• Ingen resultater fundet

Kommunikasjon som våpen mot tobakk.

N/A
N/A
Info
Hent
Protected

Academic year: 2022

Del "Kommunikasjon som våpen mot tobakk."

Copied!
80
0
0

Indlæser.... (se fuldtekst nu)

Hele teksten

(1)

Master’s Thesis Cand.Soc:

Politisk Kommunikation & Ledelse 17. MAI 2016

By: Nikolai Nordan Riibe

Copenhagen Business School

DEPARTMENT OF MANAGEMENT, POLITICS AND PHILOSOPHY

Kommunikasjon som våpen

mot tobakk.

En genealogisk og diskursiv analyse av norsk forebyggelsespolitikk mot tobakksbruk.

Communication as a weapon

against tobacco.

A genealogical and discursive analysis of Norwegian

prevention policy against tobacco consumption.

(2)

Forord

Jeg ønsker å rette en stor takk til Kaspar Villadsen, for inspirasjon og veiledning.

København, mai 2016

(3)

Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse ... 1

1.0 Executive summary ... 4

2.0 Innledning og problemfelt ... 5

2.1 Tobakksepidemien truer nasjonen ... 5

2.2 Norge - Skandinavias strengeste eller Skandinavias sundeste? ... 6

2.3 Nøytrale tobakkspakninger, hva er det? ... 6

2.4 Problemfelt ... 7

2.5 Problemformulering og arbeidsspørsmål ... 8

2.6 Prosjektdesign og avgrensning ... 9

3.0 Begrepsavklaring ... 10

3.1 Mulighetsrom ... 10

3.2 Styringsmentalitet ... 10

3.3 Liberalisme ... 10

4.0 Litteraturgjennomgang: Et utgangspunkt i Lars Thorup Larsen med flere ... 11

4.1 Derfor har jeg i hovedsak valgt Larsen som inspirasjonskilde ... 11

4.2 Genealogi på policy ... 11

4.3 Vitenskap versus politikk ... 13

4.4 Helsemyndigheter konstruerer borgeren ... 15

4.5 Kunnskapens rolle i antitobakksarbeid ... 16

4.6 Styringsmentalitet i praksis ... 19

4.6.1 Eliminering av påvirkningsfaktorer ... 20

4.7 Hva har dette valget hatt å si for min analyse? ... 20

5.0 Analysestrategi ... 22

5.1 Innledning til strategi og analysens omfang oppsummert ... 22

5.2 Empirisk avgrensning ... 23

5.3 Analytisk avgrensning ... 23

5.4 Det analytiske blikk ... 24

5.5 Observasjon på annen orden ... 25

5.6 Metodisk fremgangsmåte ... 25

(4)

6.0 Teori ... 28

6.1 Foucaults verden ... 28

6.2 Genealogi ... 29

6.2.1 Den monumentale ... 30

6.2.2 Den arkivariske ... 30

6.2.3 Den kritiske ... 30

6.3 Diskursbegrepet ... 30

6.4 Maktbegrepet ... 31

6.4.1 Suveren makt ... 31

6.4.2 Disiplinær makt ... 31

6.4.3 Pastoral makt ... 31

6.5 Styringsmentalitet - Governmentality ... 31

6.6 Biopolitikk og biomakt ... 32

6.7 En kombinert biopolitisk styringsmentalitet ... 33

6.8 Spørsmål til analysedel 1 ... 33

6.9 Spørsmål til analysedel 2 ... 34

7.0 Analysedel 1 - et historisk blikk på norsk tobakkspolitikk ... 35

7.1 1600-tallet ... 35

7.1.1 Små tegn på styringsmentalitet ... 36

7.1.2 Forbud var ikke en vellykket strategi ... 37

7.2 Forbudstiden 1916-1927 ... 38

7.3 Vinmonopolet - et banebrytende tiltak ... 39

7.4 Perioden mellom 1969 og 1995 ... 40

7.5 Bjartveit-komiteens rapport i 1967 ... 41

7.6 Handlingsprogram mot røyking i 1969 ... 42

7.7 Nye lover og nye tiltak ... 43

7.7.1 Styring gjennom strategiske tiltak ... 44

7.7.2 Ny forskning utløser tiltak som ryster verden ... 45

7.8 1990-tallet ... 45

7.9 1993 - Forslag om strengere tobakkslov ... 46

7.10 2003 - Den nye røykeloven trer i kraft ... 47

7.11 2009 - Forbud mot synlig av tobakk ... 48

7.12 2013 - Strategi lanseres ... 50

7.13 Oppsummering av analysedel 1 ... 51

7.14 Delkonklusjon ... 52

(5)

8.0 Analysedel 2 - Nøytrale tobakkspakninger ... 54

8.1 Et fokus på individuelle valg for fellesskapet ... 54

8.2 Et tiltak som påstås å være ulovlig ... 56

8.3 Det settes press på norske helsemyndigheter ... 56

8.4 Vitenskap som mulighetsfelt ... 57

8.5 Fokus på ikke-røykere ... 59

8.6 Det settes press på borgeren ... 59

8.7 Et skille mellom ”de gode” og ”de onde” ... 60

8.8 Maktens avbalansering ... 61

8.9 Snus som utløsende faktor ... 61

8.10 Hvilke former for makt utøver helsemyndighetene gjennom tiltaket? ... 62

8.11 Sammenheng mellom argumentene fra tidligere ... 63

8.12 Delkonklusjon ... 64

9.0 Diskusjon ... 65

9.1 Et kunnskapsskifte endrer strategiene ... 65

9.2 Nøytrale tobakkspakninger skaper et politisk paradoks ... 66

9.3 Fører tiltakene til en økt stigmatisering av røykere? ... 67

10.0 Konklusjon ... 68

11.0 Analysen sett i perspektiv ... 70

11.1 Fremtidige analyser ... 70

12.0 Litteraturliste ... 72

(6)

1.0 Executive summary

Smoking, and tobacco consumption are considered to be some of the biggest health challenges worldwide. In Norway it is estimated that roughly 16 per cent of annual deaths are caused by tobacco consumption (SIRUS 2016: 3.2.5). Tobacco is on of the biggest enemies to the authorities, however the population do not seem to react

accordingly to bans anymore. This is why I am asking, how can communication be used strategically as a weapon against tobacco consumption?

This dissertation evaluates and analyse the measures done to avoid tobacco consumption in Norwegian history. Furthermore, the latest measure proposal to implement so-called “plain packaging” is thoroughly analysed.

The analyses are inspired by the French philosopher Michele Foucault. His work laid the basis for this genealogical and discursive dissertation.

Through the history of Norwegian resistance politics it can be found a development from a focus on moral to a focus on individual health. It can be observed a shift from conduction of sovereign power in forms of direct bans to strategic use of indirect forms of power.

The analyses points out that Norwegian resistance politics in relation to tobacco is not so random as they might appear. The measures are connected, and developed so they do not interfere with liberal core values. However, the measures might also bring negative side effects the authorities might not have considered. Moreover, I am arguing that the Norwegian health authorities are exposed to a large amount of pressure as a result of its history.

Key words: Tobacco, Communication, Health, Foucault, Discourse, Genealogy, Bio Politics, Power, Governmentality

(7)

2.0 Innledning og problemfelt

I det innledende kapitelet vil jeg introdusere emnet jeg har undersøkt, samt

problemformulering og arbeidsspørsmål. Jeg presenterer også prosjektdesignet i en form for leserveiledning etterfulgt av en kort begrepsavklaring. Leserveiledningen vil være nyttig å bla tilbake til dersom man føler seg på villspor senere.

2.1 Tobakksepidemien truer nasjonen

Røyking anses av myndigheter verden over som den største selvforskyldte utfordringen man står ovenfor. Røyking er svært skadelig, og kan knyttes til hele 45

sykdomstilstander hvorav 20 er dødelige (SIRUS 2016: 3.2). På verdensbasis regner man med at omtrent 5 millioner mennesker dør for tidlig på grunn av røyking i året, og er forventet å stige opp mot 8 millioner i løpet av 2030 (Ibid.: 3.2.5).

I Norge regner man med at det dør omtrent 5000 hvert år på grunn av tobakksbruk, noe som utgjør om lag 16% av alle dødsfall (SIRUS 2016: 3.2.5). Videre regner staten med at sykeutgifter på grunn av tobakksbruk ligger på et sted mellom 8 og 80 milliarder norske kroner per år (Helsedirektoratet 2010). Tobakken koster Norge både penger og liv, og er derfor ansett for å være et av samfunnets største utfordringer.

Når man snakker om tobakksepidemien på et internasjonalt nivå tenker man som regel på sigarettrøyking. I Norge er også sigaretter ansett for å være den aller største

helseutfordringen, men det har også vært en utvikling i folks tobakksvaner slik det illustreres av Statistisk Sentralbyrå i SIRUS (2016: 1.3.1.1):

(8)

Tabellen illustrerer også det generelle tobakksforbruket over tid. Med unntak av perioden rundt andre verdenskrig kan man se en generell økning i bruken for det på 1970-tallet ser ut til å skje en holdningsendring blant befolkningen. Tabellen viser også at i tillegg til sigaretter, omfatter tobakksforbruk altså skråtobakk, pipetobakk, sigarer, snus, og rulletobakk.

