og personer.
Dette er ikke gjort da oppgaveskriver fant det tilstrekkelig nok å gjennomføre de angitte intervjuene for å besvare problemstillingen. Det kunne styrket avhandlingens validitet hvis spørreskjema ble benyttet i forhold til regnskapsbrukere. Da Christian Lehmann Nielsen i Deloitte har tett kontakt med brukere og virksomheter, konkluderte oppgaveskriver med at slik datainnhenting ikke ville påvirke utfallet i stor grad.
Den sekundære dataen gjennom bekendtgørelser og regnskapsstandarder som er utstedt av IASB vurderes i orden, da IASB anses som en objektiv kilde. På samme måte anses også reglene i ÅRL å være valide. Det benyttes kun artikler og rapporter fra relevante aktører som oppgaveskriver vurderer som troverdig. Eksempler på anvendte aktører til den sekundære dataen er FSR, FRC, ICAEW og IIRC.
DEL 3 – TEORI
4 Teori knyttet til fremtidens rapportering og dagens lovgivning
I dette kapittelet presenteres den teorien som er relevant for innovasjonen i den digitale rapporteringen. Formålet er at teorien skal legge grunnlaget for en sterkere og bedre forståelse av analysedelen. I kap. 4.1. presenteres cutting clutter – prinsippet, og hvilken betydning dette prinsippet har for fremtidens rapportering. Videre blir dagens lovgivning gjennom IFRS, ÅRL og bekendtgørelser presentert i kap. 4.2, før integrert rapportering blir belyst i kap. 4.3.
Kapittelet avsluttes gjennom kap. 4.4 med å presentere hvilken teknologi som vil være betydelig for at fremtidens rapportering skal innoveres.
4.1 Cutting Clutter – Beslutningsteori
Cutting clutter handler om hva slags informasjon som er overflødig i rapporteringen, nærmere kalt clutter (FRC, 2011). Hvorfor inkluderer regnskapsprodusenter ikke-relevant informasjon, og hva slags tiltak kan gjøres for å redusere den overflødige informasjon i årsrapporten (FRC, 2011). Det er viktig for effektiv drift av våre markeder, at virksomhetsrapporter ikke
inneholder unødvendig informasjon. På motsatt side, er det viktig at nyttig informasjon er presentert slik at regnskapsbrukeren finner den relevante informasjonen, og får en god forståelse av virksomhetens muligheter og risiko.
ÅRL beskriver forhold som omhandler vesentlighet, og hvilke retningslinjer som gjelder ved utarbeidelsen av årsrapporten. §13, pkt 3 belyser at alle forhold skal inngå i årsrapporten, såfremt det ikke er av ubetydelig karakter (ÅRL, 2017/18). Men, hvis flere ubetydelige forhold anses å ha betydelig karakter, skal de dog inngå i årsrapporten (ÅRL, 2017/18). ÅRL stadfester gjennom bestemmelsene rundt ledelsesberetningen, at det kun skal inneholde relevant informasjon for regnskapsbrukeren. Det betyr at informasjon rundt krav, usikkerhet rundt innregning og måling, samt andre krav ikke skal inngå hvis dette er uvesentlig i det gjeldende regnskapsår (ÅRL, 2017/18).
4.2 Dagens lovgivning og gjeldende praksis
I dette kapittelet presenteres deler av lovgivningen rundt den finansielle og ikke-finansielle rapporteringen. I kap. 4.2.1 beskrives de regnskapsfaglige innregnings- og
presentasjonskriteriene som er gjeldene for virksomheter i dag. I denne delen omtales både reglene i IFRS, ÅRL, IFRS bekendstgørelsen og Indsendelsesbekendtgørelsen. Videre vil deler av de grunnleggende forutsetningene nevnes i kap. 4.2.2, før det i kap. 4.2.3 presenteres hvilke standarder revisorer må forholde seg til i forbindelse med konklusjon og påtegning av regnskapet.
4.2.1 Gjeldende Innregnings- og presentasjonskriter
Utarbeidelsen av årsrapporten følger retningslinjer i form av lover og standarder.
Årsrapporten består av årsregnskap og ledelsesberetning, hvor innholdet karakteriseres av finansiell og ikke-finansiell informasjon (§2 i ÅRL, 2017/18). Da temaet for avhandlingen ikke omhandler hvorvidt virksomheter avlegger regnskap etter reglene i IFRS eller ÅRL, vil derfor ikke disse forskjellene bli kommentert. Regnskapsreguleringen også omfattet av EU, gjennom Europaparlamentet og rådets direktiv (Fode & Østermark. 2018). Dette vil dog ikke bli definert ytterligere i avhandlingen.
IFRS, International Financial Reporting Standards, er utstedt av IASB og gjelder for børsnoterte selskaper. Formålet med IFRS er å harmonisere regnskapsopplysningene som fremlegges hos virksomhetene, slik at det skapes mer kontinuitet rundt det økonomiske samarbeidet mellom landene. Reglene i de internasjonale regnskapsstandardene betegnes som prinsippbaserte ved at reglene ikke er låst, men med en føring i hvordan regnskapet skal avlegges. ÅRL på sin side, regulerer bestemmelsene for årsrapporten og omfatter alle erhvervsdrivende virksomheter med noen unntak (Fode & Østermark).
Innregningskriteriene følger av IFRS og ÅRL, og er dermed grunnlaget for rapportering av finansiell og ikke-finansiell informasjon. I tillegg til dette har Danmark spesielle
rapporteringskrav i forhold til IFRS regnskaper, den såkalte IFRS bekendtgørelsen.
Forskjellene er derimot til stede, ved at IFRS er balanseorientert, mens ÅRL er resultatorientert.
Forsiktighetsprinsippet og det historiske kostprisprinsippet er relevant i henhold til innregningskriterier, og det er spesielt viktig med tanke på den fremtidige rapporteringen.
Forsiktighetsprinsippet baserer seg på forsiktig anskuelse, ved at innregningen i regnskapet først skal skje når det med sikkerhet vil bli realisert (Jørgensen, 2009).
Den historiske kostprismodellen og den formueorienterede teori skiller seg fra hverandre. Ved den formueorienterede teori blir inntekter, overskudd og omkostninger definert, innregnet og målt i balansen, i tillegg til at det måles ut i fra dagsverdien (Banghøj et al., 2009). På motsatt side tar den historiske kostprismodellen utgangspunkt i resultatoppgjørelsen/total innkomsten og måler eiendeler, omkostninger og forpliktelser til historisk kostpris (Banghøj et al., 2009).
Etter retningslinjene til IASB har historisk kostpris tidligere vært brukt som måleattributt, mens virkelig verdi gjennom den formueorienterede teori har i senere år blitt innført i både førstegangs innregning og senere verdivurdering
Mer interessant er det å se på hvilke presentasjonskriterier som er gjeldende for
årsrapporteringen. Reglene i IAS 1 er vesentlige i denne sammenheng, hvor presentasjonen av finansregnskapet er omhandlet. Formålet hertil, er å sikre at struktur og innhold i er presentert på korrekt måte til allmenn bruk (IASB). Finansregnskapet skal presentere foretakets
finansielle stilling og finansielle inntjening, i tillegg til ledelsens forvaltning av de benyttede ressurser. Videre i IAS 1, stilles det visse krav til struktur og innhold. Her defineres det nøyaktig hvordan strukturen skal være, og hvilke opplysninger som skal medtas i balanseoppstillingen, resultatregnskapet og andre forhold som endring i egenkapital og notehenvisning (IAS 1, pkt 47). Notene har på sin side også en struktur å forholde seg til, hvor det blant annet skal presenteres informasjon om grunnlaget for utarbeidelsen, informasjon rundt IFRS-er og annen relevant informasjon (IAS 1, pkt 112).
ÅRL har forankret sin begrepsramme i henhold til IASB, hvor det gis retningslinjer for hvordan årsrapporten skal utformes og presenteres. ÅRL har et grunnleggende krav til årsrapporten om rettvisende bilde, hvor all informasjon skal gi forbrukeren et rettvisende bilde av virksomhetens stilling (ÅRL, § 11, stk 1). Videre stilles det gjennom § 12 i ÅRL visse kvalitetskrav til årsrapporten, hvor innholdet av årsrapporten skal støtte
regnskapsbrukeren i økonomiske beslutninger.
anvendelse på virksomheter som er omfattet av ÅRL (IFRS bekendtgørelsen, 2016). Det betyr at bestemmelsene som er vedtatt av de internasjonale regnskapsstandardene anvendes i stedet for bestemmelsene i ÅRL i henhold til innregning og måling og visse opplysningskrav (IFRS bekendtgørelsen, 2016). Også her stilles grunnleggende krav til det rettvisende bilde.
Indsendelsesbekendtgørelsen som er fastsatt av Erhvervs- og vekstministeriet stiller på sin side krav til innberetningen av årsrapporten, samt retningslinjer for kommunikasjon
(Indsendelsesbekendtgørelsen, 2015). Bekendtgørelsen omhandler blant annet bestemmelser om kommunikasjon, språkkrav og innberetningsløsninger. Innberetningsalternativene blir analysert videre i avhandlingen med fokus på XBRL og Core and More.
(Bildet er hentet fra ÅRL, 2017/18 – side 59)
Det finnes således ikke like streng/tydelig regulering av hvordan ikke-finansiell informasjon skal presenteres. Årsrapporten inneholder likevel en lovpliktig og en frivillig del, med retningslinjer på hva som skal være med. Når det gjelder ikke-finansielle forhold, er dette frivillig for små bedrifter, mens store virksomheter må supplere ledelsesberetning med samfunnsansvar (ÅRL § 99a). Med samfunnsansvar, forstås blant annet sosiale forhold, CSR og andre forhold som bærer preg av ikke-finansiell informasjon.