Norske myndigheter har opp gjennom historien jobbet iherdig for å styre befolkningen unna tobakk. Denne oppgaven vil belyse noen av de viktigste strategiene og tiltakene som har blitt gjennomført.

2.2 Norge - Skandinavias strengeste eller Skandinavias sundeste?

Norge omtales av flere som et foregangsland når det kommer til restriksjoner på tobakk (Helsedepartementet 2003: 1). Dette er en posisjon norske myndigheter fremstår som svært stolte over, og frykten for å miste en slik status er stor. Men er det altså slik at Norge egentlig er flinkest i klassen? I følge rapporter fra Nordisk Ministerråd er det Sverige som har færrest røykere, med 14% dagligrøykere. Dette forklares av Maja-Lisa Løchen, leder i Nasjonalt råd mot tobakksforebygging at Sverige har mye bedre tilbud på avvenning (Halvorsen 2011). Til sammenligning er 20% av dansker dagligrøykere og hele 22% av nordmenn (FHI 2015). Riktignok er statistikken på vei nedover, men Norge er altså verst i klassen, men samtidig antatt strengest. Det skal nevnes at ikke tar med snus i betraktningen, et tobakksmiddel som øker med rekordfart på det norske

markedet.

Denne oppgaven vil videre fokusere på hvordan Norge har gått veien om å gjøre

tobakkspolitikken så streng som den fremstår i dag. Hvilke strategier lykkes, og hvordan henger de sammen?

2.3 Nøytrale tobakkspakninger, hva er det?

Som en del av analysen vil jeg undersøke det siste fenomenet i Norge, nemlig de nøytrale tobakkspakningene. Den 17. mars 2015 sender Helse- og Omsorgsdepartementet, videre kun omtalt som ”Helsedepartementet” et høringsnotat om forslag til standardiserte tobakkspakninger (Helsedepartementet 2015: 1).

(9)

Forslaget er inspirert av hovedsakelig Australia som har vært det første landet til å innføre ordningen (Jolly: 2013). Flere land som blant annet Storbritannia og Frankrike vurderer en innføring, men også lille Norge (TheGuardian 2015, Ash 2015,

Helsedepartementet 2015: 1). Forslaget til ny lovgivning er ikke del av et EU-reglement og er fremmet på eget initiativ i landene.

Men hva er altså nøytrale tobakkspakninger? Nøytrale tobakkspakninger er standardiserte krav til størrelse, utforming og design på alle salgsinnfatninger på tobakk. Dette involverer krav til farge, skriftstørrelse, skrifttype og logoforbud. Det er enkelt å greit ikke mulig for produsenten å bestemme noe som helst annet enn innholdet og navn. Etter forskning på fargebruk er det videre kommet frem til en spesifikk farge som skal fremstå som minst mulig attraktiv for potensielle kunder (Helsedepartementet 2015: 7).

(Illustrasjon fra helsedepartementets presseutsendelse).

2.4 Problemfelt

Problemfeltet oppgaven ligger innenfor er omkring norsk forebyggelsespolitikk, med fokus på tobakk. Det vil fokuseres på hvordan historien på området kan være med på å forklare hvorfor norsk forebyggelsespolitikk ser ut til å være blant de aller strengeste og hvordan befolkningen ser ut til å respondere på det. Det vil derfor være relevant å undersøke de potensielle mulighetsrommene myndighetene benytter seg av for å overtale befolkningen. Benyttes samme strategier i 2016 som det ble gjort på 1600-

(10)

Videre vil det også kommunikasjonen rundt forslaget om implementering av nøytrale tobakkspakninger analyseres. Det ligger innenfor oppgavens problemfelt å undersøke hvorvidt dette forslaget kan settes i sammenheng med tidligere antitobakkstiltak, men også undersøke hvordan tiltaket konkret kommuniserer.

2.5 Problemformulering og arbeidsspørsmål

Jeg har valgt å sette ned følgende arbeidsspørsmål som definerende for analysene:

• Hvordan kommuniserer norske helsemyndigheter i kampen mot tobakksindustrien?

• Norsk tobakkspolitikk lider av en dominoeffekt hvor politikere føler de må overgå hverandres mål.

o Hvordan arbeider de dermed strategisk for å nå sine mål?

o Hva har dette å si for borgeren?

Videre har jeg også to hypoteser tilknyttet arbeidsspørsmålene jeg ønsker å ta med i betraktning i analysene:

• Helsemyndigheter utsetter borgere for et press gjennom sin strategiske forebyggelsespolitikk.

• Helsemyndigheter utsettes for et paradoksalt press om å bekjempe tobakk uten å direkte forby produktene.

Følgende har jeg dermed definert problemfeltet til denne problemformuleringen:

Helsemyndighetene opplever vanskeligheter i arbeid mot tobakksbruk, hvor deres suverenitet ikke lenger er nok. Samtidig er tobakk er Norges største selvforårsakede helseproblem. Hvordan brukes dermed kommunikasjon som et strategisk våpen i en kamp

mot tobakksepidemien?

(11)

2.6 Prosjektdesign og avgrensning

For å besvare disse spørsmålene har jeg valgt å benytte meg av en utvalgt

analysestrategi. Analysestrategien er i denne oppgaven en kombinasjon av en annen ordens analysestrategi og teorier av Michel Foucault. Dette vil bli utdypet i kapitelet for analysestrategi. Deretter vil jeg presentere litteraturen som har inspirert både

strategiene jeg har benyttet, men også hvordan jeg har utformet problemfeltet. Dette har i høy grad vært inspirert av forskeren Lars Thorup Larsen som igjen har vært mye inspirert av Michel Foucault.

Selve analysen er todelt. Først vil jeg presentere en genealogisk, altså en form for historisk analyse av norsk forebyggelsespolitikk på tobakk. Deretter vil jeg presentere en analysedel som tar for seg forslaget om implementering av nøytrale

tobakkspakninger. I denne analysedelen vil jeg gå i mer detalj på selve tiltaket enn hva jeg gjør på tiltakene fra analysedel 1.

Etterfulgt av analysene vil jeg diskutere resultatene, samt forsøke å konkludere på punktene fra problemfeltet. Deretter byr det seg nye spørsmål hvilket jeg vil presentere i en form for perspektivering.

Oppgaven er begrenset til et fokus på Norge og forebyggelsespolitikk på

tobakksområdet. Det kunne vært gjennomført mer direkte sammenligninger mellom ulike land, og det kunne også vært fokusert på andre helseutfordrende og

avhengighetsskapende produkter som henholdsvis sukker og alkohol. Det kunne også vært mulig å trekke inn EU-direktiver og andre internasjonale forpliktelser hovedsakelig gjennom WHO. Disse utelatelsene utgjør oppgavens begrensing, og faller i denne

omgang utenfor oppgavens rammefelt. På denne måten fremstår også analysene mer spisset og fokusert. Ved videre undersøkelse av emnet kan det likevel anbefales å ta disse elementene med i betraktning, hvilket jeg kommer tilbake til i siste kapitel.

Det er også viktig å være klar over at analysenes resultater ikke utgjør noen form for

”fasit”, men kun et resultat av en form for analysestrategi (Andersen 1999: 14). I tillegg har det ikke vært innenfor oppgavens ramme å belyse alle diskurser omkring norsk

(12)

3.0 Begrepsavklaring

Følgende vil jeg gjøre rede for hva det menes med ulike begreper som vil være relevante videre i oppgaven, og som ikke nevnes i analysestrategikapitelet.

3.1 Mulighetsrom

Et individ er fritt til å handle, men påvirkes til å handle ut i fra et bestemt mulighetsrom (Rose, 2014: 8-9). Mulighetsrom utgjør de potensielle utfallene av hvordan et individ kan handle og kan settes i sammenheng med styringsmentalitet.

3.2 Styringsmentalitet

Dette begrepet vil bli forklart i detalj i analysestrategikapitelet, men jeg ser det nødvendig å definere det raskt først ettersom det vil være relevant for å forstå litteraturgjennomgangen. Styringsmentalitet, eller governmentality er Foucault sitt konsept om ”styring av styring”, ”conduct of conduct”. Konseptet bygger på at de styrende indirekte styrer folks atferd gjennom strategiske tiltak (Foucault i Gordon 1991: 3, Dean 2010: 14).

3.3 Liberalisme

Med liberalisme menes det den klassiske politiske tankegangen om et fritt samfunn, og en fri individuell vilje. Liberalismen skal ikke sette begrensinger for individuell

utfoldelse (liberalismen: 2016).

(13)

4.0 Litteraturgjennomgang: Et utgangspunkt i Lars Thorup Larsen med flere

Den største inspirasjonskilden for denne oppgaven har med liten tvil vært den danske forskeren ved universitetet i Aarhus, Lars Thorup Larsen. Det har blitt tatt utgangspunkt i hans samfunnsvitenskapelige undersøkelser på vestlig helse-policy, spesielt med fokus på tobakk. Jeg vil videre i dette kapitelet derfor gjøre rede for hvorfor jeg har latt meg inspirere av Larsen. Jeg vil også diskutere noen av hans verker og undersøkelser, og drøfte deres relevans. Jeg vil også forsøke på å forklare hva som skiller mine

undersøkelser fra Larsen sine undersøkelser. Jeg har også latt meg inspirere av andre forskere, og jeg vil derfor også drøfte dem også. Dette kapitelet vil være vesentlig for å forstå min tankegang i analysene, samtidig som at det fungerer som en innledende litteraturgjennomgang.