Redegjørelsen for samfunnsansvar skal blant annet inneholde en kort beskrivelse av
virksomhetens forretningsmodell og opplysninger om virksomhetens samfunnsansvar, miljø, aktiviteter, sosiale forhold, medarbeiderforhold, antikorrupsjon og bestikkelse (ÅRL, § 99a, stk 2). Videre skal det opplyses om de mest vesentlige risikoene forbundet med virksomheten, og hvordan disse blir håndtert. Til slutt skal det opplyses om virksomhetens anvendelse av ikke-finansielle nøkkelprestasjonsindikatorer og det skal gis opplysning om hvilke resultater som er oppnådd på bakgrunn av arbeidet med samfunnsansvar (ÅRL, § 99a, stk 2).
4.2.2 Grunnleggende forutsetninger i årsrapporten
Årsrapporten skal utarbeides etter noen grunnleggende forutsetninger, slik at
regnskapsbrukeren fatter beslutninger på best mulig grunnlag. Det velges kun å nevne de forutsetningene som er relevant for problemstillingen knyttet til fremtidens rapportering.
Utvalgte forutsetninger til utarbeidelsen av årsrapporten (ÅRL, §13, 2017/18):
• Klarhet
• Substans
• Vesentlighet
De utvalgte forutsetningene vil bli brukt som en del argumentasjonen i analysedelen.
4.2.3 Lovkrav rundt revisors påtegning av regnskapet
Revisor må forholde seg til lovkrav og forutsetninger i forbindelse med påtegning av regnskapet. Revisor gjennomfører revisjon i samsvar med ISA standardene, som er de internasjonale revisjonsstandardene utstedt av IAASB. ISA 200 beskriver overordene mål i forbindelse med revisjon av et regnskap, og beskriver viktigheten rundt revisors uavhengighet ved påtegning av regnskapet. Her følger blant annet overveielser om revisors krav rundt den uavhengige revisjon. Dette omfatter blant annet profesjonell skepsis og profesjonelt skjønn, noe som er viktig i overgangen fra ”papir” til ”digital” årsrapport.
Reglene i ISA 700 omhandler revisors konklusjon og rapportering av regnskapet, i forhold til det å danne seg en mening om innholdet. Revisor skal gjøre seg opp en mening om
rapportering (ISA 700.10). Videre skal revisor etter ISA 700.14 vurdere hvorvidt regnskapet viser et rettvisende bilde. Evalueringen til om det foreligger et rettvisende bilde handler om innholdet i regnskapet, strukturen og selve presentasjonen. Det handler også om hvorvidt regnskapet viser transaksjoner og hendelser på en rettvisende måte. I dag utføres mye av revisjonen på ”tradisjonelt” vis, hvor det blant annet gjennomføres utvalgstesting, avstemming, dokumentasjonsinnhenting (Nielsen, 2018). Dette vil bli diskutert videre i analysedelen, hvorvidt digital innovasjon kan bidra til effektivisering av slike oppgaver.
I dag skal virksomheter som er pliktet til å innberette til Erhvervsstyrelsen, rapportere i pdf- format og XBRL-format (Fode & Østermark, 2018). Selv med disse to formatene, er det kun pdf-dokumentet som påtegnes av revisor. Det vil si at det fremdeles påtegnes på ”papir- formatet”, i stedet for det digitale dokumentet som er XBRL. Dagens regnskapsbrukere benytter seg mer og mer av XBRL-formatet, da det digitale formatet gir brukeren bedre beslutningsgrunnlag (Nielsen, 2018).
ISA 700 gir også flere retningslinjer rundt revisors evaluering ved konklusjon og rapportering av regnskapet. Nedenfor vises det hvilke overveielser revisor må gjøre i forbindelse med evalueringen av det finansielle regnskapet:
(ISA 700.13 – Konklusjon og rapportering om regnskaper, IAASB)
Dette er relevant ved spørsmålet rundt overgangen fra ”papir” til ”digital” rapportering. Vil validiteten til årsrapporten svekkes eller styrkes ved at formatet blir mer digitalt, og vil revisors påtegning av regnskapet gi samme verdi ved at det digitale produktet påtegnes.
4.3 Integrert rapportering
Det internasjonale rådet for integrert rapportering IIRC har dette som hovedtema med ønske om en mer integrert rapportering blant ervervsmessige virksomheter. I samråd med IFAC, har de blant annet utarbeidet rapporter om hvordan SMEs skal skape verdi gjennom mer integrert rapportering.
Hovedformålet med integrert rapportering er å gi regnskapsbrukerne en innsikt i verdiskapningen til virksomheten på lang og kort sikt, og på den måten danne et bedre beslutningsgrunnlag (IFAC, 2017).
Integrert rapportering har til hensikt å forbedre hvordan virksomheter planlegger, tenker og rapporterer deres informasjon på. Virksomheter bruker integrert rapportering til å
kommunisere tydeligere ut mot sine forbrukere, og gi et bedre bilde av virksomhetens daglige drift (IFAC, 2017). Det handler om å gi et helhetlig bilde av virksomheten, ved å medta ikke- finansielle forhold i tillegg til de finansielle forholdene. Dett er begrunnet i at investorer og andre regnskapsbrukere fatter deres beslutninger på andre forhold enn kun finansiell informasjon.