4.1 Derfor har jeg i hovedsak valgt Larsen som inspirasjonskilde

Det finnes mye litteratur på helse-policy, maktutøvelse og styringsmentalitet som også kunne vært fruktbart å ta utgangspunkt i. Likevel kan det argumenteres for at Larsen skiller seg ut ved å kombinere Foucault-inspirerte diskursanalyser med genealogiske undersøkelser. Larsen har i etterkant av sin doktorgradsavhandling hvor han

sammenligner amerikansk og dansk helse-policy gjort flere undersøkelser på

tobakkslovgivning. Larsen benytter seg også flittig av teoretikere som jeg har valgt å benytte.

4.2 Genealogi på policy

’The truth will set you free - a genealogy of public health policy in Denmark and the United States 1975-2005” er navnet på Larsens doktorgradsavhandling og vært en grunnstein av inspirasjon for denne oppgaven.

(14)

Først og fremst har jeg latt meg inspirere av Larsen sin teoretiske tilnærming for hans problemstilling. Hans forklaring av genealogi, og hvorfor dette er en plausibel

fremgangsmåte for å undersøke helsepolitiske forhold har i høy grad vært med på å påvirke mitt teoretiske utgangspunkt.

Avhandlingen er en svært omfattende sammenligning av dansk og amerikansk

helsepolitikk / policy med stor vekt på styringsteknologier. Det argumenteres for at det amerikanske og danske helsesystemet har utviklet seg mot å bli mer og mer likt (Larsen 2005: 39). Larsen undersøker på denne måten den politiske utviklingen, og hvordan den har foregått.

Et vesentlig poeng han gjør er at politikere strategisk utformer policyprogrammer slik at borgere skal ta gode valg for seg, og deres store utfordring er at slike tiltak ikke har effekt. Dette har man sett gang på gang, mens politikere likevel forsøker å innføre nye tiltak. Larsen undersøker disse policyteknikkene man har tatt for gitt fungerer i en årrekke og belyser denne påstanden jeg har tatt for meg i min genealogi. Slike

policyteknikker går i høy grad ut på å mer og mer bryte inn og påvirke folks livsstil og atferd. På mange måter kan det derfor argumenteres for at man har sett en utvikling av styringsmentaliteten som går mot å bli mer og mer relevant i moderne samfunnsledelse.

Å sammenligne to land bidrar til en svært fruktbar analyse, og Larsen påpeker med dette et interessant fenomen. I min analyse har jeg derimot ikke gjort noen form for direkte sammenligning. Likevel har det tidvis vært nødvendig å trekke inn hendelser på tvers av landegrenser for å sette nasjonale hendelser inn i kontekst. Dette valget utgjør også en form for avgrensning, da det kunne vært mulig å sammenlignet kommunikative forskjeller mellom to land.

Videre setter Larsen er sterkt fokus på helsepolitikk / policy og relevansen av en

forståelse av dets utvikling. Han gjør en svært omfattende og vid analyse, mens jeg i min analyse kun tar for meg en liten del av helsepolitikken / policyen. I tillegg ser jeg altså kun på Norge, så Larsen sine funn fra Danmark og USA har ikke vært direkte relevant for min analyse.

(15)

4.3 Vitenskap versus politikk

I artikkelen ”Is tobacco control science- or policy-driven?” diskuterer Larsen hvorvidt tobakkslovgivning kan sies å være drevet av vitenskap eller politikk. Når jeg skriver politikk i denne sammenhengen, er dette min tolkning av Larsens begrepsbruk av begrepet ”policy. Jeg tolker derfor at når Larsen refererer til ”policy makers” og ”policy”

snakker han om samfunnets beslutningstagere og deres beslutninger.

Larsen har et interessant perspektiv hvor han går bort i fra sammenligning mellom to land, men heller ser på utviklingen i det større bildet for å undersøke forbindelsen mellom vitenskapen og politikken. Han stiller et stort spørsmålstegn ved bakgrunnen man antar er for statlig innføring av tiltak mot tobakksbruk. Han argumenterer for at det er en stor antagelse blant de aller fleste at nye vitenskapelige beviser på at tobakksbruk er helseskadelig er grunnen til at antitobakkstiltak blir innført (Larsen 2008: 759).

Spesielt interessant er det som Larsen påpeker at det er ikke før 1990-tallet

antitobakksæraen startet. Dette er utrolig nok lenge etter at man har hatt vitenskapen tilgjengelig som politikerne bruker i sin argumentasjon for å innføre strengere

restriksjoner og tiltak. Politikerne bruker altså vitenskap som argumentasjon for innføring av antitobakkstiltak, som de før har oversett (Larsen 2008: 760). Som Larsen påpeker er dette et interessant fenomen, og kan ses i sammenheng med en ”helsebølge”

som var på vei inn over samfunnet.

Dette er en svært relevant observasjon for min analyse. Her iakttar ikke Larsen den historiske utviklingen av forebyggelsespolitikk som en udiskutabel utvikling. Tvert i mot stiller Larsen spørsmål med hvorfor vitenskapen ligger 20 år i forkant av de politiske tiltakene. For å forstå utviklingen av norsk forebyggelsespolitikk, er slike refleksjoner svært fruktbart og med på å styrke analysens nivå.

Likevel er det også viktig å påpeke at jeg har sett på norsk forebyggelsespolitikk i et relativt stort tidsrom, med blikk for hvordan politikken har utviklet seg. Jeg har derfor ikke sett etter slike fenomener på like direkte måte som Larsen har gjort i sin

undersøkelse. Jeg har ikke gjort en sammenligning av vitenskap og politikk slik Larsen

(16)

Derimot har jeg fokusert på vitensproduksjonen og hvordan samspillet har tred frem i relasjon med de politiske strategiene. Med vitensproduksjon menes det hva slags form for viten myndighetene har valgt å benytte seg av.

Videre drøfter Larsen hvorvidt politikere konstruerer tobakksforbrukeren som et offer for den ’onde’ tobakksindustrien. Han refererer blant annet til andre som har påstått at vitenskap blir en trussel på demokratiet (Larsen 2008: 763). Vitenskapen utnyttes for å konstruere et monster og et offer (Ibid.). Dette er en refleksjon som jeg har valgt å ta utgangspunkt i videre i mine analyser. En slik påstand støtter under de sentrale problemstillingene: ”Hvorfor innfører den norske stat gang på gang ekstraordinære tiltak mot tobakk?” og ”Hvordan konstruer helsedepartementet samfunnsborgeren gjennom antitobakkstiltak?”.

Den andre siden av denne diskusjonen skriver Larsen at det i vitenskapelig litteratur argumenteres for at forbrukeren har gjennom en liberalistisk tangegang mulighet til å ta sine egne ”dumme” valg (Larsen 2008: 763). Her er det altså et fokus på forbrukeren fremfor tobakksindustrien, og vitenskapen bak konstruksjon av valg. Dette er også en svært relevant vinkel for min analyse, og har vært en inspirasjon for meg i mitt valg av å trekke inn konseptet ”styringsmentalitet”.

Den mest interessante refleksjonen Larsen gjør i sin undersøkelse fra 2008 baserer seg på hvorvidt helsepolitikere tar vitenskapsmotiverte eller politisk motiverte valg, slik tittelen tilsier. Larsen gjør altså en sammenligning av to litteraturtyper, og viser at det kan gjennomføres antitobakkstiltak også gjennom politisk litteratur. Altså ligger det ikke kun til grunn helsevitenskaplige undersøkelser for helsepolitikeres fremgangsmåter og strategier for å gjennomføre tiltak mot tobakksbruk.

Her ser Larsen altså på det rent politiske, og statsvitenskapelige. Dette har definitivt latt meg inspirere til å se på helsedepartementets kommunikasjon som mer kompleks enn først antatt. Dette åpner opp for å gjøre en analyse hvor man ikke tar alle begrunnelser og påstander for gitt uten refleksjon. Likevel gjør altså Larsen en svært

statsvitenskapelig undersøkelse her, og fokuserer mye på det rent politiske.

(17)

Det er også dette som er med på å skille min analyse fra Larsen sin. Istedenfor å undersøke det politiske forholdet undersøker jeg det rent kommunikative. Som det er beskrevet ytterligere i analysestrategien, iakttar jeg alle utsagn som kommunikasjon og er kun interessert i kommunikasjonen som kommunikasjon. Dette kan også settes i sammenheng med forståelsen jeg har av kommunikasjon gjennom diskursenes egne liv.

4.4 Helsemyndigheter konstruerer borgeren

Det sunde fæleskab er skrevet av Larsen sammen med Holger Højlund og tar for seg paradoksale aspekter ved den danske helsepolitiske strategien fra 2011. Artikkelen diskuterer dansk helsepolitikk i et svært generelt format gjennom en genealogisk analyse.

Larsen og Højlund stiller først og fremst spørsmålet:

” Er fællesskabet en ressource, der anvendes for at fremme folkesundheden, eller er det omvendt sundhedspolitikken, der bidrager til at begrunde og forstærke fællesskabet?”

(Larsen & Højlund 2011: p74).

Videre argumenteres det for at helseprogrammet er med på å danne et helt nytt

helsefellesskap som setter press på borgeren. Borgeren pålegges i programmet nemlig et ansvar for å ta helsemessig riktige valg både for seg selv, men også for de rundt seg.

Det dannes på denne måten et stort helsefellesskap som pålegger alle å ta en del av ansvaret.

Larsen og Højlund tar utgangspunkt i at folkehelse har utviklet seg til å bli et avgjørelse politisk problem som ender med å bli strategisk reflektert som ansvar på befolkningen (Larsen & Højlund 2011: p77). Dette er en svært relevant påstand for mine analyser, som belyser viktigheten av å analysere på hvilken måte det norske helsedepartement konstruerer borgeren.

(18)

Denne artikkelen har også inspirert meg til å undersøke helsedepartementets

høringsdokument om innføring av nøytrale tobakkspakker. Artikkelen gir rom for å tro at det kan observeres strategiske tiltak om å skape en felles ide om at redusering av tobakk er et felles ansvar.

I tillegg belyser Larsen & Højlund det paradoksale for hva de kaller et dobbelt ansvar.

Det argumenteres for at borgeren pålegges et ansvar for å opprettholde sin egen helse samtidig som at de pålegges et ansvar for forbedring av hele folkehelsen (Larsen &

Højlund 2011: p86) . Dette doble ansvaret ønsker jeg å undersøke om foreligger på noen tidspunkter på tidslinjen over norsk forebyggelsespolitikk, og dermed hvordan det eventuelt har påvirket borgeren.

4.5 Kunnskapens rolle i antitobakksarbeid

I artikkelen ” ”Framing knowledge and innocent victims. Europe bans smoking in public places” diskuterer Larsen forskjellige forbudstiltak mot tobakk. Motivasjonen for denne belysningen er hva han oppfatter som en ny bølge med tobakksforbud som kom på begynnelsen av 90-tallet og omfavner i stor grad sigaretter. Denne nye bølgen startet i California før den senere bredte seg ut til blant annet Norge og Irland. Den dag i dag kan man se at hva som en gang startet med forbud mot røyking på restauranter og barer i en amerikansk delstat har utviklet seg til å omtrent bli en vestlig norm og en av

tobakksindustriens største utfordringer (Larsen 2010: 2).

Dette er et svært relevant utgangspunkt for min analyse, og har vært med på å definere dens retning. Larsen iakttar for det første en ny bølge med tobakksforbud i en spesifikk tidsperiode. Jeg velger også å ha samme oppfatning, nemlig at forbud kan iakttas i tidsbestemte bølger. Dette gjør også at jeg har vært nødt til å ta høyde for internasjonale påvirkninger, ettersom bølger kan strekke seg over landegrenser.

En interessant observasjon Larsen gjør er at policy-utviklingen på kryss av europeiske land er slående lik. Det man derfor kan se er at forebyggelsespolitikk har en smittende effekt, og selv nasjonale tiltak kan fort ende opp som internasjonale tiltak (Larsen 2010:

3).

(19)

I tillegg er det definitivt en interessant observasjon at Norge er blant de aller første landene som velger å kopiere modellen fra California. I etterkant har som nevnt en rekke andre europeiske land fulgt etter, og her fremstår Norge som en ”pioner” innenfor

europeisk forbudspolitikk (Larsen 2010: 10). Det kan derfor argumenteres for at Norge ligger noe i forkant når det kommer til innføring av antitobakkstiltak, og det kan derfor være svært hensiktsmessig å følge med på hva som foregår i Norge for å forstå hva resten av Europa har i vente.

Larsen stiller også et spørsmålstegn til politikeres hensikt med innføring av

røykeforbud. Han ser en utfordring ved bruken av kunnskap om effekten av slike tiltak, og konstruksjonen av ofre (Larsen 2010: 11). Det er nemlig ikke noe ny vitenskap at passiv røyking er helseskadelig. Dette har man visst om i mange år, men likevel har ikke politikere benyttet seg av denne vitenskapen før nå.

Interessant er det også som Larsen påpeker at det er mye annen form for kunnskap som er en påvirkningskraft for innføring av antitobakkstiltak. Det kan bevises at politikere også benytter seg av kunnskap gjennom kostnader og popularitet. Det er blant annet flere land som har benyttet spørreundersøkelser på om folk tror røykeforbud har noen effekt som grunnlag for innføring av slike tiltak (Larsen 2010: 12).

Det som gjør dette spesielt interessant er nettopp det at passiv røyking i hjemmet har en vesentlig større påvirkning på folks helse enn hva det har i barer og restauranter. Som Larsen derfor påpeker er det svært merkverdig at det ikke blir foreslått noen som helst tiltak og forbud på denne arenaen (Larsen 2010: 12). Det er så klart lettere å innføre slike tiltak på serveringssteder enn hjemme hos folk, men at politikere er totalt uinteresserte i problemstillingen viser i stor grad hva som er viktig for dem. Hva man kan observere ut ifra dette er at mulighetsrommet slik myndighetene iakttar det, er med på å definere hvordan strategiene formes.

I tillegg benyttes det altså økonomiske rapporter av politikere for å sikre at det ikke har negative økonomiske konsekvenser å innføre forbud. Dette gjøres strategisk for å overbevise næringslivet om at de ikke vil tape inntekt på grunn av streng

(20)

På den andre siden gjør også tobakksindustrien lignende undersøkelser som gjerne viser det motsatte. Dette ignoreres ofte totalt av myndigheter, og det kan argumenteres for at politikere selv bestemmer hva slags kunnskap de ønsker å erklære som gjeldende (Larsen 2010: 12-13).

En slik observasjon og ikke minst kraftig påstand fra Larsen gjør seg svært relevant for min analyse, og bygger opp til en forståelse av hvordan noen politikere eller policy- makers gjennomfører konkrete antitobakkstiltak. Det sier likevel lite om selve

kommunikasjonen, og omhandler ikke nøytral innpakning hvilket min analyse gjør. Jeg har uansett valgt å la meg inspirere av denne observasjonen, som jeg vil påstå er med på å danne et grunnlag for forståelsen av hvorfor ideen om nøytral innpakning har blitt foreslått av Helseminister Bent Høie. Det har også vært med på å bidra til en forståelse av kommunikasjonen, da det har inspirert meg til å se etter hva slags kunnskap

helsedepartementet kommuniserer, og hva de dermed ikke kommuniserer.

Som i forrige artikkel fra Larsen ser man et problem i forholdet mellom vitenskap / kunnskap og politikk / policy. Det tas politiske avgjørelser på bakgrunn av kunnskap, men likevel styres det også av det politiske som konstruerer kunnskapen. I min analyse tar jeg utgangspunkt i kun det kommunikative gjennom diskursenes egne liv, og ser heller på hvilken måte kommunikasjonen har hatt en påvirkningskraft i disse beslutningene. På denne måten skilles mitt verk fra Larsens analyser.

Sist men ikke minst argumenterer Larsen for at tobakksforbud fungerer som en slags trojansk hest. Dette vil si at tiltaket fremstår som et tiltak for å forhindre at folk skal bli utsatt for passiv røyking, men egentlig er de også med på å sette sosiale krav i fremtiden.

Det argumenteres for at tobakksforbud er en del av en større plan om å gjøre verden tobakksfri, og at dette tiltaket ikke på langt nær bidrar nok i denne kampen. Det foreslås derfor av Larsen at i fremtiden vil man oppleve nye og sterkere tiltak som en

konsekvens av at effekten av tobakksforbud ikke er god nok.

Denne argumentasjonen er et godt bidrag til min forståelse av årsaken til forslaget om innføring av nøytrale tobakkspakker.

(21)

I min genealogi ser jeg etter slike forbindelser mellom de ulike tiltakene som har blitt gjort i Norge, og har derfor åpnet blikket for forbindelsen mellom blant annet den

såkalte ”røykeloven” som ble innført i 2004 og de mest vesentlige tiltakene som har blitt vedtatt i ettertid.

4.6 Styringsmentalitet i praksis

”I forebyggelses makt” er en artikkel som er skrevet av Lisa Dahlager, og som også har bidratt til inspirasjon av mine analyser. Artikkelen omhandler et sykehus i København som har introdusert en rekke tiltak for å påvirke pasienters helsemessige valg i

fremtiden. Dette kan derfor kalles for en forebyggende makt og bygger mye på Foucault sitt konsept om styringsmentalitet, i likhet med hva Larsen er innom i flere av sine verker. Det argumenteres i artikkelen for at forebyggende helsepolitikk blir mer og mer sentralt, og at politikere i høyere grad ønsker å påvirke folks helsemessige valg

(Dahlager 2011: 91).

På denne måten trekkes altså konseptet styringsmentalitet inn i den helsepolitiske verden, og Dahlager undersøker hvorvidt et sykehus lykkes med å styre pasienters selvstyring. Det vises at gjennom strategisk dialog og samtale kan selvstyret påvirkes (Dahlager 2011: 96). Dette er en interessant observasjon, jeg velger å trekke en parallell til i min analyse. Som jeg velger å tolke Foucault kan altså kommunikasjon iakttas

overalt, og det kan definitivt ses en parallell med hva sykehuset kommuniserer og hva nøytrale tobakkspakker kommuniserer.

Videre viser også artikkelen også hvordan en pasient er et subjekt for styring, hvilket samsvarer med hvordan jeg har undersøkt befolkningen som et subjekt for styring.