Den integrerte rapporteringen skal bidra til en mer effektiv styring av virksomhetens daglig virke. Det skal øke fokuset på den delen av virksomheten som handler om bærekraft, og på den måten skjerpe ledelsen i de avgjørelser de tar (IFAC, 2017).
4.4 Teknologi knyttet til fremtidens rapportering
I dette kapittelet presenteres kort den teknologien som ligger til grunn for en digital
innovasjon i fremtidens rapportering. Kap. 4.4.1 vil presentere XBRL og Core and More, før forutsetningene for blockchainteknologi blir beskrevet i kap. 4.4.2.
4.4.1 XBRL og Core and More
XBRL er en åpen internasjonal standard for digital rapportering, med hensikt om å gjøre rapporteringen mer strukturert og mer presentabel. XBRL er en kommunikasjonsform hvor virksomheten kan presentere innholdet i årsregnskapet, samt andre former for ytelse og forretningsrapporter (XBRL International, 2018). XBRL lar informasjon mellom
virksomheter og regnsapsbrukere flyte raskt, nøyaktig og digitalt. Dette skiller seg klart fra den pdf-rapporteringen som kjennetegnes i dag, ved at informasjonen nå blir plattformbasert, testbart og digitalt. Informasjonen i rapporter som er utarbeidet ved hjelp av XBRL kan veksles mellom ulike informasjonssystemer i helt forskjellige organisasjoner. Dette muliggjør utveksling av forretningsinformasjon over en rapporteringskjede (XBRL International, 2018).
(Hentet fra FRC – Digital future of corporate reporting, 2017 – side 22)
XBRL kan sammenlignes med de tekniske spesifikasjonene til strekkoder, hvor det ikke fortelles hvilket element som skal være kodet eller på hvilken måte, bare det gir en avtalt struktur (FRC, 2017). Hvilke elementer og hvordan disse elementene presenteres er regulert gjennom taksonomien. Taksonomien er en innholdsfortegnelse eller skabeloner for finansiell rapportering, og angir de opplysninger som skal være med i en digital årsrapport (Fode &
Østermark, 2018). Det gis også retningslinjer om den informasjonen som vedrører avgivelse av selvangivelsen til SKAT og regnskapsopplysninger til Danmarks statistikk. (Fode &
Østermark, 2018). For ordens skyld, finnes det en taksonomi for henholdsvis ÅRL og internasjonale regnskapsstandarder.
Core and More er også en presentasjonsform med hensikt om å organisere ulike deler av rapporteringen i en mer sammensatt, logisk og strukturert sammenheng. Core rapporteringen fokuserer på den mest relevante og materielle informasjonen til virksomheten, mens More rapporteringen er mer detaljert og rettet mot et lite utvalg av regnskapsbrukerne (FEE, 2015).
Core rapporten inkluderer visjon, strategi, risiko, finansielle transaksjoner, nøkkeltall,
prognoser og revisor rapport, mens More rapporten inneholder bedriftsstyring, mangfoldighet, interne kontroller, bærekrafts utvikling og detaljerte årsregnskapsopplysninger (FEE, 2015).
Core and More skal presentere årsrapporten smartere ved å organisere finansiell og ikke- finansiell informasjon basert på interessen fra regnskapsbrukerne. Regnskapsbrukeren kan enkelt få tilgang More-dokumentet gjennom en link fra Core, hvis det ønskes nærmere informasjon.
Det følger lover og reguleringer for både XBRL og Core and More. Myndigheter og standardsettere kommuniserer gjeldende retningslinjer for hvordan disse
rapporteringsformene er utformet (FEE, 2015).
4.4.2 Blockchain
Blokkjedeteknologi karakteriseres ved at hver deltaker i kjeden har tilgang til hele databasen, samt full adgang til historisk informasjon (Iansiti and lakhani, 2017). Det er ingen som kontrollerer dataene eller informasjon, og hver deltaker kan bekrefte sine poster og
transaksjoner uten mellomledd. Hver transaksjon og deres tilknyttede verdi er synlig for alle som har tilgang til kjeden, og brukere kan enten være synlige eller oppgi sin identitet til andre (Iansiti and lakhani, 2017).
Når en transaksjon først er oppgitt i databasen, vil postene ikke kunne endres. Dette er begrunnet i at postene har en sammenheng med tidligere transaksjoner i blokkjeden, og vil derfor påvirke fremtidige transaksjoner. Teknologien som ligger bak blokkjedeteknologi er knyttet opp mot algoritmer og andre tilnærminger, slik at databasen er permanent og tilgjengelig for alle deltakere (Iansiti and lakhani, 2017).
(Bildet er hentet fra Deloitte. Blockchain Technology – A game changer in accounting, 2016 - side 2)
Dette viser muligheten til å verifisere transaksjonene uten bekreftelse eller godkjennelse fra en tredje part (Deloitte, 2016). Hvordan blockchain kan påføre innovasjon i fremtidens rapportering vil bli drøftet nærmere i analysedelen.