Sykehuset påstår at behandlere i fremtiden ønsker ikke-røykere fremfor røykere som pasienter, og derfor jobber de strategisk med å påvirke pasientenes forebyggende (Dahlager 2011: 100). Dette er en påstand jeg tar utgangspunkt i at norske

helsemyndigheter også vil kunne stille seg bak og vært med på å forme mitt blikk i selve analysen.

(22)

Jeg vil argumentere for at denne artikkelen er med på å vise hvordan helsepolitisk styringsmentalitet utføres i praksis og ser klare likheter med min problemstilling.

4.6.1 Eliminering av påvirkningsfaktorer

En annen teoretiker som har arbeidet innenfor dette feltet, er Foucault-inspirerte Valverde. I hennes undersøkelse fra 2008, argumenterer hun for at alkoholikere står ovenfor et valg mellom å følge enten det rasjonelle eller irrasjonelle (Valverde 1997:

251). Hun finner ut at for å endre en alkoholikers holdninger er man nødt til å la det være opp til alkoholikeren selv, og ikke gjennom tvang. Det er nemlig graden av viljestyrke som avgjør avhengigheten (Ibid.: 257). Det samme poenget gjør også

Valverde i en annen sammenheng, hvor hun argumenterer for at mennesker kan iakttas som todelt, med en rasjonell og irrasjonell side, men med et mulighetsrom i midten (1996: 365). Dette er tanker og teorier jeg har valgt å ta med meg videre i analysene, og blir spesielt relevant i undersøkelsen av nøytrale tobakkspakninger som kan

argumenteres for å fjerne deler av den irrasjonelle siden til befolkningen. Dette vil jeg vende tilbake til senere.

4.7 Hva har dette valget hatt å si for min analyse?

Som nevnt innledningsvis i dette kapitelet vil det være hensiktsmessig å returnere hit for å lese mer om bakgrunnen for bruken av de ulike kildene jeg har latt meg inspirere mest av. Valgene ved å bruke nettopp disse kildene som inspirasjon til mine analyser har heller ikke vært uten konsekvenser, og det tas forbehold om at analysene kunne tatt en annen retning dersom jeg hadde tatt utgangspunkt i noen andre.

Larsen benytter mye Foucault og er inspirert av Foucault’s syn på verden gjennom diskurser, i tillegg til at han argumenterer for at genealogien er et viktig element for å forstå dagens situasjoner.

Det kan definitivt argumenteres for at Larsen sin strategiske tilnærming har vært veldig definerende for mine analyser, som muligens hadde trukket en annen retning dersom jeg ikke hadde brukt han og andre Foucault-inspirerte teoretikere som

inspirasjonskilde.

(23)

Det blir derfor også naturlig å i neste kapitel å ta for seg mine analysestrategiske valg, samt en gjennomgang av teorien. Her har jeg gått enda dypere for å forstå hva som igjen har vært med på å inspirere Larsen.

(24)

5.0 Analysestrategi

I dette kapitelet vil jeg ta for meg de analysestrategiske overveielsene som har blitt gjort i forkant av analysene. Forståelsen av begrepet ”analysestrategi” er svært relevant og definerende for hvordan analysen har blitt gjennomført. Kapitelet innebærer likevel også informasjon om metodiske valg som er tatt, men dette må altså ikke forveksles med analysestrategien. Innledende vil jeg først gjøre kort rede for hvordan jeg kom inn i Foucault sin verden, og oppsummere analysens formål.

5.1 Innledning til strategi og analysens omfang oppsummert

Det har vært i analysens hensikt å finne ut av hvordan norske helsemyndigheter gang på gang lykkes med å innføre verdensledende antitobakkstiltak. I analysen forstås

kommunikasjon som grunnsteinen i alle endringer samfunnet foretar seg, sterkt

inspirert av Foucault som forstår verden gjennom diskurser. Diskurser kan altså forstås som kommunikasjon. Videre beveger vi oss innenfor Foucault sin verden av biopolitikk og styringsmentalitet. Disse begrepene har blitt videreført av blant annet Lars Thorup Larsen som også har hatt en innflytelse på analysene.

Larsen (2011: 77) argumenterer for at man må se på genealogien for å forstå hvorfor ting er som de fremtrer i dag. For å undersøke hvordan Norge har endt opp som en pioner i antitobakksarbeid og en av tobakksindustriens største utfordrere har jeg derfor sett det naturlig å gå inn i genealogien til forebyggelsespolitikk på tobakk. Genealogien strekker seg fra 1600-tallet til 2015 som er året nøytrale tobakkspakker ble foreslått.

Her tar en ren kommunikativ diskursanalyse over i det som utgjør analysedel to.

Analysedel to tar altså for seg kommunikasjonen rundt den planlagte innføringen av nøytrale tobakkspakker. Her står begreper som styringsmentalitet og biopolitikk sterkt, og det kobles en sammenheng til funnene fra genealogien.

Det som har vært interessant for analysen å undersøke er hvordan norske

helsemyndigheter kommuniserer omkring antitobakkstiltak. Forbrukeres oppfatning og meninger har vært utenfor analysens interessefelt.

(25)

Det samme gjelder også effekten av tiltak mot tobakksbruk, det har ikke vært i analysens interesse å undersøke effekten av nøytrale tobakkspakker eller andre tiltak presentert av helsedepartementet. Tobakksindustriens meninger, iakttagelser og oppfatninger har heller ikke vært av interesse for analysen.

5.2 Empirisk avgrensning

I hovedsak er det en rekke litteratur på antitobakkstiltak. Det aller meste omhandler likevel effekt og stigmatisering. Dette er helt klart logisk da effekt er et svært vesentlig holdepunkt i en heftig debatt mellom myndigheter og en truet tobakksindustri.

I mine analyser beveger jeg meg mot epistemologiens verden, og setter heller et

spørsmål til hvordan disse forslagene til tiltak oppstår, istedenfor som de aller fleste kun analyserer hva effekten er. Dette innebærer også at det er mindre litteratur på området, men noe er det likevel, slik det ble presentert i forrige kapitel.

Som jeg har diskutert i forrige kapitel tar altså analysene utgangspunkt i blant annet Lars Thorup Larsen som har vært blant de aller fremste på analyser av biomakt, styringsmentalitet og helsepolitikk. Ytterligere har også Lisa Dahlager og Mariana Valverde gjort relevante undersøkelser på området, og alle har vært svært inspirert av Michel Foucault.

Jeg har altså valgt å empirisk avgrense denne oppgaven innenfor Foucault sin verden, med et hovedsakelig standpunkt i moderne litteratur av blant annet Lars Thorup Larsen.

Jeg har i liten grad bevegd meg utenom denne verdenen, noe som har satt et empirisk preg på denne avhandlingen.

5.3 Analytisk avgrensning

Det har ikke vært i min intensjon å lage en fullverdig genealogi av norsk tobakkspolitikk.

Dette krever at man tar høyde for en rekke flere hendelser, samt gjennomgår betydelige mengder empiri.

(26)

Det har derimot vært i min intensjon å konstruere en genealogi som kan utfordre den generelle oppfatningen av antitobakkstiltak. Genealogien fungerer som en oppbygning til analysedel to, og tar altså kun for seg de aller viktigste antitobakkstiltakene som ble presentert i perioden.

I analysedel to tar jeg et utgangspunkt i høringsdokumentet fra helsedepartementet, men ser også på andre relevante uttalelser henholdsvis gjennom media og Stortinget. Jeg har kun vært interessert i å analysere kommunikasjonen som kommunikasjon herfra, og derfor valgt å se bort i fra særlig andre oppfatninger. Analysen gir derfor kun svar på hvordan helsedepartementet kommuniserer. I diskusjonskapitelet derimot setter jeg resultatene i sammenheng med andre kilder.

5.4 Det analytiske blikk

I epistemologien arbeides det med en tom ontologi, og gjenstandens væren er ikke forutsatt (Andersen 1999: 14). På denne måten blir derfor analysestrategien et verktøy til å definere hvordan man kan forme og kondisjonere blikket på den sosiale verden fra eget ståsted. Vårt blikk er alltid kontingent, hvilket betyr at man oppfatter virkeligheten på en bestemt måte ut ifra strategien man velger (Ibid.).

Andersen definerer en analysestrategi slik:

”Analysestrategi er ikke metoderegler, men en strategi for, hvordan man som epistemolog vil konstruere andres (organisationer eller systemers) iagttagelser som objekt for egne iakttagelser m.h.p at beskrive, hvorfra de selv beskriver” (Andersen 1999: 14).

En analysestrategi er altså et valg man tar, som alltid har konsekvenser (Andersen 1999:

14) I mine analyser er det tatt et valg ved å analysere helsedepartementets iakttagelser gjennom en positivistisk Foucault-inspirert diskursanalyse.

Det er viktig å være klar over at denne strategien også utelukker andre strategier, som muligens ville gitt andre svar og forståelser. Det dette også beviser er nettopp det faktum at det ikke er noe ”rett og galt” når man analyserer kommunikasjon, men derimot flere iakttagere.

(27)

Det har vært en forutsetning for denne avhandlingen å ta utgangspunkt i denne

forståelsen av hva en analysestrategi er, noe som også innebærer hva som forstås å være på ”annen orden” som jeg vil forklare nærmere. Avhandlingen er også skrevet i en

poststrukturalistisk ånd, hvilket betyr at det settes kritiske spørsmål til hva vi ofte tar for gitt. I poststrukturalismen griper man fatt på analysen ved å både iaktta objektet og systemet som produserer det (Peters and Burbules, 2004: 6). Jeg har valgt å benytte meg av Foucault for å danne en analysestrategi satt i en poststrukturalistisk kontekst ved å benytte meg av en annen ordens strategi og Foucault sitt blikk rettet mot utsagn slik de dukker opp og blir til, uten å redusere dem til noe annet (Andersen 1999: 31).

5.5 Observasjon på annen orden

I følge Andersen (1999: 14) er analysestrategien et program for en iakttagelse på annen orden. På denne måten defineres hvordan vi iakttar, hvordan vi konstruerer en

gjenstand som en gjenstand og hvordan vi som iakttagere kommer til syne som

iakttagere (ibid: 11). Jeg som en iakttager eksister på denne måten ikke før iakttagelsen finner sted, og blir derfor til gjennom denne (Esmark, Lausten og Andersen 2005: 10).

En iakttagelse på annen orden er en iakttagelse av en iakttagelse som en iakttagelse. Det blir på denne måten mulig å iaktta hva den første iakttager ikke ser. Annen ordens iakttagelse er en systematisk og strategisk distansering fra problemfeltet for å kunne være i stand til å iaktta mulig paradoksale og komplekse fenomener.

Overordnet arbeidsspørsmål formulert på annen orden: Hvordan konstruerer / iakttar norske helsemyndigheter antitobakkstiltak? -Og hvordan konstruerer / iakttar de befolkningen?

5.6 Metodisk fremgangsmåte

Som Andersen (1999: 14) påpeker er ikke analysestrategi et sett metoderegler fordi man i epistemologien arbeider med en tom ontologi. Når vi snakker om epistemologi menes altså søken på hvordan fremfor hva som det rettes søkelys på i ontologien.

Likevel kan det argumenteres for at det må tas høyde for metodene man benytter i en analyse, selv om det er de analysestrategiske valgene som definerer det analytiske

(28)

Jeg vil argumentere for at det er relevant å belyse hvordan man går frem metodisk når man analyserer et innhold, men det er viktig å være klar over at analysestrategi ikke er ensbetydende med metode i denne sammenhengen. I mine analyser har jeg valgt å gjøre en kvalitativ innholdsanalyse gjennom en genealogi og en ren diskursanalyse. Videre vil jeg drøfte hvilke fordeler, ulemper og konsekvenser dette valget har hatt å si, samt hvordan jeg har valgt å implementere metoden i det analytiske rammeverket.

5.7 Kvalitativ innholdsanalyse

Jeg har altså valgt å benytte meg av en kvalitativ tilnærming til problemstillingen. Dette vil si at jeg i motsetning til en kvantitativ tilnærming har valgt å fokusere på spesifikke, utvalgte og et relativt lite utvalg materielle. Gjennom en innholdsanalyse har jeg altså kunnet undersøke i detalj kommunikasjonen i bestemte dokumenter. En kvalitativ innholdsanalyse kan defineres på denne måten: ”Systematisk gjennomgang av dokument med sikte på kategorisering av innholdet og registrering av data som er relevant for problemstillingen” (Grønmo 2007: 187).

Det kunne også vært en mulighet å gjennomføre en kvantitativ undersøkelse av helsedepartementets forsøk på innføring av nøytrale tobakkspakker. Dette kunne innebåret innhenting av et mye bredere omfang empiri som kunne blitt sammenlignet, analysert og satt i en enda større sammenheng. Likevel vil jeg argumentere for at dette kunne svekket analysens tyngde, og det kunne fort endt opp som en svært generell analyse.

Det har vært svært fordelaktig å benytte seg av en kvalitativ tilnærming hvor jeg har fått muligheten til å undersøke kommunikasjonen i detalj. Med tilgang til offentlige

dokumenter som høringsforslaget fra helsedepartementet, i tillegg til andre uttalelser i media har analysen et solid empirisk fundament.

Jeg har tatt utgangspunkt i høringsdokumentet fra helsedepartementet for å analysere helsedepartementets kommunikasjon rundt nøytrale tobakkspakker.

(29)

Jeg har videre valgt å benytte andre relevante arenaer hvor utsagn fra

helsedepartementet kan analyseres. I genealogien har jeg benyttet meg av eldre publiserte politiske strategidokumenter, regjeringsnotater og politiske uttalelser. Her har innholdet blitt analysert, men ikke kategorisert. Det har ikke vært i analysens formål å kategorisere diskurser systematisk, men derimot iaktta helsemyndigheters

iakttagelser av antitobakkspolitikk. Alt som fremtrer analyseres deretter slik det

fremtrer. Det er viktig å påpeke at mitt fokus på forholdet mellom helsemyndighetene og befolkningen gjør meg blind på eventuelt andre forhold som kan ha oppstått.

(30)

6.0 Teori

Dette kapitelet vil gjøre rede for det teoretiske som er lagt til grunn for analysene. Som tidligere nevnt tas det altså i stor grad utgangspunkt i den franske filosofen Michel Foucault sin forståelse av verden gjennom kommunikasjon. I tillegg tas det også utgangspunkt i hans oppfatning av at historikken må utfordres dersom man skal få et forståelse av dagens samfunn og situasjon. Teorien innebærer derfor en introduksjon til Foucaults verden av genealogi og diskurser. I tillegg vil jeg gjøre rede for begrepet

”makt” og hvordan nettopp Foucault definerer dette begrepet. I denne sammenhengen forklares henholdsvis hva styringsmentalitet og biomakt er.

6.1 Foucaults verden

Michel Foucault er en person det i samfunnsvitenskapen vanskelig å unngå å ta høyde for, dersom man er innom makt (Villadsen 2013: 340). Foucault som levde fra 1926 til han døde av AIDS i 1984 viet store deler av hans liv til å plukke fra hverandre våre standard antagelser om dagens samfunn, noe som har resultert i nye blikk, metoder og fremgangsmåter i etterkant. Foucault var på ingen måte en analysestrateg i begrepets rette forstand, men hans tanker har inspirert samfunnsforskere til videre utvikling (Andersen 1999: 28). Foucault kan defineres på mange måter, men i denne

sammenheng benytter jeg meg altså av Foucault som en analysestrateg (Ibid.).

Med inspirasjon fra Friedrich Nietzsche har Foucault undersøkt flere sosiale fenomener gjennom historien. Han utviklet deretter metoder for å undersøke bakgrunnen for påstander vi tar for gitt, og utfordret dermed det daværende paradigmet. Foucault forstår det nemlig slik at historiens utvikling ikke skal henvises til bestemte subjekter, men derimot skaper historien sine egne subjekter selv. Foucault har vist hvordan man istedenfor å bare se på de moderne fortolkninger av fenomener, hvordan man kan forstå disse på en annen måte gjennom å se på den historiske utviklingen. Fenomener han har undersøkt har i all hovedsak vært innenfor diskurser, strategier og maktformer

(Villadsen 2013: 339).

(31)

Foucault sitt arbeid deles gjerne opp i tre hovedfaser (Villadsen 2013: 339): Først

fokuserte Foucault på humanvitenskapelige fellesbetingelser og deres utvikling, deretter har han fokusert på institusjoner, makt og styring før han til slutt var innom hva han definerer som ”selvledelse” og styring av sitt ”selv” (Ibid.). Gjennom disse fasene har Foucault bidratt til en egen ”skole” i måte å tenke på, selv om dette muligens aldri var hans intensjon (Andersen 1999: 28). Foucault har inspirert til å forstå verden gjennom kommunikasjon, forhold og diskurser. Han har inspirert til å stille spørsmål ved almene antagelser ved å gå tilbake i historien. Sist men ikke minst har han bidratt til en vesentlig forståelse av maktbegrepet hvilket jeg også har benyttet meg av. Alt dette vil bli forklart videre i dette kapitelet. Dersom man på et senere punkt i denne avhandlingen opplever usikkerhet rundt disse begrepene kan det anbefales å bla tilbake til dette kapitelet.

6.2 Genealogi

En genealogisk undersøkelse kan ikke adskilles fra en arkeologisk undersøkelse, og er i hovedsak bare to forskjellige perioder i Foucault sitt forfatterskap (Andersen 1999: 52).

Gjennom en genealogisk undersøkelse analyserer man kontinuiteten versus

diskontinuiteten for et emne, for å se hvorvidt omstendighetene har vært med på å påvirke emnet over tid(Ibid.: 53). En arkeologisk undersøkelse vil på sin side avhenge av genealogien for å fungere og undersøker regulariteten i spredningen av et emne (Ibid.:

52). Videre forklarer Villadsen (2006: 87) genealogiens hensikt følgende:

”(..)det handler om at undersøge hvordan vores nutidige, selvfølgeliggjorte vidensformer og institutioner er historiske frembringelser”.

Genealogien har sitt utspring fra Nietzsche, som omtales som en historiekritiker.

Opprinnelsen er nettopp at Nietzsche så problemer med forskningsområder han selv arbeidet med fordi utgangspunktene hans ofte innebar antagelser på vegne av

forhistorien (Andersen 1999: 53). Nietzsche skiller derfor mellom tre historieskrivinger:

(32)

6.2.1 Den monumentale

Denne typen historieskriving ser kun på sammenhengende historikk, fremstår generaliserende og er alt annet enn kritisk (Ibid.).