DEL 4 – ANALYSE
Denne delen inneholder en presentasjon av de mest relevante dataene som er innsamlet i forbindelse med kandidatavhandlingen. I tillegg til dette vil datafunnene bli diskutert og analysert på bakgrunn av teori og annen relevant forskning. Denne delen er bygget av fire hovedkapitler hvor tre intervjuobjekter blir presentert, i tillegg til fremtidsutsikter. Dette samt inndragelse av annet relevant materiale skal være med på å besvare problemstillingen og de tilhørende hypoteser.
5 Diskusjon og refleksjon basert på innspill fra Erhvervsstyrelsen
I kap. 5.1. diskuteres utvalgte lovreguleringer og begrensinger. Videre vil utviklingen av dagens standarder bli analysert i kap. 5.2, før initiativ 4.1 blir presentert i kap. 5.3.
Avslutningsvis blir behovsanalysen til Erhvervsstyrelsen analysert i kap. 5.4, før
rapporteringsformatet blir diskutert i kap. 5.5. Kapittelet avsluttes med en delkonklusjon i kap. 5.6.
5.1 Utvalgt lovregulering og begrensinger hertil
Dette er et viktig tema, da årsrapporteringen inneholder retningslinjer som i stor grad styres av gjeldende lovregulering. Referert til teori-delen, diskuteres spesielt forholdene rundt ÅRL og den tilhørende rapporteringsreguleringen. Erhvervsstyrelsen arbeider i dag aktivt med denne tematikken og Fode & Østermark presiserer viktigheten av den subjektive holdningen til virksomhetene. På bakgrunn av dette har KPMG med utgangspunkt i Erhvervsstyrelsen sine tidligere analyser utarbeidet en lovgivningsanalyse, som ser på hvilke barrierer som finnes ved dagens lovregulering.
Bakgrunnen for selve analysen er å se på hvor virksomhetene kan automatisere og effektivisere sin bokføring og rapportering. Det er gjort med et mål om at virksomheter i fremtiden ikke trenger å foreta seg noe, men la teknologien overta de mest elementære oppgavene. Barrierene ligger typisk innenfor de områdene hvor skjønn er en viktig faktor.
Den generelle oppfatningen er at man ikke når hele veien gjennom, og at direktivene legger føringer på hva som kan og ikke kan automatiseres (Fode & Østermark, 2018).
Lovgivningsanalysen inngår som en felles digitaliseringsstrategi for 2016-2020, et initiativ som skal sikre den fremtidige erhvervsrapporteringen (Fode & Østermark, 2018). På bakgrunn av dette har Erhvervsstyrelsen listet opp de mest relevante barrierene i ÅRL innenfor innovasjon i erhvervsrapportering:
(Bildet er hentet fra KPMG – Lovgivningsanalyse, 2017 – side 3)
Tekstavsnitt er blant annet omhandlet av ledelsesberetning og dokumentasjon på anvendt regnskapspraksis. KPMG (2017) ser flere barrierer knyttet opp til dette, hvor nåværende reguleringsprosess må forenkles. Dette kan henføres til ÅRL sin lovgivning, hvor det finnes en langt rekke muligheter for den enkelte virksomhet. Det vil være avgjørende å standardisere og begrense valgmulighetene til et minimum, slik at for eksempel ledelsesberetningen
fortsetter sin standardiserte form med krav om digital underskrift (KPMG, 2017). I henhold til lovgivningsanalysen (2017) vil ikke en digital underskrift ha noen særlig konsekvens på det rettvisende bildet, i tillegg til at informasjonen til regnskapsbrukeren ikke blir påvirket i stor grad (KPMG, 2017).
Verdiansettelse, skjønn og nedskrivninger er dog vanskeligere å automatisere, da dette området karakteriseres av flere subjektive holdninger. Det handler om det rettvisende bildet, hvor dagens lovgrunnlag gjøre det vanskeligere å automatisere disse forholdene fult ut (KPMG, 2017). Hensatte forpliktelser er et eksempel på dette, da automatisering vil utfordre dette. Men det vil for eksempel være muligheter på lengre sikt til å opprette faste parametere for nedskrivning av varelager via adgang til lagermoduler i følge analysen.
Presentasjonen av resultatdisponeringen utføres forskjellig, avhengig av hvordan ledelsen stiller seg til utarbeidelsen (KPMG, 2017). Det stilles således ikke direkte krav om hvordan denne skal presenteres i lovgivningen, hvorfor denne bestemmelsen vil kunne fjernes på lengre sikt.
Noter inneholder i overordnet grad en beskrivelse av anvendt regnskapspraksis, i tillegg til noteopplysninger av tekst (KPMG, 2017). Disse er ikke i dag registrert i bokføringen, hvorfor en lovendring rundt automatisering kan medføre en bokført innarbeidelse av notene via en digital sjekkliste (KPMG, 2017).
Når det gjelder skatt, foregår denne oppgjørelsen selvstendig med stor grad av manuelle prosesser i forbindelse med utarbeidelsen av årsrapporten (KPMG, 2017).
Lovgivningsanalysen foreslår en felles standardkontoplan, som automatisk beregner årets skatt på bakgrunn av faktiske tall i regnskapet.
(Bildet er hentet fra KPMG – Lovgivningsanalyse, 2017 – side 12)
På lengre sikt ser KPMG (2017) muligheten for at automatisk erhvervsrapportering (AER) er generert på bakgrunn av data som er hentet direkte fra virksomhetens ERP-system. Dette vil være en utvikling fra det verdibaserte regnskapet som er i dag, ved at det blir mer generisk og etablert fullt ut på transaksjonsnivå (KPMG, 2017). Ovenstående bilde viser forslag til
hvordan AER kan implementeres og hvordan denne implementeringen kan lette
administrasjonsbyrden for virksomhetene. En slik transformering krever en omfattende bruk av bransjekoder som vil være i stand til å generere data for fremtidens årsrapportering på bakgrunn av virksomhetenes ERP-system (KPMG, 2017).
5.2 Utvikling av dagens standarder
Erhvervsstyrelsen arbeider aktivt med dette temaet, spesielt med hvordan dagens standarder må endres for at fremtidens rapportering skal bli bærekraftig (Fode & Østermark, 2018). Fra juni 2018 må alle nye lovforslag gjennom en screening hos digitaliseringsstyrelsen før de eventuelt blir godkjent. Dette skal bidra til at det kommer på plass relevante standarder som kan møte fremtidens karv rundt rapportering (Fode & Østermark, 2018).
(Bildet er er hentet fra digitaliseringsstyrelsen – Sekretariatet for digitaliseringsklar lovgivning, arbeidsprogram 2018 – side 16)
Dette vil kreve reguleringer av dagens lovgivning, spesielt med tanke på reglene i IFRS bekendtgørelsen, men også relevante lover i ÅRL. Det legges vekt på det rettvisende bilde ved lovendringsforslagene, hvordan virksomhetene fortsatt skal være i stand til kommunisere det rettvisende bildet til regnskapsbrukerne. På bakgrunn av lovgivningsanalysen (2017) er det ikke mulig å etablere en full automatisk løsning etter dagens rammer i EU’s
regnskapsdirektiv.
Lovgivningsanalysen (2017) foreslår lovendringer på bakgrunn av Erhvervsstyrelsens
utvalgte barrierer, hvor endringene enten skal skje direkte med med lovene i ÅRL, eller via en separat bekendtgørelse. Lovendringsforslaget inneholder direkte endringer ved innsettelse av et nytt kapittel for de påvirkede lovene (KPMG, 2017). Dette kan entes gjøres gjennom et nytt kapittel i ÅRL, eller ved en ny bekendtgørelse som gjelder for virksomheter som benytter seg av AER.
(Bildet er hentet fra KPMG – Lovgivningsanalyse, 2017 – side 15 og 16)
Dette er eksempler for hvordan forslagene til lovendringen vil se ut. I forhold til dette er fokuset på hvilke endringer som ønskes for at rapporteringen skal automatiseres og forenkles for virksomhetene. Tendensene i lovendringsforslagene er knyttet til hvordan virksomhetene kan effektivisere innregnings- og presentasjonskriterier i forhold til tidsbesparelse og bedre kommunikasjon til regnskapsbrukere (KPMG, 2017).
Fode og Østermark (2018) argumenterer for at lovreguleringen må være en politisk prioritet, men de ser likevel at lovendringene ikke holder følge med den teknologiske utviklingen. Det er tydelig at teknologien går raskere, og at standarder og lover ikke følger den samme
utviklingen. Dette argumentet styrkes ved uttalelsene til FSR (2016), hvor holdningen deres også bærer preg av at dagens standarder ikke følger den samme utviklingen som teknologien.
Dette er en problemstilling uten nåværende løsning, og et kjempe ”issue” i følge Fode &
Østermark (2018).
5.3 Initiativ 4.1
I dag arbeider Erhvervsstyrelsen med en felles offentlig rapporteringsstrategi som innebærer et prosjekt med AER. Formålet er å lage et beslutningsgrunnlag, hvor mulighetene for automatisk innberetning blir tilgjengelig gjennom tydeligere skabeloner for finansiell rapportering (Fode & Østermark, 2018).
I lys av dette startet Erhvervsstyrelsen et pilotforsøk for de finansielle områdene i forhold til Danmarks statistikk, Erhvervsstyrelsen og SKAT. På bakgrunn av dette ser de et behov i dagens rapporteringsproblematikk, hvor flere virksomheter syntes årsrapporter og
skatteoppgjørelser er en direkte byrde (Fode & Østermark, 2018). Målet til Erhvervsstyrelsen er hvordan virksomhetenes årsrapport kan automatiseres, og på den måten lempe byrden for virksomhetene.
På bakgrunn av dette, er intensjonen til Erhvervsstyrelsen å få tilgang på virksomhetenes bokføring, slik at de kan oppstille det for dem, og ut ifra dette genere årsrapporten (Fode &
Østermark, 2018). Virksomhetene vil under denne forutsetningen spare mye tid, og heller være parat til å fokusere på driften av virksomheten.