6.2.2 Den arkivariske

Her dyrkes i følge Nietzsche historien for historiens egen skyld. Det består kun av en stor porsjon historie uten form for refleksjon og har liten nytte (Ibid.: 54).

6.2.3 Den kritiske

Denne historieformen har en viktig hensikt. Den tjener samfunnet og plukker fra hverandre tabubelagte hendelser i historien for å settes i sammenheng med nåtiden (Ibid.).

Det er nettopp denne tankegangen som videre inspirerte Foucault, som videreførte den destruerende og dionysiske fremgangsmåten i sitt arbeid. Den genealogiske analysen har som hensikt å gå tilbake i historien for å så åpne det diskursive feltet gjennom oppsporing av hendelser og diskurser (Andersen: 1999: 63).

6.3 Diskursbegrepet

Foucault anses for å ha forstått begreper og utsagn som polyvalente, hvilket betyr at de har flere sider, og ikke tosidige slik som mange andre samfunnsvitenskapelige

analysestrateger opererer med (Andersen 1999: 29). I likhet med hva som er

argumentert for i analysestrategien kan altså Foucault fremstå, slik han selv også har påstått ikke som verken en strukturalist eller poststrukturalist (Andersen 1999: 30-31).

Dette er også med på å definere hans forståelse av en diskurs. En diskurs er en samling av fremsatte utsagn, som i Foucaults verden skal iakttas slik de fremtrer, og aldri bli redusert til noe annet (Ibid.). Dette er en motsetning til hva andre teoretikere som f or eksempel Ernesto Laclau mener en diskurs skal forstås som. Hvilket velger å tolke en diskurs som noe ubestemt, og langt ifra er nødt til å være slik den først fremstår (Ibid.:

89).

(33)

En diskurs forstås i denne avhandlingen alle utsagn som kan observeres og iakttas.

Utsagn kan være alt som dukker opp, og iakttas som de blir til. Det er for Foucault avgjørende å ikke redusere en diskurs til noe annet (Andersen 1999: 31).

6.4 Maktbegrepet

Foucault forstår makt som et forhold og ikke en ”ting” en bestemt gruppe besitter (Gaventa 2003: 2). Makt kan påvirkes, og utøves gjennom sosiale krefter (Foucault, 2000: 337). Videre kan makt stykkes opp i tre hovedkategorier, suveren, disiplinær og pastoral makt.

6.4.1 Suveren makt

Denne formen for makt besitter de styrende, og har ikke en like vesentlig rolle i dagens samfunn som det hadde før i tiden (Fraser: 1981: 278).

6.4.2 Disiplinær makt

Denne maktformen går ut på kraften disiplin utspiller i samfunnet. Konsekvenser og straff er en bidragsyter til at en befolkning følger lover og regler (Foucault: 1977).

6.4.3 Pastoral makt

Pastoral makt er muligens den mest komplekse maktformen, da den fungerer ved å indirekte påvirke folks avgjørelser (Foucault, 2000: 333). Dette er hva som forstås som

”governmentality” som jeg vil forklare i detalj videre. Pastoral makt stammer fra

Foucault sin genealogiske analyse av teologi, og måten kirken har utøvd makt på (Golder 2007: 158).

6.5 Styringsmentalitet - Governmentality

”Governmentality” er et begrep utviklet av Foucault, som ble presentert under hans forelesninger i 1978-1979 (Foucault i Gordon 1991: 1). Begrepet ”governmentality” er oversatt fra fransk, og er en sammensetning av de to ordene ”govern” og ”mentality”. På

(34)

På fransk benytter Foucault seg av begrepet ”gouvernmentalité” (Lemke: 2011). Uten at jeg vil argumentere for at dette er en helt identisk oversettelse, kommer jeg fremover til å benytte meg av begrepet ”styringsmentalitet” på samme måte som tidligere

teoretikere har benyttet begrepet ”governmentality”.

Styringsmentalitet er kunsten av styring, de interessante spørsmålene vil være hvem som blir styrt, hvordan de blir styrt og hvem som kan styre (Foucault i Gordon 1991: 3, Dean 2010: 14). Styringskunsten, eller styringsmentaliteten gjennomføres strategisk ved å indirekte påvirke folks valg gjennom hva som kalles for å påvirke ”atferd på atferd” som er en svært tynn norsk oversettelse for det mer kjente begrepet ”conduct of conduct” (Dean: 2010: 14).

Styringsmentaliteten forklarer hvordan makt kan utøves på en gruppe uten å faktisk direkte beordre noe som helst. Gjennom styringsmentalitet kan de regjerende gjennom strategiske tiltak få befolkningen til å ta personlige valg hvilket i høyeste grad er

påvirket og nøye planlagt (Ibid.).

6.6 Biopolitikk og biomakt

Biopolitikk er i følge Foucault (1976: 140) et fenomen som har utviklet seg i nyere tid og går ut på statens makt og kontroll over befolkningens kropp og helse. For Foucault er biomakt en kontrollmekanisme for å kontrollere større gruppe mennesker eller en befolkning. Biomakten er i følge Foucault grunnleggende for den moderne stat og utviklingen av kapitalismen (Foucault 1976: 141).

”I mean a number of phenomena that seem to me to be quite significant, namely, the set of mechanisms through which the basic biological features of the human species became the object of a political strategy, of a general strategy of power, or, in other words, how, starting from the 18th century, modern Western societies took on board the fundamental biological fact that human beings are a species. This is what I have called biopower”

(Foucault 1978: 1).

(35)

På samme måten som at disiplin er en teknologi for å styre en befolknings oppførsel, mener altså Foucault at biomakt benyttes for å sørge for at befolkningen er

velfungerende og produktive. Biomakt er enkelt forklart makt over kropp (Foucault 2003: 240).

6.7 En kombinert biopolitisk styringsmentalitet

Denne avhandlingen har altså hatt et analytisk omdreiningspunkt fra begrepet

styringsmentalitet kombinert med biomakt. Dette byr på to forskjellige analytiske blikk, hvor det ene åpner muligheten for å se på det skjulte og den indirekte maktutøvelsen Det andre blikket lar oss se på de mer overordnede biopolitiske rammene (Larsen 2011:

203). Videre muliggjør dette også å se disse to begrepene i sammenheng, og om det oppstår eventuelle kollisjoner. Det muliggjør det å se på hvorvidt de biopolitiske rammene stemmer overens med de styringsmentale tiltakene helsedepartementet gjennomfører. En situasjon hvor for eksempel helsedepartementet uttaler at de ønsker en forbedret folkehelse, men ikke viser dette gjennom tiltakene de presenterer mot tobakk kan det i følge Larsen (2011: 216) oppstå en styringskonflikt og biomakten svekkes. I denne avhandlingen er det tatt høyde for at det både benyttes

styringsmentaliteter samt biopolitiske motivasjoner i tiltak som gjennomføres mot tobakk.

6.8 Spørsmål til analysedel 1

Analysedel 1 vil som nevnt bestå av en genealogisk analyse inspirert av Foucault. Ved å gjennomgå dokumenter opp gjennom historien ønskes det med analysen å spørre om hvordan norsk tobakkspolitikk har utviklet seg. Det settes spørsmål ved hvordan

helsemyndigheter har iakttatt folkehelse og utfordringene. Det settes også spørsmål ved om det er noen sammenheng med tiltakene som har blitt presentert, og om man kan spore noen tendenser mellom strategiene. Til slutt spørres det om hvorvidt den helsepolitiske utviklingen har bidratt til å gjennom mulighetsrommet konstruere hva som iakttas som en optimalisert borger.

(36)

6.9 Spørsmål til analysedel 2

Analysedel 2 tar for seg det siste store tiltaksforslaget til helsedepartementet og vil undersøke kommunikasjonen fra det ble presentert i detalj. Her spørres det om hvordan helsedepartementet iakttar folkehelsen i 2015, hvordan de iakttar sin egen rolle og hvordan de iakttar borgeren. Overordnet ønskes det med analysen å sette et søkelys ved hvordan et slikt tiltak kan bli presentert av en borgerlig regjering, og hvordan de ser ut til å få det gjennomført. I motsetning til analysedel 1, vil analysedel 2 også se nøyere på det strategiske aspektene ved kommunikasjonen, i hvordan tiltaket faktisk

gjennomføres. Det spørres derfor om følgende: ”Hvordan og hvorfor styrer

helsedepartementet det norske samfunn inn mot bedre folkehelse gjennom streng tobakkspolitikk, og hva er konsekvensene”? Det tas dermed ikke for gitt at ”en bedre folkehelse” er den eneste motivasjonen.