Utviklingen av initiativ 4.1 er knyttet til flere aspekter. Det har blant annet blitt fokusert på forhold rundt prosessen i KPMG (2017) sin lovgivningsanalyse, for å se på hvilke lover som er gjeldende i dag, men også hvilke barrierer som hindrer en digitalisert rapporteringsform.
Analysen til Erhvervsstyrelsen peker i stor grad på tekstavsnittene, med fokus på ledelsespåtegningen, ledelsesberetningen, valg av skjønn, og til slutt notene. Dette kan refereres til barrieren rundt tekstavsnitt, hvor nyttigheten av å standardisere og minimere valgmulighetene for virksomhetene blir viktig (Fode & Østermark, 2018).
I tillegg til tekstavsnittene er målet å etablere en standard kontoplan, hvor virksomhetenes data inngår i en felles digital kontoplan. Bakgrunnen for dette er å danne en plattform hvor all regnskapsdata skal forstås, slik at det under denne forutsetning kan dannes en årsrapport (Fode & Østermark, 2018). Dette kan refereres til den taksonomien Erhvervsstyrelsen
arbeider med i dag, med fokus på hvilke elementer som skal inngå i et digitalt regnskap (Fode
& Østermark, 2018).
5.4 Behovsanalyse
Årsrapporten har varierende behov for ulike regnskapsbrukere, men det er også behov knyttet ulike behov for motivasjonen til virksomhetene rundt digitalisering av fremtidens
rapportering. Investorer kan ha et behov, banker et annet behov og samarbeidspartnere et tredje behov, hvorfor det er viktig å se på hvilken motivasjon den spesifikke interessent har (Fode & Østermark, 2018). På bakgrunn av dette ses mulighetene for å modulere
årsrapporten, slik at utbyttet blir best mulig for den enkelte bruker. Cutting Clutter er relevant i så måte, da analytikere, banker og investorer vektlegger informasjonen i årsrapporten forskjellig. Det er derfor vanskelig å påpeke hvilken informasjon som skal utebli, da all informasjon har nytteverdi for noen (Fode & Østermark, 2018).
Målet om en digital innovasjon innenfor fremtidens rapportering er avhengig av villigheten til virksomhetene. Erhvervsstyrelsen i den forbindelse fått utarbeidet en parathetesundersøkelse av ”Advice”, hvor formålet er å se på hvilke virksomheter som er villig til å overgå til AER.
Resultatene fra Advice (2018) viser forskjellige holdninger tilknyttet størrelsen på virksomheten, men også hvor høyt digitalisering prioriteres i virksomheten. I forhold til dette er større
virksomheter mer parate til AER når antall ansatte stiger. Videre demonstrerer resultatene at
virksomheter med anvendte ERP-systemer og cloudbaserte løsninger er mer parate. Resultatene viser også at nyoppstartede virksomheter er mer parate til AER.
(Bildet er hentet fra Advice – Virksomheters parathet til automatisk Erhvervsrapportering – Side 5)
Resultatene fra Advice (2018) viser generelt positive holdninger til automatisering av erhvervsrapporteringen, hvor hele 60% av de spurte er villig til å benytte AER. 18% av de spurte virksomhetene kan og vil, mens 42% er positive, men mangler nåværende kunnskap. Til slutt viser resultatene at 14% er skeptiske, men at de med tiden kan overbevises til å rapportere automatisk.
(Bildet er hentet fra Advice – Virksomheters parathet til automatisk Erhvervsrapportering – Side 5)
Resultatene fra Advice (2018) viser også tilknyttede barrierer til AER. Virksomhetene viser sin skepsis til hvorvidt myndighetene kan lage et effektivt system. De har også sine tvil til selve prosessen. På bakgrunn av fullstendighet, er skepsisen knyttet til om alle opplysninger som bør være med, har blitt tatt med (Füchsel et al., 2010). Til slutt konstateres det at virksomheter er nervøse for sikkerheten til selve dataen, ved at dataene kan havne feil sted (Advice, 2018).
(Bildet er hentet fra Advice – Virksomheters parathet til automatisk Erhvervsrapportering – Side 5)
Holdninger til ikke-finansiell informasjon er også relevant i forhold til motivasjonen for AER.
Dette er et område som dog er vanskeligere enn de finansielle områdene. Motivasjon til digital rapportering av ikke-finansiell informasjon er ulik for henholdsvis store og små bedrifter i følge Fode & Østermark (2018). Som det er nevnt i teorien er det et krav for store virksomheter å inndra ikke-finansiell informasjon, mens det er frivillig for små bedrifter (ÅRL §99a). Fode & Østermark (2018) ser likevel ikke de største utfordringene ved å digitalisere presentasjonen av ikke-finansielle informasjon.
Formålet for kommunikasjonen er forskjellig, hvor de store virksomhetene er mer avhengig av å rapportere ikke-finansiell informasjon. Dette baserer seg på hvilken fremtoning de har for regnskapsbrukerne, da store internasjonale virksomheter er av allmenn interesse (Fode &
Østermark, 2018). Dette handler om den tillitten og troverdigheten virksomhetene har overfor regnskapsbruker. Investorer og analytikere for eksempel, har stor nytte av ikke-finansiell informasjon, da dette er en del av deres beslutningsgrunnlag (Fode & Østermark, 2018).
De store børsnoterte selskapene som avlegger etter IFRS blir pålagt enda flere
opplysningskrav i følge Fode & Østermark (2018). Holdningen til Erhvervsstyrelsen er at lovgivningen må gjøres simplere på dette området, spesielt for de små virksomhetene. Det må stilles friere krav til hvordan virksomheten ønsker å presentere denne type informasjon, slik at det kan integreres lettere (Fode & Østermark, 2018). Denne tankegangen støttes av IFAC (2017), som fremhever behovet for å lage et rammeverk med regulerte retningslinjer, slik at ikke-finansiell informasjon blir like godt integrert i årsrapporten som den finansielle
informasjonen.
På sin side argumenterer Accountancy Europe (2017) for at integreringen kan skje gjennom en ”Core and More” rapportering, hvor publiseringen av ikke-finansiell informasjon er basert på brukernes behov. Det handler om å kommunisere denne informasjonen gjennom et ”More”
dokument, et vedlegg til ”Core” dokumentet som inneholder den mest relevante informasjonen (Accountancy Europe, 2017).
5.5 Rapporteringsformatet
I dag er XBRL og pdf som rapporteringsformat et lovfestet krav for alle virksomheter (Fode
& Østermark, 2018). Når det gjelder formatet for årsrapportering, vil det ikke være rom for både XBRL og pdf i fremtiden. På bakgrunn av teorien rundt XBRL, er det store fordeler ved bruken av dette formatet. XBRL muliggjør at informasjonen til regnskapsbrukerne flyter raskt, nøyaktig og digitalt (XBRL International, 2018). Et resultat av dette vil medføre en opphøring av pdf-formatet, da mulighetene til forretningsinformasjon over en
rapporteringskjede i pdf-formatet er fraværende. Fode & Østermark (2018) diskuterer også dette i sin argumentasjon, at pdf-formatet vil dø ut på grunn av manglende muligheter til å opprette databaser og rapporteringskjeder.
Det oppleves i dag utfordrende å forholde seg til både XBRL og pdf-formater (Fode &
Østermark, 2018). Problemet ligger i innholdet, hvor det i dag ikke er overenstemmelse mellom de to formatene. Det er slik at pdf-formatet anses som det ”riktige” formatet, men at deler av informasjonen utelates i transformeringen til XBRL-formatet (Fode & Østermark, 2018). Dette er problematisk, da sistnevnte format i større grad benyttes av dagens
regnskapsbrukere (Fode & Østermark, 2018). På den andre siden er det pdf-formatet som blir revidert av revisor, hvorfor nytteverdien av dette kan diskuteres. Dette påvirker validiteten til årsregnskapet og årsrapporten ved at det ikke er overenstemmelse mellom
rapporteringsformatene. Slik som det er i dag, reviderer og påtegner revisor et format som i mindre grad blir benyttet av regnskapsbrukerne.
I Holland for eksempel, skal revisor både revidere XBRL og pdf-formater, slik at validiteten opp mot regnskapsbrukere får en større verdi (Fode & Østermark, 2018). Dette er begrunnet i at formatet skal kunne leses av både mennesker og maskiner, noe som ikke pdf-formatet oppfyller kriteriene til i dag (Fode & Østermark, 2018).
5.6 Delkonklusjon
Erhvervsstyrelsen har listet opp fem relevante områder i ÅRL som begrenser innovasjonen i den digitale årsrapporteringen. De relevante områdene er tekstavsnitt, verdiansettelse og skjønn, resultatdisponering, visse noter og oppgjørelse av skatt. Fokuset mot lovendringer i fremtiden er rettet mot bedre tilretteleggelse av digitale løsninger, samtidig som den digitale rapporteringen fortsetter å vise det rettvisende bildet. Tendensene som foreligger i
lovendringsforslagene er basert på effektivisering av innregnings- og presentasjonskriterier i forhold til tidsbesparelse og bedre kommunikasjon til regnskapsbrukere (Fode & Østermark, 2018). På bakgrunn av dette er det foreslått et nytt kapittel i ÅRL eller en ny bekendtgørelse for virksomheter som benytter seg av AER.
Erhvervsstyrelsen jobber i dag med en felles offentlig rapporteringsstrategi, bedre kjent som initiativ 4.1. Formålet er å lage et bedre beslutningsgrunnlag for innberetning gjennom tydeligere skabeloner for finansiell rapportering. Erhvervsstyrelsen har i samarbeid med Advice (2018) laget en parathetsanalyse som viser at virksomhetenes motivasjon til AER er positiv. XBRL anses å ha en større fremtid som rapporteringsformat enn pdf, i tillegg til at det i dag er utfordringer knyttet til revisors påtegning av pdf-formatet (Fode & Østermark, 2018).