(37)

7.0 Analysedel 1 - et historisk blikk på norsk tobakkspolitikk

Norsk tobakkspolitikk har hatt en fascinerende reise, og kan spores helt tilbake til

unionstiden med Danmark. I dette kapitelet vil det gjøres rede for de relevante diskurser som har tredd frem i sammenheng med norsk tobakks- og forbudspolitikk. Selv om det er et vesentlig fokus på tobakkspolitikk er det nesten umulig å unngå deler av den generelle forebyggelseskulturen for å kunne forstå tobakkspolitikken. Det er videre tatt utgangspunkt i følgende tidsperioder:

• 1600-tallet

• 1899-1973

• 1973-1995

• 1996-1997

• 2003-2004

• 2004-2012

• 2012-2015

Hvorfor akkurat disse periodene vil bli forklart under hvert avsnitt. Det er i tillegg viktig å lese denne genealogien med et generelt blikk. Det har ikke vært et forsøk å gi en

fullverdig genealogi, og alle diskurser i disse tidsrommene er ikke med i analysen. Det er kun fokusert på de antatt viktigste og største hendelsene. EU-direktiver er heller ikke tatt i betraktning i denne analysedelen, hvor det kun er fokusert på lovgivninger og beslutninger utover de obligatoriske føringene fra EU.

7.1 1600-tallet

Norge har selv siden før landet ble erklært selvstendig hatt en svært streng

tobakkspolitikk. Selv under dansk herredømme var det andre regler i Norge enn det var i Danmark. Norge var i union med Danmark mellom 1536 og 1814, og allerede i 1619 hadde den danske Kong Christian IV sørget for bemerkelsesverdig strenge

tobakksreguleringer på norske skip.

(38)

Her ble tobakksbruk straffet med blant annet kjølhaling på ordre fra Kongen (Michael 2006: 72, Svendsen 1978: 160). Senere i 1632 kom det første landsdekkende forbudet, hvor Kongen den 29. juli erklærte følgende:

”Wi Christian de Fierde, med Guds Naade Danmarckis, Norgis, Vendis oc Gottis Koning, Hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn oc Dythmersken, Greffve udi Oldenborg oc Delmenhorst: Giøre alle vitterlig. At eftersom oss underdanigst andrages den store Skade,

som Tubaksdrikken Undersaaterne udi Vort Rige Norge tilføier, da haver Vi naadigst for godt anseet des Indførsel at forbyde saa oc hermed forbyde under samme Tobaks Forbry-

delse og anden vilkaarlig Straf til nogen at afhænde, efterat dette Vort aabne Brev lovlig publiceret og kundgiort er. Bydendes og befalendes vore Fogder, Embedsmænd og alle

andre herudinden at have flittig Opsyn saa at derover holdes som vedbør”

Giffvet paa Vort Slot i Kiøbenhaffn, den 29. Julii, Anno 1632. Under Vort Signet Christian

(Michael 2006: 72, Svendsen 1978: 160).

På denne måten var det altså i gang. Forebyggelsespolitikken, og kampen mot røykerne var endelig på plass, skulle man tro. Likevel 11 år senere opphevet den danske kongen forbudet mot innførsel av tobakk, fordi han muligens ante en mulighet for inntekter. Det gikk nemlig opp for Kongen at borgeres uvaner kunne tjene staten ved å heller beskatte usunne luksusgoder. Likevel tok det noen år før skattenivået var på et plausibelt nivå, da avgiftene i starten var såpass høye at smugling ble et reelt problem (Michael 2006: 73).

Det er altså verdt å merke seg at Kong Christian tidlig så nytten av tobakk, etter å ha først innført et direkte forbud ble det senere moderert. Derimot hjemme i Danmark ble politikken ikke praktisert noe som kan tyde på at det var ikke borgerens helse han var mest opptatt av, men derimot popularitet, makt og penger.

7.1.1 Små tegn på styringsmentalitet

Det er interessant at man så tidlig i historien ser tegn på biomakt som blir utøvet så direkte myntet mot tobakk. Biomakt er som nevnt tidligere altså myndighetenes makt og interesse ovenfor befolkningens funksjonalitet.

(39)

Tobakken kategoriseres tidlig av Kong Christian som samfunnets store fiende, og han forstår fort at skatter og avgifter kan være med på å styre folks forbrukervaner, selv om det kan spekuleres i om han var mer opptatt av å profitere på folks uvaner uten å være særlig bekymret for folkehelsen. Det var muligens for tidlig på denne tiden å se

konsekvensene av tobakk og hva det kostet samfunnet, så denne gleden var i så fall kortvarig.

På 1600-tallet var også Norge svært kristent. Det var ikke tillatt med noen annen form for trosretning enn den luthersk ortodokse kristendommen. Den kristne lovgivning var for øvrig nærmest identisk med den danske (Rasmussen 2016). Det kan forstås slik at mulighetsrommet på denne tiden i høy grad dreide seg om moral og umoral. Det kan forstås slik at kongen ønsket å styre befolkningen etter hva som var moralsk riktig. Det kan altså være grunn for å tro at kongen styrte Norge annerledes enn Danmark på denne tiden fordi det moralske mulighetsrommet fremsto større i Norge enn i Danmark.

7.1.2 Forbud var ikke en vellykket strategi

Det kan iakttas ut ifra Kong Christians disiplinære utøvelse av makt at forbud av en populær luksusgode hadde flere utfordringer. Forbud førte til økt smugling og mindre statlig kontroll av bruken. Det var på denne tiden liten kunnskap om skadeomfanget av tobakksbruk, men man var likevel redde for at enkel tilgang på nytelsesvarer skulle svekke og lede befolkningen i feil retning (Svendsen 1978: 200). Ut ifra dette kan det observeres en konflikt mellom det suverene og sikkerheten. Det var altså ikke lenger nok at kongen forbød et produkt, befolkningen krevde større grad av vitenskapelig argumentasjon for å la seg overtale. Plutselig oppstå altså behovet for vitenskap i argumentasjonen.

Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet begynte også en annen merkverdig debatt å blomstre frem. Det ble nemlig i 1898 for første gang foreslått et tobakksmonopol på det norske markedet. Spørsmålet om hvorvidt dette hadde vært en god løsning for å få enda høyere grad av kontroll over tobakksbruk levde lenge, og endte med forslag fra den sosialdemokratiske Nygaardsvold-regjeringen i 1919 om

(40)

Argumentasjonen som kan iakttas i dette forslaget dreier seg i all grad om hvorvidt staten kunne tjene mer penger gjennom skatter og avgifter ved en slik eventuell ordning. Det var altså aldri kommunisert noe omkring helse. Forslaget ble heller aldri vedtatt etter motstand på Stortinget. Likevel er det verdt å merke seg hvilken retning norsk tobakkspolitikk er på vei.

7.2 Forbudstiden 1916-1927

Som nevnt i litteraturgjennomgangen tidligere er det altså vanskelig å snakke om norsk helsepolitisk utvikling uten å kunne ta høyde for internasjonale forhold. Mellom 1916 og 1927 var det som gjerne kalles for forbudstiden et faktum i Norge, noe som må settes i sammenheng med store deler av den vestlige verden som på denne tiden forbød alkoholinnholdene drikkevarer. Myndigheter iakttok alkohol som en vesentlig

utfordring for samfunnet, og forsøker dermed å forme subjektet gjennom en suveren makt-teknologi. Forbudstiden i Norge kan anses å ha hatt sitt utspring fra USA og ”the Volstead Act” som mellom 1920 og 1933 forbød all konsum av alkohol. Uten at jeg vil argumentere for at dette nødvendigvis må ha noen som helst sammenheng er det interessant å vite at lovens far, Andrew Volstead var barn av norske emigranter (Gilbertson 2009: 6).

I Norge var ikke loven like streng som i USA, men all form for brennevin var forbudt mellom 1916 og 1927. Hensikten med loven skal ha vært å redusere kriminalitet, løse sosiale problemer og forbedre folks helse (Fuglum 1995: 114).

Det skal så klart nevnes at alkoholmisbruk muligens fører til en mer utagerende rus enn hva tobakk gjør noe som kan forklare hvorfor det var alkohol som på denne tiden ble ansett for å være den store syndebukken. Det skal også nevnes at tøffe økonomiske tider i Norge på 1800-tallet førte til høyt alkoholmisbruk og den gjennomsnittlige borger drakk mellom 1830-1840 13 liter ren brennevin i året (Vinmonopolet: 2016).

I følge SIRUS (2016: 3.1) var tobakk på denne tiden preget av et moralsk negativt stempel og skriver følgende:

Referencer

RELATEREDE DOKUMENTER

Sammen- ligner vi i stedet på tværs af arbejdssteder, ser vi igen, at medarbejdere på plejehjem og i hjemmeplejen oplever mindre indflydelse på organisatoriske forhold end ansatte

Da vi ønsker at vurdere evidensgrundlaget for progesteron, har vi valgt at inddrage reviewet Vaginal progesterone in women with an asymptomatic sonographic short

Rapporten viser på denne måde, at arbejdet med at bryde de barrierer, børn og unge med handicap møder i forhold til foreningsdeltagelse, involverer flere forskellige parter. Børn

Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of

Og når bogen ikke længere er så centralt placeret, så er litteraturen det heller ikke, fordi det, der kendetegner denne 500-års periode fra, da Gutenberg opfandt tryk- kepressen

Denne argumentationsform betyder, at man skulle kunne finde belæg i Viden og det postmoderne samfund for følgende forhold: At det postmo- derne har bragt næring

Og det er genstan- den for de følgende sider, hvor jeg vil give et eksempel på, hvorledes man har “skabt sig” middelalderskikkelser, der ikke alene har fundet

Gunnar Larsen blev ganske vist få dage efter udnævnelsen bebrejdet af kredsen, at han var indtrådt i en regering med overvægt af partipolitikere, 66 og skønt han som nævnt 25